«Mark Controversendish»

Baksiden av spurtkanonens CV.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Gårsdagens stangespurt fra Mark Cavendish er ikke første gang briten er ute i hardt vær. Absolutt ikke alltid med ansvaret for velt og uhell, men det er ofte kontroverser rundt Cavendish. Uansett skyld, han pleier å gi kraftig lyd fra seg. I gårsdagens fight med Simon Gerrans var ekspertene kjapt enige om at briten måtte ta ansvaret for den stygge velten. Det var han som stanget og syklet inn i australieren.

Etter en tur på sykehuset ble det klart at ingenting var brukket, men store smerter gjorde at han likevel måtte trekke seg. Rytteren fra Isle of Man var også ute med en sjelden ydmyk beklagelse, og tok all skyld i etterkant. Mulig den satt langt inne, for først meldte sportsdirektør Patrick Lefevere at Gerrans hadde bremset og hindret eleven. Men så kom pressemeldingen med fullt ansvar fra britenes spurtstjerne. Det var nye toner, voksent gjort.

Det virker som Simon Gerrans er forslått og oppskrubbet, men ikke verre enn at han vurderer å kjempe om seieren på dagens etappe. Vi får håpe det, det kunne gått mye verre. Men denne bloggen handler om noen av Cavendish sine disputter, det har blitt noen situasjoner opp gjennom karrieren.

Gårsdagens situasjon ligner kanskje litt på tredje etappen i Italia rundt i 2012, der Roberto Ferrari gjorde en håpløs manøver og fant en luke som ikke var der. Da ble Mark Cavendish kjørt rett ned. Da ble det ropt høyt fra britens leir. I fjorårets Tour de France ble Tom Veelers liggende på asfalten etter å ha kræsjet med Cavendish på den 10. etappen til Saint-Malo. Den situasjonen var vanskeligere å dømme, men Veelers holdt sin linje langs veiens midtstripe. Cavendish påpekte at veien svingte slakt retning den siden Veelers lå på.

På tempoen dagen etter buet tilskuerne og en eller annen kastet også urin på briten. I tillegg var det et showritt i Nederland som umiddelbart strøk Cavendish fra startlista grunnet velten med Veelers. Og på toppen av det hele, dagen etter tok en pottesur Cavendish med seg båndopptageren til en journalist som våget å stille spørsmål om skylden.

I 2009 var Thor Hushovd irritert på briten. I spurten om 13. plass og viktige grønne poeng på 14. etappe, ble oksen fra Grimstad presset mot gjerdet av Isle of Man-ekspressen. Cavendish ble deplassert etter protest fra Cervelo-laget til Hushovd. En avgjørelse Cavendish aldri sa seg enig i, for å si det mildt. To år senere var de nevnte herrer i en liten disputt på en innlagt spurt på tredje etappe. Begge mistet poengene, men den gang prøvde Hushovd å diske kun seg selv. Han mente at litt kontakt mellom sprinterne kan oppstå, såpass må være lov.

Vi kan avslutte med en stygg manøver fra Cavendish i Sveits rundt i 2010, som sendte Heinrich Haussler og to andre i bakken og ut av rittet. Det endte med en liten bot og plassert sist på lista den dagen, men han fikk også en rytterprotest fra resten av feltet mot seg. Det ble ment at briten hadde spyttet på Haussler som lå blødende på bakken. Sammenstøtet i seg selv var muligens ikke annet enn uhell i kampens hete med mest skyld til Cavendish, men oppførselen i etterkant ble tydeligvis oppfattet av andre syklister som helt hårreisende. I motsatt ende av skyldspørsmålet, i Giro d’Italia i 2011, spurtet Alessandro Petacchi litt på kryss og tvers og hindret Cavendish, uten at det skjedde noe med sluttlista. Men briten ga igjen lyd fra seg.

Jeg oppfatter allikevel ikke Mark Cavendish som en ufin eller usportslig rytter på sykkelen. Mannen som har vunnet godt over 100 sykkelritt har selvsagt vært der fremme i en stor mengde avslutninger. Da er noen uhell dessverre ikke til å unngå. Han er en vinnerskalle som sammen med andre spurterne opererer på små marginer og høy risiko. Han er den største stjerna med den beste CV’en i feltet. Men han er også den dårligste taperen. Roper høyt, opptrer furtende, og går av og til litt i vranglås i det han klikker føttene ut av sykkelpedalene. Og bare fluene på veggen i lagbussen kunne fortalt oss om gloser fra de bakerste sidene i den engelske ordboka opp gjennom karrieren.

I gårsdagens finale ser det veldig stygt ut akkurat der kamphanene deiser i bakken. Før veltet og stangingen er det kamp om posisjonen mellom Cavendish og Gerrans. Jeg synes ikke man burde kaste Cavendish ut av rittet, selv om han både har fått og tatt fullt ansvar for den stygge kræsjen. Det er en grusom manøver, men etter mitt syn ikke så ille som Mark Renshaw sin skalling mot Julian Dean for fire år tilbake. Da ble Renshaw sendt hjem. Men med den linja dommerne ligger på i sykkelritt per i dag, så synes jeg Cavendish skal få fortsette Tour de France hvis helsa tilsier det. Mulig det var en desperat manøver på en etappe som var årets viktigste for Cavendish. Det er mulig spurttronen er tapt til Kittel for godt. Og ingen vet bedre enn briten hvor farlig og dumt en slik manøver er. Vi får se om det er mulig å slå tilbake på sykkelsetet. Beklagelsen var nye og roligere toner. Nå må du bare la beina snakke igjen, Mark Cavendish. Det er det som kler deg best.