Det er ikke mye luksusfølelse igjen i Sonataen etter over 10 år og 350.000 kilometer. Ikke mye annet, heller. Men moro kan man ha det, understreker eieren. Foto: Privat
Det er ikke mye luksusfølelse igjen i Sonataen etter over 10 år og 350.000 kilometer. Ikke mye annet, heller. Men moro kan man ha det, understreker eieren. Foto: Privat

– Utfordringen var å få bilen så harry som mulig...

Det synes vi Terje har lyktes med. Hva synes du?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
annonse
Laster inn forumet...

I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

Det finnes ting som er enklere enn det å være et nytt bilmerke på det norske markedet. Mye enklere, vil vi tippe.

Det viste seg blant annet da Hyundai dukket opp helt i starten av 1990-tallet. Ikke bare var det et nytt merke, det var et merke fra Sør-Korea, et land vi hadde hørt forholdsvis lite til i bilsammenheng så langt.

Les også: Hyundaien skulle bli en billig bruktbil. Det ble ikke helt slik...

Fikk imponerende fotfeste i Norge

De fleste, uansett forutsetninger, var rimelig sikre på at dette ikke var mye å ha, og at det hele ville bli en flopp. Ganske snart dukket det opp rykter om bærebroer som nærmest skulle ha rustet tvers av i løpet av en litt lang formiddag, og det var i sannhetens navn også noen reelle eksempler på at vi ikke akkurat snakket om «Mercedes-kvalitet».

Så var da også de første modellene Hyundai satset på i Norge i den minste og absolutt rimeligste enden av skalaen. Spesielt var det lille Accent som skulle rydde vei for en bredere satsing etterhvert, og med tiden ble det lengre og lengre mellom skremselshistoriene.

Men da bilen på disse bildene kom på markedet var det nok igjen en god del som trodde at koreanerne virkelig hadde tatt seg vann over hodet. Sonata var en stor bil, på størrelse med A6, 940, Omega og mange andre, og ikke minst hadde den god plass innvendig.

Satset optimistisk i krevende næring

Det fortrinnet gjorde sammen med lav pris og en enorm satsing på service-siden at modellen ganske raskt kom inn i mange taxi-eieres garasjer - og dermed både av yrkesgruppen selv og alle deres kunder ble sammenlignet ganske nådeløst med Mercedes E-klasse.

Les også: Denne taxien er - også - litt utenom det vanlige...

Det var en sammenligning som man nok ikke hadde drømt om, eller på noen måte konstruert bilen for, hjemme i Sør-Korea. Og om den norske importøren hadde et mål om å gjøre utstrakt yrkesbruk til et argument for å styrke merkets status, slik Mercedes har fått til, så var vel det kanskje litt i overkant optimistisk.

Slik så den litt trøtte bilen ut da Terje fikk tak i den. For noe rundt vrakpant, med årsavgiften betalt og EU-godkjenningen i orden. Foto: Privat
Slik så den litt trøtte bilen ut da Terje fikk tak i den. For noe rundt vrakpant, med årsavgiften betalt og EU-godkjenningen i orden. Foto: Privat

Men Sonataene gjorde tjenesten med taxiskilt på taket, i hvertfall en stund. De fleste holdt sine tilmålte år i tjenesten, selv om bruktverdien etterpå neppe var noe særlig å skryte av. Man kom frem, selv om lydnivå og synlig slitasje viste seg selv for den mest uinteresserte baksetepassasjer på et tidligere tidspunkt enn i de dyrere taxibilene.

Kan være kupp på bruktmarkedet

Store sedaner er ikke det bruktmarkedet i Norge skriker høyest etter. I hvertfall ikke dersom de er produsert av noen andre enn de tre såkalte premium-produsentene i Tyskland. Dermed kan man gjøre et kupp om man finner en fin, gammel Sonata i dag, selv om det begynner å bli noen år siden de ble solgt i særlig antall.

Finner man en gammel taxikjørt Sonata, slik vi mistenker at bilen på bildene er ut fra kilometerstanden som eieren nevner, er man helt klart i en gunstig forhandlingsposisjon. Så får man se om det er nok igjen av bilen til at det i det hele tatt er bryet verdt å dra den med hjem.

Det kan det imidlertid være om man har en helt spesiell plan for bilen - slik du vel allerede har gjettet ut fra bildene at eieren av denne bilen hadde…

Les også: Dette er de tre beste SUVene - mener eierne selv, i hvertfall

Eier: Terje Rønningsbakken, (23)

Bosted: Bamble.

Litt om meg selv: Er vel det som kan kalles en litt gammeldags råner som har noe fartstid opp og ned gata på Notodden og Bø i telemark. Hadde aldri noe utpreget harrybil, så nå fant jeg ut at det var på tide.

Bilen: Hyundai Sonata, 2000-modell.

«Dauere enn en påkjørt grevling»

Hvor lenge har du eid den? Siden påske.

Les også: Nå er selve standard-taxien, Mercedes W124, blitt veteranbil!

Hva har du gjort med den? Alt for å få den «harryest mulig»…

Liker best med bilen: De nydelige skinnsetene og cruise controlen.

Liker minst med bilen: At den har gått 350.000 km og er dauere enn en påkjørt grevling.

Beste opplevelse med bilen: Ingen overhodet.

Fremtidsplaner for bilen: Bygge bilcrossbil av den.

Drømmebil: Volvo V70R og Saab 9-3 Viggen.

Annet: I sin tid en bil som konkurrerte mot Toyota Camry og Nissan Maxima. Dette var Asias svar på en luksusbil, selv om den etter 10 år ikke akkurat gir mye inntrykk av det.

Forårsaker krampelatter

Syntes denne bilen passet bra til harryemne da den kostet rundt vrakpant med årsavgift betalt og EU-godkjent. Folk sier man må ha en dyr og spesiell bil for at folk skal legge merke til bilen. Vel denne bilen har kostet meg under 8.000 kroner, og jeg kan si med en gang at samtlige snur seg og trekker på smilebånda når denne kommer.

Bilen starter alltid diskusjoner og blir ofte tatt bilder av. Kan også si at jeg har sett flere folk som ikke klarer og stå på beina etterpå på grunn av at de ler så de har krampe. Men én ting skal den ha; bilen har sjel og er et samlingspunkt.

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: Plutselig ble alle Hyundai Sonataene borte. Hvorfor?

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Terje om? Bruk kommentarfeltet under!