Martin (17) kjøpte denne grombilen alt som 13-åring!

I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

En gang i tiden, for ikke lenge siden, var en romslig familiebil ensbetydende med en stor sedan. Fem seter, seks hvis det var en sjelden utgave med sofa foran. Hadde du flere barn enn du kunne frakte sikkert i en slik, så fraktet du dem gjerne litt mindre sikkert - trengt sammen i baksetet.

Før flerbruksbilens tid

For «flerbruksbiler» fantes nesten bare i form av Transiter og Transportere med en hel haug seterader, og få familier var villige til å kjøpe en slik minibuss for å transportere seg og sine.

Les også: En helt vanlig familiebil koster deg 100.000 kroner i året

Det sømmet seg rett og slett ikke, nesten uansett hvor mange barn man hadde. En familiebil skulle ikke se ut som en formloff, en stasjonsvogn med et par ekstra seter bakerst var det eneste alternativet.

Nå var det sikkert ikke bare estetiske hensyn som gjorde at store familier den gangen valgte biler som Ford Granada. Ei heller kun det faktum at S-Max og Galaxy ikke fantes ennå. Litt begge deler, kanskje. For selv om vi i dag kjøper flerbruksbiler som aldri før, er det lett å innrømme at det er vakrere linjer over bilen på disse bildene enn det er på mange av toppselgerne i dag.

Storselger og luksusbil - i ett

Så var også Granada en toppmodell, som dog skulle favne et bredt publikum hos en produsent som ikke var ansett som helt «premium» - selv om det begrepet heller ikke fantes.

Les også: Timmis Opel Rekord er en av få som har overlevd rusten

Hovedkonkurrent Opel hadde en annen strategi - de hadde Rekord som brød-og-smør-bilen for hvermannsen, med en litt oppjazzet versjon kalt Commodore for de mer velstående, og hele tre forskjellige versjoner av en enda større bil med klart amerikansk preg for samfunnstoppene.

Ford Granada skulle derimot være oppnåelig for de fleste, og samtidig friste de mest krevende bilkundene. Dermed fikk vi versjoner fra en helt ribbet 1,7-liter med spartansk preg, og opp til 3-liters V6-utgaver med luksuriøst interiør, eksteriør og bensinforbruk.

Litt amerikansk inspirasjon

Og det funket. Ford solgte Granada som bare det, på samme måte som Opel også solgte store mengder av sine Rekorder og Commodorer. De hadde det til felles at de var tradisjonelt bygget, gjerne lånte litt «pondus» og designelementer fra sine konsernsøstre og -brødre over i USA, og dermed gikk rett i den norske folkesjelen som biler det var lett å leve med, og lett å bli glad i.

Som vi tidligere har vært inne på i denne spalten ga det en popularitet som varte - og som varer fremdeles. I så sterk grad at det i dag finnes Granada-entusiaster som er født lenge etter at disse bilene forsvant fra bilbutikkene, og ble stadig sjeldnere også som godt brukte bruktbiler.

Les også: Den har rundet 60 år på markedet - kjenner du den igjen?

For Granada skaper gode følelser fremdeles, slik den har gjort hele tiden. Dermed ble modellen også tidlig et eget miljø og en egen klubb av hengivne entusiaster til del. En klubb der vi tipper at en del av de eldre medlemmene - de som kanskje selv kjøpte Granada som nybil en gang i tiden - var litt spente på hva som skulle skje når de begynte å bli voksne.

En "hit" blant ungdommen

Det hadde de ingen grunn til å frykte. Interessen rundt og kunnskapen om disse bilene bæres videre av ungdommen. Og det er ikke bare fordi det er bakhjulsdrevne, motorsterke biler som er lette å drifte med. Ofte ser vi at gamle originalbiler av etterhvert ganske sjelden type gis full overhaling av unge eiere - gjerne slike biler, og slike eiere, som vi her ser et eksempel på.

Eieren av denne tidlige Mark I-versjonen er nemlig så ung at han ikke har førerkort ennå, men Granada skal det altså være. Og vi forstår det er stas når han har fått tak i en luksuriøs GXL-versjon som dessuten har den store 3-litersmotoren - en bil som altså var noe av det ypperste en Granada-kjøper kunne velge den gangen.

En bil som altså vekker gode minner og anerkjennende smil hos folk som ser den i dag. Det blir spennende å se om det samme skjer med dagens flerbruksbiler 30 år etter at de går ut av produksjon - og om de da vil ha appell til ungdommer på 17 og 18.

Hatt den siden han var 13 år gammel!

I mellomtiden vet vi i hvertfall at vi har mange fine Granadaer fremdeles i Norge - og et stort miljø som tar vare på dem.

Les også: Denne Ford-favoritten er bygget med inspirasjon fra et fly!

Eier: Martin Solberg, (17).

Bosted: Norheimsund.

Litt om meg selv: Framtidlig anleggsmaskinrepratør.

Bilen: Ford Granada 3.0 GXL, 1974-modell.

Hvor lenge har du eid den? Jeg har hatt den i 4 år.

Hva har du gjort med den? Jeg har bygget stereo, byttet til nyere seter foran med nakkestøtter, og satt inn lett sotede ruter. Dessuten har jeg satt på nye felger og bakrutesjalusi.

Sliter med rust som dukker opp

Liker best med bilen: Alt.

Liker minst med bilen: Rusten som kryper frem her og der.

Beste opplevelse med bilen: Det var da jeg kunne øvelseskjøre med den for første gang!

Framtidsplaner for bilen: Jeg skal ta all rusten og lakkere den på nytt.

Drømmebil: Chevy!

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: Granada med V8? Joda, her er spesialmodellen få kjenner til:

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Martin om? Bruk kommentarfeltet under!