Datteren Nancy (28) dokumenterte moren og farens hverdag med kreft

Da begge foreldrene fikk kreftdiagnosen begynte datteren å ta bilder –  nå får prosjektet oppmerksomhet verden over.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Bildene dokumenterer smerten og utfordringene ved behandlingen, men også deres mot i møte med døden, sier Nancy Borowick (28) fra New York til TV 2.

Hennes mor Laurel hadde blitt diagnostisert med brystkreft for tredje gang, da plutselig hennes far Howie ble rammet av kreft i bukspyttkjertelen. 

2013 ble året hvor Nancys foreldre sammen måtte erfare hvordan sykdommen påvirket hverdagen. Dette bestemte datteren seg for at hun ville dokumentere.

Se bildene i videoen øverst

– Med medfølelse og respekt, forsøker jeg å fange hele spekteret av deres erfaringer – fra dagliglivet de delte som mann og kone, til den skiftende dynamikken som pasient og omsorgsperson. 

Fra begynnelse til slutt

Nancy forteller at det å fotografere sin egen familie og sitt eget liv har vært en av de største utfordringene hun noen sinne har møtt.

– Dette til tross for at tilgangen på de jeg skulle fotografere var ubegrenset, sier hun.

Det var vanskelig å sjonglere rollene både som fotograf, datter og omsorgsperson, men når hun ser tilbake føler hun at hun har vokst mye på erfaringer.

I bildene ser man hvordan Laurel og Howie deler mange lykkelige stunder mens de begge er syke. På Nancys bryllupsdag fikk begge foreldrene følge henne til alteret.

EKTEPAR: Nancy forteller at bildene også viser foreldrenes kjærlighet for hverandre. Foto: Nancy Borowick
EKTEPAR: Nancy forteller at bildene også viser foreldrenes kjærlighet for hverandre. Foto: Nancy Borowick

I desember 2013 døde faren. Også dette er dokumentert gjennom fotografiene. 

Tar ingenting for gitt

Kreft har gitt familien hennes en brutal, men verdifull lærepenge: de har blitt bevisste på tid.

– Min mor hadde slåss mot sykdommen i nesten 20 år, og som familie har vi ikke tatt noen av disse årene for gitt. Faren min hadde kun ett år med sin sykdom. Når han fikk diagnosen visste vi at vi hadde kort tid igjen sammen, sier Nancy.

Ved å fotografere dem føler hun at hun har fanget deres historie og deres essens, og at de slik kan huske de gode og de dårlige stundene, såvel som de tåpelige og de triste. Nancy føler at hun gjennom prosjektet har udødeliggjort foreldrene, deres styrke i møte med sykdommen, og deres kjærlighet for hverandre.

LYKKELIGE STUNDER: Selv om temaet er seriøst, viser mange av bildene lekne øyeblikk. Foto: Nancy Bowowick
LYKKELIGE STUNDER: Selv om temaet er seriøst, viser mange av bildene lekne øyeblikk. Foto: Nancy Bowowick

Responsen på bildeserien har vært overveldende, forteller hun. Mennesker fra hele verden har tatt kontakt for å dele sine følelser knyttet til prosjektet og for å dele sine personlige historier.

– Temaene kreft og familie er ganske universelt, sier hun. 

Se flere bilder av Nancy Borowick på hennes hjemmeside

– Bør ikke forties

Borowick får støtte fra Kreftforeningen i Norge, som mener åpenhet kan bidra til å fjerne tabuer og mystikk rundt det å være alvorlig syk.

– Alvorlig sykdom og død bør ikke forties eller gjemmes bort. Åpenhet skaper oppmerksomhet og engasjement. Åpenhet kan også gjøre det enklere for de rundt deg å gi støtte. Å snakke om tanker og følelser rundt en sykdom kan bidra til at vi våger å vise omsorg og å strekke ut en hånd, sier Erik Vigander i Kreforeningen til TV 2.

SAMMEN: Mange sider ved kreftsykdommen taklet foreldrene side om side. Foto: Nancy Borowick
SAMMEN: Mange sider ved kreftsykdommen taklet foreldrene side om side. Foto: Nancy Borowick

Dette kan være gjennom Internett, blogger eller sosiale medier - eller gjennom fotografier eller andre kunstneriske uttrykk, forklarer han.

– 30.000 får kreft i Norge hvert år og selv om to av tre nå overlever er det en skremmende sykdom som alle har et forhold til. Alle kjenner noen som er rammet. Derfor er åpenhet rundt kreft bra, sier Vigander.

De aller fleste som deler opplever at det er positivt, ifølge Vilander.

– Samtidig må det ikke bli en ny gullstandard at hvis du ikke står fram åpent, er du ikke er en verdig kreftpasient. Man må respektere at noen ønsker å være privat.

Livet fortsetter

For Nancy og familien er kreft fortsatt en del av hverdagen, og prosjektet vil derfor fortsette. Mens det første kapittelet handlet foreldrene hennes, planlegger hun nå å dokumentere hvordan livet går videre for moren, for resten av familien og for henne selv.

STØTTE: Etter at faren døde, fortsetter moren Laurel kampen uten ektemannen. Foto: Nancy Borowick
STØTTE: Etter at faren døde, fortsetter moren Laurel kampen uten ektemannen. Foto: Nancy Borowick

– Nå som en 59 år gammel enke, sørger moren min over tapet av faren min, samtidig som hun skal takle sitt eget liv og sykdom. I bildene mine vil jeg se på hvordan hun fortsetter å leve fra dag til dag, ved å vektlegge hennes styrke og hennes støttenettverk; sine barn, sier Nancy.

En kreftdiagnose påvirker hele familien, også de som ikke er syke, og selv om deres situasjon er unik mener hun historien deres er universell og at den allerede har rørt ved mange.

Samtidig håper hun at bildene hennes kan bidra til økt støtte til kreftforskning. Svigerbroren hennes Paul Flach skal løpe maraton for sin egen og for Nancys far, som begge døde som følge av kreft. Familien har derfor opprettet en egen side for donasjoner, som du kan besøke ved å klikke her.