Robin (28) blir sett på som et mirakel etter isras-ulykken

TØNSBERG/TROMSØ (TV 2): Familien Vedvik Helmersen har kjempet for å gi sønnen den beste behandlingen. Bare halvparten av pasienter med traumatisk hjerneskade blir sendt direkte til rehabilitering, viser ny undersøkelse.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For fire år siden ble Robin Vedvik Helmersen truffet av et isras. På Ullevål Sykehus svevde han mellom liv og død i mange måneder.
Ved syv anledninger fikk familien til 28-åringen beskjed om at han svevde mellom liv og død.

Rehabilitering

Neste stopp for 28-åringen skulle være sykehjemmet i Tønsberg, noe familien nektet. Familien følte at alle hadde gitt opp sønnen.

– Vi ble fortalt at han ikke kom til å komme noen vei. At han ikke hadde noen muligheter, sier moren Rita Helmersen til TV 2.

Familien har kjempet for at han skulle få den beste behandlingen i Norge og i utlandet. De ble provosert av holdningene de møtte av helsevesenet. 

Denne uken kom Robin og Rita hjem etter et fem uker langt gåtreningsopphold i San Diego, USA.

– Hva tror dere pågangsmotet og innstillingen deres har betydd?

– Alt. Alt, sier Rita. 

– Viljen min. At jeg vil komme langt. At jeg aldri gir opp, sier Robin. 

Se video fra 2012:<br class="">Robin ønsker ikke at gårdeieren skal i fengsel

Fremskrittene 28-åringen har gjort siden ulykken er så oppsiktsvekkende at han nå blir sett på som et mirakel.

– Den dagen balansen er helt oppe skal Robin få gå inn på Ullevål, sier Rita til TV 2.

Halvparten får rehabilitering

En omfattende forskningsstudie gjennomført av norske forskere, viser at rehabiliteringstilbudet for personer med traumatisk hjerneskade er svært forskjellig rundt om i landet.

– 50 prosent skrives ikke direkte til rehabilitering etter å ha fått en traumatisk hodeskade, sier Audny Anke, som er overlege ved rehabiliteringsklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Det fører til at den viktige prosessen med å starte med rehabiliteringen forsinkes.

– Vi ser at flere blir skrevet ut til akuttavdelinger, ofte på et annet sykehus, hvor det ofte ikke er den samme spesialkompetansen, sier Anke.

Erik Bautz-Holter har gjennom en lang karrière prøvd å bidra til hva som fungerer best for den kompliserte pasientgruppen.

– Vi vet at et bestemt behandlingsopplegg tilpasset denne gruppen gir et vesentlig resultat, enn det at de ikke får dette tilbudet, sier Bautz-Holter og utdyper.

– Det kreves en intensiv overvåking og i varetaking av hjernen, så ikke hjerneceller dør. Det er en stor trussel, sier han til TV 2.

50 prosent får det

Kvaliteten på rehabiliteringen påvirker hvor godt hjernen og kroppens funksjoner fungerer på lengre sikt. Men mange får ikke det optimale tilbudet.

– På landsbasis er det bare 50 prosent som får det, sier Bautz- Holter.

Audny Anke kjenner de geografiske utfordringene i Nord-Norge spesielt, men ser at flere steder i landet mangler spesialister, presset om å skrive pasientene raskt ut er stort, tjenestene er flere steder for dårlig organisert.

I sum bidrar det til at flere får avbrutt rehabiliteringen.

Nå ser vi at flere overflyttes til avdelinger uten kompetanse på traumatisk hjerneskade. Det gir klart dårligere resultater, sier Cecilie Røe, avdelingsleder for fysikalsk rehabiliteringsavdeling ved OUS.

Personskadeforbundet har nå uttrykt sin bekymring til helseministeren.

– Vi har kunnskap om hva som gir det beste behandlingsresultatet, vi vet at det er en billigere behandling, men vi får ikke implementert det i alle helseregionene, sier assisterende generalsekretær, Per Oretorp.