Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Laster inn forumet...

Sommertid er cabriolet-tid, og heldigvis for oss som synes det er deilig å få blåst ut vintergruffet fra øregangene av og til, er det mye forskjellig å velge i på markedet.

Også her i Norge, faktisk, etter at mange interessante modeller har blitt veteraner, og dermed billige å importere, og også etter at avgiftssystemet ikke lenger straffer biler med slikt jålete ekstrautstyr så hardt som det gjorde før i tiden.

Les også: Joda, du kan få Tesla Model S som cabriolet også - hvis du betaler...

Riktignok er nybilsalget av cabrioleter i Norge nå på et slags minimum, av en eller annen grunn. Men av de som liker litt eldre biler er friskluften adskillig høyere verdsatt.

Lincolns aller ypperste

For mange er den perfekte, takløse opplevelsen å finne i en amerikansk fullsizer. Amerikanere er jo tradisjonelt kjent for mye utstyr og stor størrelse - dermed blir det helt ultimate en så stor luksusbil som mulig.

Uansett om man liker eller ikke liker de rettlinjede luksusbilene fra USA på 1970-tallet, er det vanskelig å påstå annet enn at bilen er stilren og majestetisk i uttrykket. Foto: Finn.no
Uansett om man liker eller ikke liker de rettlinjede luksusbilene fra USA på 1970-tallet, er det vanskelig å påstå annet enn at bilen er stilren og majestetisk i uttrykket. Foto: Finn.no

Easy match. Nesten. For en av de ypperste amerikanske luksusbilene fra glansdagene fantes ikke å få i åpen versjon. Likevel kan du altså se en slik på disse bildene. Og får du akutt ha-begjær, så er bilen til salgs på Gol for 260.000 kroner.

Se annonsen her:

Vi snakker om Lincolns personal luxury car, Continental Mark-serien, som var på sitt aller største med Mark IV- og Mark V-generasjonene. Og mens hovedkonkurrent Cadillac solgte rimelig bra av sin åpne Eldorado-utgave helt til den forsvant i 1977, kuttet Lincoln helt ut åpne biler allerede da de la ned sin svært særpregede firedørs-cabriolet med såkalte «selvmordsdører» etter 1967.

Alt var mulig om man hadde penger

Hva gjorde man da om man virkelig ville ha himmelen som tak, men ikke orket tanken på å kjøre Cadillac - for så sterke var preferansemotsetningene gjerne mellom kjøperne av de to luksusmerkene i USA den gangen.

Les også: Lyst på cabriolet? Her er sjekklista du bør gå gjennom:

Vel, hadde man penger var det ikke noe problem. Og penger, ja det hadde disse bilkjøperne. Mye penger - og i Lincolns tilfelle gjerne litt eldre penger enn publikummet som kjøpte den forhjulsdrevne og litt mer storkjeftede Cadillacen.

Hvitt skinn og bilhistoriens kanskje største og mest imponerende dashboard ønsker velkommen inn i den uvanlig luftige Mark Ven, som Lincoln aldri engang vurderte å produsere selv. Foto: Finn.no
Hvitt skinn og bilhistoriens kanskje største og mest imponerende dashboard ønsker velkommen inn i den uvanlig luftige Mark Ven, som Lincoln aldri engang vurderte å produsere selv. Foto: Finn.no

For Lincolns Mark-serie var tradisjonell på alle måter. Gammeldags er et annet uttrykk, om enn litt negativt ladet. Stor, tung, med en tørst motor foran og drift på bakhjulene. Slik det hadde vært siden tidenes morgen. Samtidig hadde man også puttet inn alt man gjennom historien hadde kommet på for å gjøre komforten enorm.

Litt av en konverteringsjobb

Mark IV og V var nærmest bedøvende komfortable, samtidig som de vel satte en rekord som nok aldri vil bli slått, når det gjelder misforholdet mellom utvendig størrelse og innvendig plass. De var - og er - noe helt for seg selv.

Og som sagt - ville man, så fikk man dem selvsagt uten tak, også. Flere av de store karosserbyggerne i USA - og sikkert også noen mindre og mer ukjente sådanne - tok selvsagt på seg å bygge convertible-utgaver av Mark-bilene, på samme måte som de noen år tidligere hadde bygget om den enda litt større coupé-utgaven av Lincolns ordinære Continental.

