Hans Olav har bygget en helt unik bil

I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

«Drømmebil» er et begrep som har vidt forskjellig innhold for hver og en av oss. Og som gjerne er forknippet med minner og hendelser fra tidlig i livet.

Noen drømmer blir realisert, andre ikke. Men de slutter ikke å være drømmer - eller drømmebiler - likevel.

Les også: Sciwago - enda en bil som VW aldri bygde selv

For enkelte er det faktisk slik at drømmebilen ikke finnes. At den nettopp er en drøm, drømt sammen med komponenter som man ikke alltid vet hvor bra ville fungert i praksis. Nettopp slike drømmebiler kreves det litt ekstra for å realisere, men enkelte går ikke av veien for NOE når det gjelder det, heller.

Parret to legendariske bilmerker

Vi har følelsen av at det er nettopp en slik bileier vi skal hilse på her. En kar som betegner seg selv som «litt over snittet interessert i bil». Vi mistenker ham også for å være svært beskjeden på egne vegne. Hvorfor vil du forstå når du leser hva han forteller om bilprosjektet sitt lengre ned i denne saken.

Hans Olav har tatt utgangspunkt i en parring av to beslektede bilmerker som nær sagt alltid har fascinert bilentusiaster: En litt slapp VW med tilsvarende heftig motorisering fra Porsche. «Alle» kjenner noen som har hørt om noen som har gjort slike øvelser med voldsomt resultat, men det går år og dag mellom hver gang man faktisk ser et vellykket prosjekt - i hvertfall med skilter.

Les også: Joda, en vaskekte Porsche kan også bli mye råere...

Her har vi en bileier som har gått den lange veien i så måte. Og han er ikke helt fremme ennå - men etter å ha brukt enormt mye tid og penger tilsvarende en flunkende ny familiebil, så er det stort sett bare montering som gjenstår.

Snart på en utstilling nær deg

Snart kan du med andre ord se denne bilen på utstillinger og treff rundt om. Og i mellomtiden kan du lese her om hva som venter deg:

Eier: Hans Olav Strand, (48)

Bosted: Nord Trøndelag.

Litt om meg selv: Litt over snittet interessert av bil.

Bilen: VW 412, 1974-modell.

Hvor lenge har du eid den? Siden 2000.

Hva har du gjort med den? Totalt ombygd med Porsche 911 motor, drivverk, styling og interiør.

Liker best med bilen: Formen på karosseriet.

Liker minst med bilen: Ikke mye deler å oppdrive. Alt som bygges om må lages.

Beste opplevelse med bilen: Dagen den var ferdig lakkert.

Framtidsplaner for bilen: Dra på messer, treff og banekjøring.

Drømmebil: Audi S8.

Litt info om hele ideen bak bygget: Historien starter egentlig så langt tilbake som midt på 80-tallet. En jeg visste om hadde en koksgrå 412 som det satt en sekser i. Husker ikke helt, men enten så var den en 2.4 eller 2.7. Han jobbet som veterinær og var ofte på Oppdal, hvor jeg bodde, på grunn av revepelsproduskjon.

Han ble godt lagt merke til med denne bilen, ikke minst på grunn av lyden. Bilen i seg selv var ikke så spesiell.

Les også: Enkel, sjarmerende og billig - hva med en 2CV?

Jeg har et søskenbarn som drev revefarm, som også hadde bilverksted. Denne bilen var ofte innom og fikk fikset litt her og der. Bilen ble brukt mye og hele året, så det var alltid noe som måtte ordnes.

En av gangene den var på verkstedet fikk jeg tatt en titt på hvordan ting var gjort. Det så forsåvidt ganske enkelt ut.

Det ble tent en liten spire i meg, som liksom aldri helt ville slippe taket, selv om jeg ikke hadde interesse for VW i det hele tatt på denne tiden. Men det var liksom noe annerledes over denne bilen. Økonomien var uansett langt fra et slikt prosjekt på den tiden.

Tiden gikk, og VW-interessen blomstret plutselig opp. Det ble anskaffet en 1303 i hui og hast, men tanken på 412 lå og ulmet hele tiden. Etter en tid kom jeg over en 412 som jeg pusset opp, som ble brukt som bruksbil i flere år. Drømmen var å bygge om denne med sekser.

Fant et strandet prosjekt

Etterhvert kom jeg borti en kar på Hamar som hadde et prosjekt som hadde strandet. Bilen var tatt ut av trafikk i 1984. Den hadde altså gått på veien i bare 10 år, så den var godt bevart med tanke på rust. Det var gjort masse jobb med forsterkninger rundt motoroppheng og de fremre innfestningene til Porsche-kasse var på plass, både til 915 og 930, og det var montert bremser fra 911.

Karroseriet var utrolig pent, og ferdig lakkert i en mørkeblå 3-skikts Porsche-farge. Men han forlangte altfor mye for et rullende chassis uten hjul. Det fulgte med skinninteriør og skjelettet fra et 911-dashboard, men det ble aldri gjort noe mer med dette.

Les også: Corvair 95 Rampside - slik ble det når amerikanerne bygget "VW-buss"

Det gikk et år eller to, så fikk jeg telefon fra en kompis. Han hadde kjøpt en annen 412, og denne her fulgte med på lasset.

Jeg fikk bilen i hus etterhvert. Dette kom litt brått på, men planene begynte så vidt å settes i verk.

