NY STUDIE: MANGLENDE HJELP ETTER 22. JULI

Mor til Utøya-overlevende: – Det går an å spørre hvordan vi har det

Ny forskning viser at det er mangelfull oppfølging av overlevende og deres familier etter terroren 22. juli. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Den hjelpen som trengs den må gis. Den må være omfattende nok og den må vare lenge nok, forteller barne- og ungdomspsykiater Grete Dyb.

Dyb er prosjektleder for en treårig studie som undersøker hvordan det har gått med de som overlevde 22. juli-terroren på Utøya og foreldrene deres.

Onsdag publiseres noen av funnene fra rapporten som blant annet viser at mange i dag ikke får nok hjelp. 

– Skal mye til å ta kontakt selv

Hege Bast Sørsdal hadde en sønn på Utøya 22. juli. Sønnen overlevde, men i etterkant har familien opplevd at krisehjelpen ikke lenger er der. 

– Vi som foreldre skal støtte og hjelpe ungene våre, men vi hadde det ikke så lett vi heller, sier Sørsdal til TV 2. 

FORTSETTE ARBEIDET: Prosjektleder og psykiater Grete Dyb mener kommunene må fortsette å tilby krisehjelp for pårørende og overlevende. Foto: Christian Moen, TV 2.
FORTSETTE ARBEIDET: Prosjektleder og psykiater Grete Dyb mener kommunene må fortsette å tilby krisehjelp for pårørende og overlevende. Foto: Christian Moen, TV 2.

I dagene etter angrepet fikk sønnen oppfølging etter noen dager. Familien fikk ikke tilbud om hjelp.

– Når noe sånt skjer så skal det mye til for at du tar kontakt selv. Først i november 2011 tok jeg kontakt med kriseteamet selv, da hadde de ennå ikke tatt kontakt, forteller hun. 

Se reportasjen øverst i saken! 

Flere steder er tilbudet nedlagt

Situasjonen i dag er ifølge Nasjonal støttegruppe etter 22. juli, at krisehjelpen ikke lenger er der flere av de overlevende og pårørende.

Det var kommunene som fikk ansvaret for å gi de berørte etter 22. juli den krisehjelpen de trengte. Både i den akutte fasen og i det lengre løp. Sørsdal er én av mange som føler seg glemt.

– Kommunen må jo ta kontakt, de må ringe. Vil vi ikke snakke med de så må de komme å oppsøke oss. Det går an å reise på besøk, spørre «hvordan går det med deg?, hvordan har du det?». Der er det ikke, det har vært veldig dårlig.

– Man kan ikke sette en tidsfrist

IKKE TIDSFRIST: Styremedlem av støttegruppa etter 22. juli, Beate Vatndal, mener kommunene ikke kan ha en tidsfrist for hvor lenge de skal hjelpe. Foto: Daniel Bjur, TV 2.
IKKE TIDSFRIST: Styremedlem av støttegruppa etter 22. juli, Beate Vatndal, mener kommunene ikke kan ha en tidsfrist for hvor lenge de skal hjelpe. Foto: Daniel Bjur, TV 2.

Støttegruppa etter 22. juli forteller at de får både gode og svært dårlige tilbakemeldinger om hjelpen i etterkant. Tre år etter terroren står mange uten noe form for hjelp.

– Mange steder er alt av tilbud nedlagt. Det eksisterer ikke noe tilbud lenger. Med en så ekstrem hendelse som 22. juli var, så kan man ikke sette noe tidsfrist. Dette vil være vanskelig i mange, mange år fremover, sier styremedlem i støttegruppa, Beate Vatndal.  

Grete Dyb mener kommunene hjalp mange den første tiden, men at det nå er viktig at de fortsetter å ta ansvar.

– Man må ikke gi opp å hjelpe disse ungdommene og foreldrene deres fordi vi vet at de kan kureres, de kan bli helt friske, sier Dyb.