Bevegelsene til Ciro Immobile vil være til stort hodebry for den norske landslagssjefen frem til (og med) tirsdag, skriver Tor-Kristian Karlsen. AFP PHOTO / ALBERTO PIZZOLI
Bevegelsene til Ciro Immobile vil være til stort hodebry for den norske landslagssjefen frem til (og med) tirsdag, skriver Tor-Kristian Karlsen. AFP PHOTO / ALBERTO PIZZOLI

– Bevegelsene hans vil skape hodebry for Høgmo

Tor-Kristian Karlsen har analysert Italia før Norge-kampen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se alt av engelsk fotball
direkte — Klikk her

Italia slo Nederland 2-0 i den siste vennskapskampen før kvalik-alvoret starter på Ullevaal neste uke.

Selv om kampen ble preget av at Bruno Martins Indis tidlige utvisning for gjestene, kan Antonio Conte trekke flere positive aspekter fra hans debut som landslagstrener.

Italia stilte opp slik mot Nederland: (3-5-2) Sirigu; Ranocchia, Bonucci, Astori; Darmian (72’ Candreva), Marchisio (63’ Verratti), De Rossi (67’ Parolo), Giaccherini, De Sciglio (67’ Pasqual); Zaza (72’ Destro), Immobile (76’ Giovinco).

Spesielt angrepsduoen i 3-5-2-systemet, Ciro Immobile og debutanten, Simone Zaza, imponerte med fine kombinasjoner og innarbeidede bevegelser. Borussia Dortmund-spissen, Immobile, åpnet scoringskontoen allerede i det tredje minutt da han kaldt avsluttet fra en glimrende langpasning av stopper Leonardo Bonucci. Mål nummer to kom fra straffemerket etter at spissmakker Simone Zaza ble holdt i straffefeltet, og Daniele De Rossi satte ballen i mål fra elleve meter.

I det nybakte angrepspartnerskapet opererte Zaza som den klassiske midtspissen; sterk som møtespiss, ofte på forskudd mot de nederlandske stopperne, våken, alltid på søken etter ball og oppspill. Dessuten bød han på finesser – blant annet en vakker ”brystet” pasning til Immobile – og en velutviklet radar som hele tiden fanget opp hvor Immobile befant seg. Det er lenge siden Italia har opplevd en slik debutprestasjon – nå spekuleres det om 23-åringen, som ble solgt fra Juventus (uten å noen gang ha spilt for Torino-klubben) til Sassuolo for 7.5 millioner euro denne sommeren, skal få beholde plassen mot Norge.

Immobile blir nok utvilsomt å finne i startoppstillingen mot Norge. Etter et noe skuffende VM fikk fjorårets Serie A-toppscorer det absolutte gjennombruddet i landslagstrøya i går. Frisk, hurtig og full av energi kombinerte han intelligent med Zaza. En kompakt angriper – som lenge har vært ansett blant landets største talenter siden han ledet Juventus til seier i den prestisjetunge Viareggio-turneringen i 2009 – er i fenomenal fysisk forfatning og strutter av selvtillit. Bevegelsene til Immobile vil være til stort hodebry for den norske landslagssjefen frem til (og med) tirsdag.

Utover den interessante overraskelsen som var samspillet mellom Zaza og Immobile, fremsto Italia også generelt trygge i den nye formasjonen til Antonio Conte. At Daniele De Rossi cruiset sikkert i Pirlo-rollen vil ikke overraske noen som helst, men også indreløperne Marchisio, og overraskelsen i start 11-eren, Giaccherini, var friske. Spesielt sistnevnte mer bidragsytende offensivt enn disiplinerte Marchisio.

Andrea Ranocchia. Foto: Scanpix
Andrea Ranocchia. Foto: Scanpix

Defensivt ble ikke Italia satt på de store prøvene (som følge av den tidlige utvisningen) og derfor er det spesielt vanskelig å vurdere vingbackene, Darmian og De Sciglio. Det er kanskje noe overraskende at Conte gikk for to definerte (4-4-2) back-typer som vingbacker/«kanter». For i Juventus vekslet han ofte en mer defensivt orientert vingback på den ene siden med en «kanttype» på motsatt. Men mye tyder på at paret som startet i går også vil starte i Oslo. Skjønt Darmian og De Sciglio er offensive backtyper som er flinke til å komme til innlegg, vil Italia muligens miste noe «kvalitet» i oppbygningsfasen på sidene mot Norge ettersom dette er to veldig «klassiske» kanttyper som elsker krittet og mye heller går for overlapp i søken mot innlegg enn å bidra i lengre trekk.

Samspillet i den bakre treeren virket også solid. Bonucci, den mest spillende av trioen bak, briljerte med flere fine langpasninger og er mannen som norske angripere må sette under press når italienerne spiller opp fra det bakerste leddet. Selv om det ikke ble testet spesielt i går, mistenker jeg at både Astori og Ranocchia ville hatt full hyre om Robben hadde spilt for Nederland i Bari. Spesielt hengslete Ranocchia mangler tempo på de første meterne. Om Norge mestrer å komme til en-mot-en-situasjoner på siden til Ranocchia – forutsatt at samme trio starter – kan dette være et mulig svakt punkt for italienerne.

Daniele De Rossi. (AP Photo/Gregorio Borgia)
Daniele De Rossi. (AP Photo/Gregorio Borgia)

Det vil selvsagt ta måneder før azzurri bærer et tydelig preg av Antonio Contes fotballfilosofi, men gårsdagen viste bruddstykker av hva man kan forvente kollektivt av «nye Italia»; et lag som er aggressivt i presset uten ball og som holder høyt tempo med ball. Taktisk har også Conte på kort tid klart å effektivt innprente noen offensive mekanismer som kom til syne: en kompatibel angrepsduo med komplementære ferdigheter, pluss et hurtig flankespill med kanter som ofte kom til innlegg.

Men kanskje viktigst for de blå: kampen i går kveld ble akkurat den nystarten som landet trengte etter den forferdelige opplevelsen i Brasil. Seieren over VM-semifinalisten gir ny glød og man har inntrykk av at prosjektet til Conte har gitt spillere og folk ny tro på landslaget. Denne entusiasmen kunne selvfølgelig helst kommet etter kampen på tirsdag. Norge ville vært langt mer tjent med å møte italienere som fortsatt slet med post VM-depresjoner enn en gjeng full av selvtillit. Seieren over Nederland kan ha vært lykkepillen de trengte.