Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I sin ukentlige spalte i Gudbrandsdølen Dagningen skriver i dag sokneprest i Lom, Einar Gelius, om kronprinsparet. 

– De river ned mystikken

Gelius mener at kronprins Haakon og Mette Marit har en helt annen stil en kongeparet, og anklager paret for å rive ned mystikken og overhøyheten rundt kongefamilien. 

– I sin iver etter å folkeliggjøre kongehuset, er de i ferd med å alminneliggjøre kongefamilien på en slik måte at stadig flere mister troen på kongedømmet, skriver Gelius. 

TV 2s kongehusekspert, Kjell Arne Totland synes Gelius' kronikk er interessant, men at han tar feil når han anklager kronprinsparet for overdreven folkelighet. 

–- Jeg synes Gelius har flere interessante synspunkter og observasjoner underveis i sin kronikk. Både om kronprinsparets omgangskrets, interessefelt og måten de møter kritikk på, sier Totland og fortsetter: 

– Jeg mener imidlertid at han ikke treffer helt med sin kritikk av deres angivelige overdrevne folkelighet og manglende mystikk. Det er jo ikke lenge siden Dagbladet slo stort opp at de ikke var folkelige nok. Blant annet med henvisning til deres skolevalg for barna. Det kan jammen ikke være lett å finne den rette balansen i et egalitært samfunn som det norske.

Feil strategi

I sin kronikk trekker Gelius fram nettopp det han kaller overdreven folkelighet for å forklare hvorfor oppslutningen om monarkiet faller. 

– Kronprinsparets nye hoff er en samling av norske (og til dels utenlandske) kjendiser som skal få kongefamilien til å bli mer «alminnelig». Men alle forsøkene på å gjøre kongehuset mer hipt og kult, fører ikke til noe annet enn at oppslutningen om monarkiet synker, skriver Gelius. 

Kronprinsparet fikk massiv kritikk da de tidligere i sommer offentliggjorde at de flytter barna sine over til privatskoler. Signalene det sender bekymrer Totland mer enn deres påståtte overdrevne folkelighet. 

– Selv tror jeg kanskje det er et større problem for kronprinsparet at det til tider virker som de selv og deres rådgivere ikke i tilstrekkelig grad tenker på - og er opptatt av - signaleffekten av sine handlinger og de valg de foretar, sier Totland.