43 år gammel, svært lite kjørt - og med beskyttelsesplastikken intakt på dørsidene. Her kan du kjøpe en nesten "ny", 43 år gammel Mazda! Foto: Finn.no
43 år gammel, svært lite kjørt - og med beskyttelsesplastikken intakt på dørsidene. Her kan du kjøpe en nesten "ny", 43 år gammel Mazda! Foto: Finn.no

Unik mulighet: Her sitter plasten fortsatt på – etter 43 år!

En "nyere", gammel Mazda skal du lete godt for å finne...

annonse
Laster inn forumet...

Det slutter aldri å overraske oss når vi en sjelden gang ser gamle biler der plastikken fremdeles sitter på og beskytter deler av interiøret, slik den gjorde da bilen kom til butikken fra fabrikken. Selv om det er gøy å se, er det litt trist også:

Spesielt når bilen har blitt gammel og grå, og sikkert har byttet eiere flere ganger. Da har altså de som betalte dyrt for den da den var ny, valgt å ikke nyte den fullt ut for i stedet å «spare» på den - og de som kom etterpå bryr seg kanskje ikke om det i det hele tatt.

Les også: Hva er egentlig verst for en bil - alder eller kilometer?

Her har vi et slikt tilfelle - med den åpenbare, og gledelige, forskjellen at her har riktignok bilens første eier nektet seg selv å ta «hele» bilen i bruk - men i det minste gjort det på en slik måte at bilen blir noe aldeles spesielt å overta for neste eier.

Faksimile: Finn.no
Faksimile: Finn.no

Et virkelig sjeldent tilfelle

Mazdaen på bildene har nemlig vært hos samme eier frem til nå, etter at den fikk sine VD-skilter et sted i Trøndelag i 1971. Nå har den kommet til Stavanger, der den er annonsert til salgs på finn.no for 49.000 kroner. Sikkert en god del mer enn den kostet da den var ny «forrige gang» i 1971, men så ser den jammen ut til å være omtrent akkurat like fin den dag i dag.

Se annonsen her:

Også de delene av bilen som ikke har hatt beskyttelsesplasten sittende på seg i alle disse årene…

Kilometerstanden viser at bilen i snitt har gått langt under 100 mil per år, og da er det forståelig at det har vært praktisk mulig å få plastikken på dørsidene til å unnlate å ramle av av seg selv. Den er stram og fin, og gjør at man kan få følelsen av å titte rett inn i en nybil som ikke er klargjort for salg ennå.

Dette ser man ikke ofte - at eier nummer to etter over 40 år kan bli den som får berøre dørtrekkene for første gang. Foto: Finn.no
Dette ser man ikke ofte - at eier nummer to etter over 40 år kan bli den som får berøre dørtrekkene for første gang. Foto: Finn.no

Beholdt plastikken på dørsidene

Vi antar at første eier må ha vært en svært pedantisk anlagt bileier, som nødvendigvis må ha gitt forhandleren beskjed om å la beskyttelsesplasten sitte - hvis ikke er det vel en av de første tingene en bilklargjører ville flekket vekk. Når bilen for øvrig ser så strøken ut, og kilometerstanden er så ekstremt lav, blir dette selve prikken over i´en på det som allerede i utgangspunktet er en uhyre sjelden bil i dag.

Les også: Japansk bildesign - forstå det den som kan...

For her er vi ved det som gjør det svært forståelig at bilen nok er dyrere i dag enn da den var ny. For den gangen kunne man tross alt gå i butikken og kjøpe seg en slik bil - i dag er det ikke mange igjen.

En hjulkapsel ser ut til å ha forsvunnet i løpet av årene. Akkurat den blir nok ikke den enkleste å finne, tipper vi. Foto: Finn.no
En hjulkapsel ser ut til å ha forsvunnet i løpet av årene. Akkurat den blir nok ikke den enkleste å finne, tipper vi. Foto: Finn.no

Det til tross for at disse solgte ganske bra. De japanske merkene var fremdeles svært ferske på markedet, men begynte å få godt rykte på seg. Og Mazdas 1500-utgave, som senere også fikk selskap av en likt utseende men bedre motorisert 1800-utgave, hadde noe som skilte dem fra mange av de andre japanerne:

Mens de fleste konkurrentene sto for designet selv, og dermed bragte litt uvant asiatisk designtradisjon inn på det ganske konservative markedet i Norge, valgte Mazda å få hjelp fra Italia.

Lett og spenstig design

Design-guruen Giorgetto Giugiaro - kanskje det eneste navnet i historien vi aldri har klart å skrive riktig på første forsøk - tok seg av det, noe som førte til at den vaskekte japaneren så svært lett og spenstig ut.

Italiensk stil med lange linjer og lite krimskrams bidro til det, selv om Giugiaro måtte tåle å høre at den lignet mistenkelig mye på både BMWs sedaner fra 1960-tallet og en hel rekke italienere. Her hjemme - og også på en del av de andre, nye eksportmarkedene til Mazda - var imidlertid ikke folk så opptatt av det. Kunne de få en pen bil med god kvalitet til en hyggelig pris, var det grunn god nok til å handle.

Les også: Her er nok en japaner som nok innerst inne ønsket å være en BMW

Om de var vanlige i trafikken utover på 1970-tallet, så forsvant de fort igjen. Grunnen var nok at rusten tok dem, noe som dog også plaget mange av konkurrentene - og dermed ikke ødela altfor mye for hverken Mazda eller de øvrige japanerne.

La grunnlaget for senere suksesser

Etterfølgeren, velkjente Mazda 929, ble en enda større suksess, om vi skal måle etter antall biler vi kan huske at vi så i trafikken den gangen. Og mye av grunnen til det var nok det grunnlaget 1500- og 1800-modellene hadde lagt, selv om deres italienske linjer ikke ble videreført på arvtagerne.

Nå går det lang tid mellom hver gang vi ser en slik bil. Og en som har gått under 40.000 kilometer har vi nok aldri sett.

Som stasjonsvogn er bilen enda sjeldnere å finne enn en sedan, selv om det en gang gikk mange av begge typene i  trafikken. Hvis du nå trenger et 'praktisk argument'... Foto: Finn.no
Som stasjonsvogn er bilen enda sjeldnere å finne enn en sedan, selv om det en gang gikk mange av begge typene i  trafikken. Hvis du nå trenger et "praktisk argument"... Foto: Finn.no

Et av bildene i annonsen kan antyde at en hjulkapsel er blitt borte. Stemmer det, er det sikkert ikke verdens enkleste hjulkapsel å erstatte med en ny. Men her ser det ut til å være så lite annet som må gjøres, med mindre du da begynner å søke høyt og lavt ute i den store verden etter en original og jomfruelig tre-stripe til dashboardet, slik at du kan få vekk den ufyselige 1990-tallsstereoen som en gang i tiden har blitt bokstavelig talt skåret inn i 1971-idyllen.

Svært overkommelig pris

At bilen er en stasjonsvogn gjør den nok enda mer sjelden - og enda mer anvendelig, hvis du da er typen som føler at en hobbybil i det minste bør være «praktisk» for at du skal kunne forsvare kjøpet for deg selv - eller andre i din nærhet.

Her skulle det imidlertid være mulig å definere den som nesten nybil, i stedet for 43 år gammel bruktbil, om du lar tilstand og plast-emballasje gjelde som kriterier. Og hvor ellers kan du finne en «ny» stasjonsvogn med plastikken på til 49.000 kroner?

Les også: Med denne skal japanerne ta rotta på Ferrari - igjen!