Også bilens første eier har nok tatt ekstra godt vare på den i visshet om at den var sjelden. Kun 33.000 kilometer har den gått på alle disse årene. Foto: Finn.no
Også bilens første eier har nok tatt ekstra godt vare på den i visshet om at den var sjelden. Kun 33.000 kilometer har den gått på alle disse årene. Foto: Finn.no

På Continental-cabrioletene hadde man kunnet bruke ferdig cabriolet-mekanisme fra Fords LTD, som fantes i åpen versjon til litt innpå 1970-tallet, og som var forholdsvis lik i størrelse og oppbygning. På Mark V, som i dette tilfellet, var jobben litt større - Ford-konsernet hadde ikke lenger noen annen åpen bil i tilsvarende størrelse, dermed måtte alt konstrueres fra bunnen både med hensyn til «brønnen» bak baksetet, der toppen ligger når den har foldet seg sammen, tetningslister mot vinduer og frontruteramme, samt selve toppmekanismen.

Les også: Denne Mustangen har en virkelig spennende historikk

Hvilken karosseribygger som har bygget bilen på bildene kjenner vi ikke til, men ifølge selger skal den være en av 29 som ble «lisensiert av Ford».

Spennende, ukjent opphav

At slike biler skal ha fått noen grad av fabrikk-godkjenning, eller at de eventuelt kunne bestilles nye gjennom forhandler, er i så fall nytt for oss - men det medfølger også en såkalt Marti Report med utskrift av fabrikkens produksjonsdata for nettopp denne bilen, dermed vil vi tro det er noe å finne i den.

Selve fabrikkdataene og masser av statistikk er tilgjengelig gjennom en såkalt Marti Report for mange årganger av bilene fra Ford-konsernet. Her følger en Deluxe-rapport med i glass og ramme. Foto: Finn.no
Selve fabrikkdataene og masser av statistikk er tilgjengelig gjennom en såkalt Marti Report for mange årganger av bilene fra Ford-konsernet. Her følger en Deluxe-rapport med i glass og ramme. Foto: Finn.no

Uansett kan det tolkes som at den er en av 29 som er bygget av samme karosserimaker og på nøyaktig samme måte, og en mulig bakgrunn kan eksempelvis være at en Lincoln-forhandler i et spesielt gullkantet og cabriolet-sugent område har tilbudt slike ombygde biler på eget initiativ.

For dette har nok kostet. En 1978 Lincoln Continental Mark V kostet i helt rensket versjon 12.099 dollar, og det var ikke mange som ble levert uten en hel masse ekstra utstyr - eksempelvis gikk hele 72,3 prosent av kundene for den kjempestore 460 kubikktommers, eller 7,5 liters, motoren, da de ikke torte ta sjansen på at standardmotoren på «bare» 400 kubikktommer - 6,5 liter.

Les også: Slottets sjeldne Lincoln ble solgt - men kjøpt tilbake igjen

Kun kjørt 33.000 kilometer

Det har også denne bilen, som sammen med den like overdimensjonerte C6 automatkassen gjør bilen ganske «skuddsikker». At den kun har gått 33.000 kilometer på sine 36 år - antagelig akkurat nok til at den ikke har «stått seg i hjel» - bør også kunne antyde at man her kan nyte i mange, mange år før man må til med de helt store prosjektene.

De svært konservative og velbeslåtte Lincoln-kjøperne var spandable med ekstrautstyret. Over 70 prosent valgte den største motoren - en 7,5-liter på ikke spesielt skremmende 161 hester. Foto: Finn.no
De svært konservative og velbeslåtte Lincoln-kjøperne var spandable med ekstrautstyret. Over 70 prosent valgte den største motoren - en 7,5-liter på ikke spesielt skremmende 161 hester. Foto: Finn.no

Dette er en av de aller siste virkelig digre og fullstendig utstyrs-stinne amerikanerne, atpå til altså uten tak, og som sådan en biltype vi aldri vil få se i produksjon igjen.

Det visste man allerede den gang - «Motor Trend» beskrev i 1980 på lyrisk vis den nettopp nedlagte Mark V-modellen som «the essence of unconstrained American automotive opulence». Nettopp derfor er så mange tatt vare på at du altså til og med kan finne en sjelden convertible i Norge.

Les også: Kennedys Lincoln overlevde - og ble brukt av flere presidenter etterpå