Først fikk jeg tak i en 911-motor. Kom over en kar i Grenlands-området som drev med overhaling av Porsche-kasser. Jeg var på utkikk etter ei 930-kasse, og om det var mulighet for annen sluttutveksling. Ville gjerne ha en kasse som kan brukes på en turbo motor med det samme. Helt utrolig så hadde han akkurat fått en slik som hadde blitt erstattet med en G50 kasse. Det kom fra en bil som ble brukt i Porsche cup racing, men han ville ha flere gir.

Clutch fra RÜF Turbo

Denne var nedgiret på 3. og 4. gir. Etter hans opplysninger så skal den stoppe på rundt 260 km/t ved 7.000 rpm, i stedet for rundt 320 som er normalt på disse. Dette er en 1988-modell, som er den siste 930-kasse som ble produsert.

Bruker orginale VW drivaksler, men med Transporter-knuter. De er mye kraftigere. Har laget adaptere til medbringerne på kassa, slik at den mindre boltsirkelen passer. Men skal ta en runde på om det er mulig å få på 930-knuter etterhvert.

Les også: Gromme sportsbiler trenger ikke koste mer enn en Passat

Så gikk turen innom Autotuning for å få tak i clutch. De hadde akkurat fått inn en bil som hadde RÜF Turbo (600HK) clutch som bare hadde vært prøvemontert, og som skulle byttes igjen. Denne så helt ny ut, så jeg spurte aldri hvorfor den skulle byttes. Det jeg ikke visste den gangen var at turboclutch kun passet sammen med 9-boltet veiv. Hjelp, har jeg det, tenkte jeg. Mente det var mange bolter på veiva, men ble i tvil.

Skal godkjennes i to trinn

Måtte ringe hjem og få hjelp til å telle bolter. Puh, det var 9-boltet veiv. De på Autotuning mente at da måtte jeg ha en 3,0 RS eller en 3,0 Turbo veiv. Ikke vet jeg, men 9 bolter var det ihvertfall. Kom hjem og dette passet perfekt sammen.

Bilen skal gjennom Biltilsynet to ganger. Først som sugemotor, og step 2 er twinturbo. Da må bilen ned til Tyskland på en såkalt syklustest, der det testes forskjellige ting.

Fikk lånt noen hjul fra en av fatterns Porscher, og det viste seg at de passet så bra at han ikke fikk tilbake disse med det første. De skulle bare på. Hadde på dette tidspunktet startet dialogen med Biltilsynet om godkjennelse, og fikk positivt svar. Det eneste de måtte ha hjelp til var å vurdere stivheten i kariosseriet. Ellers virket alt greit.

Les også: 23-åring ga nytt liv til sliten gammel Boble

Med disse hjula kunne jeg bruke originale fangere og ikke gjøre noe med hjulbuene. Planen var da bare å sette i gang med montering, og få bilen på veien. Hadde på denne tiden også vært på utkikk etter RÜF 8x17 felger, men disse er kul umulig å få tak i, så jeg hadde slått meg til ro med disse som sto på. En dag ringte de fra Autotuning og sa de hadde fått inn noen hjul som de ikke hadde lagt ut for salg ennå, MEN det var 9 og 10x17. Jeg sa at de får jeg aldri på, men de mente jeg burde ta de med meg hjem og teste, ihvertfall.

Et helt annet prosjekt

For å si det slik: Fra det dagen ble det et helt annet prosjekt. Disse hjula SKAL på, koste hva det koste vil. Da var det bare å finne frem vinkelsliperen og få sveist ut hjulbuene. Men da kunne jeg ikke bruke originalfangere lengre.

Dermed tok jeg turen til Autotuning og gikk amok på bruktlageret deres. Kom hjem med et lass av deler til 911. G-modellen har støtfanger som er litt smålik VW sine, med gummlist i midten og blinklys i frontfangeren. De er også litt tykkere, som jeg syntes kanskje ville passe fint. Da startet en laaaaang prosess med sveising, som jeg ikke er noen racer på, men man må ikke gi seg. Øvelse gjør mester.

Les også: Klassisk Fiat er både butikk og fremkomstmiddel

Kom på en dag at den burde hete «612 RS». En VW «Type 6». Porsche hadde jo et samarbeid med VW når det gjaldt 914 og Type 3 B32, så jeg tenkte at dette kunne godt ha vært en konseptbil som burde vært satt i produskjon. Planen er at den ikke skal være for vulgær, men sånn passe rampete slik at den godt kunne vært produsert.

Klassisk Porsche-farge

Så begynte tankene å rulle om fargevalg, i og med at bilen var plukket helt ned etter all tilpasning.

Jeg var opptatt av å velge en farge som fantes midt på 1970-tallet, da hensikten med hele prosjektet har blitt at den kunne vært produsert slik. Da blir det litt feil med «moderne» farger.

Jeg likte veldig godt den blå som bilen hadde fra før, men lakkereren ville ha fjernet absolutt alt av gammel lakk og grunning. Original grunning lot vi være de plassene det lot seg gjøre, og da var det også kurant å bytte farge. Derfor ble det rett og slett valgt rød farge - vanlig Porsche-rød.

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: Rallycross med veteranbil - joda, det går faktisk an!

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Hans Olav om? Bruk kommentarfeltet under!