Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Rekkeviddeangst har blitt et ny-ord i det norske språket etter at elbilene for alvor gjorde sitt inntog.

Elbiler har generelt vesentlig kortere rekkevidde enn biler som går på bensin og diesel. Og pusher man  grensene litt og forsøker å hente ut maksimalt antall kilometer fra batteriene - da kan fort den berømmelige rekkeviddeangsten komme snikende.

Selv om mange elbiler kan hurtiglades, tar det mye lenger tid å gjøre det, enn bare å fylle tanken med fossilt drivstoff på bensinstasjonen.

Så billig kan du få alle elbil-fordelene

Stående i veikanten

Men i praksis er problemet tydeligvis ikke veldig stort. En ny stor spørreundersøkelse fra Norsk Elbilforening viser nemlig at ikke mer enn 10 prosent av respondentene har opplevd å bli stående i veikanten med tomt batteri.

27 prosent svarer at de en eller flere ganger har vært nære på å gå tomme - mens så mye som 63 prosent svarer "nei" på spørsmålet om de noen gang har kjørt tom for strøm.

Mange kjører langt

- Selv om det selvsagt oppleves som kjedelig for dem det gjelder, er dette et lavt tall. Generelt ser vi at elbilister raskt blir flinke til å disponere strømmen de har til rådighet i sin elbil, og med flere hurtiglademuligheter blir det også stadig enklere å planlegge lengre turer, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk Elbilforening - i en pressemelding.

Hva så med kjørelengden? Jo, nesten to av ti elbilister oppgir at de kjører mellom 20.000 og 30.000 kilometer årlig med elbilen sin, mens fem prosent kjører mer enn 30.000. Flest elbilister finner vi imidlertid i intervallene 8.000-12.000 kilometer (25 prosent) og 12.000-16.000 kilometer (24 prosent).

- At halvparten befinner seg i disse to intervallene stemmer godt med at de færreste kjører mer enn 40-60 kilometer daglig. Tallene viser også at elbilen i dag dekker folks bilbehov på en god måte, kommenterer Bu.

Elbil med et hav av plass - sjekk denne:

Kjører kun elbil

På spørsmålet «hvor mye mer eller mindre kjører du vanlig bil etter du kjøpte elbil», svarer  over halvparten at de enten kjører 75 eller 100 prosent mindre fossilt. For bare 21 prosent er situasjonen uendret.

- Dette viser at elbilen er blitt det foretrukne fremkomstmiddelet i husholdninger som har tilgang til flere biler, i tillegg til at mange kun kjører elbil. Når stadig flere gjør positive erfaringer med elbil, vil det lette utfasingen av vanlige biler over tid, sier Bu.

Betale for lading

Norsk Elbilforening har også undersøkt hvordan det er med betalingsviljen for offentlig lading. På spørsmålet «kunne du tenke deg å betale en avgift på kommunale ladeplasser om inntekten gikk uavkortet til utbygging av flere ladeplasser», svarte 64 prosent at det kunne være aktuelt. 16 prosent svarte nei, mens de siste 20 prosentene valgte «vet ikke».

- Vi tar dette som et tegn på at norske elbilister ønsker å bidra til fellesskapet og bedre tilrettelegging for elbil. Men jeg vil understreke at premisset for svarene er at avgiften faktisk går til å sette opp flere ladestolper, sier Christina Bu.

Derfor er det full stopp på Tesla-fabrikken

Hundrelapp for fullading

De fleste er vant til at strømmen hjemme koster omtrent én krone pr. kilowattime (kWh), og oppfatter det som en gunstig pris målt mot fossile drivstoff. Samtidig er betalingsviljen for tilgang til offentlige ladestasjoner med raskere lading relativt lav. 23 prosent sier seg villige til å betale det samme som hjemme, mens 35 prosent mener en dobling - 2 kr/kwh - er greit.

17 prosent aksepterer 3 kroner pr. kWh, som er realistisk for semihurtig og hurtig lading i dagens marked. På fire og fem kroner faller betalingsviljen betydelig, mens 15 prosent ikke vet. (4-5 kroner pr. kWh vil tilsvare 80-100 kroner for fullading av en Nissan LEAF).

Spørreundersøkelsen til Norsk Elbilforening ble for øvrig gjennomført i juni. 3.405 medlemmer avga svar. 

LES OGSÅ: VI kan få et prisras på elbil