Kriminelle aktører grabber til seg stadig mer av oppdragene i ulike bransjer. Svindel med skatt og avgifter og utnytting av billig arbeidskraft gjør at pengene renner inn som aldri før.

En bieffekt er at useriøse aktører utkonkurrerer «hvite» firma, som går konkurs eller velger å gi opp.

Kaster inn håndkleet 

– Ja vi kjenner til flere bedrifter som kaster inn håndkleet, sier administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens landsforbund til TV 2.

Det er anslått at staten taper opp mot 150 milliarder kroner i året på utbetalt skatt og avgifter. Mye av disse pengene beholder kriminelle firma som opererer i Norge. Og flere selskaper som blant annet er styrt av utenlandske bakmenn, fremstår som meget seriøse.

– Mange er profesjonelle og vanskelig å avsløre. Ved første øyekast så har de faktisk alt i orden, papirer og dokumenter. Dette er aktører som vet hva de holder på med de er flinke til å «skjule» seg bak god dokumentasjon, sier Sandnes.

Arbeidmarkedskriminalitet

  • Arbeidsmarkedskriminalitet omfatter blant annet tvangsarbeid, sosial dumping, svart omsetning, svart arbeid, fiktiv fakturering, hvitvasking av kriminelt utbytte, kamuflering av straffbare handlinger og bruk av ulovlig arbeidskraft m.m.
  • Mange kriminelle vet at det er lett å hvitvaske penger fra kriminell virksomhet gjennom firmaer, ofte med stor fortjeneste og liten oppdagelsesrisiko.
  • Kriminelle aktører i arbeidsmarkedet utnytter at deres virksomhet gjerne faller mellom flere stoler/etater. Det er ofte vanskelig å avdekke omfanget av den kriminelle virksomheten uten omfattende kontroller eller undersøkelser i samarbeid mellom flere etater.
  • Ved at kriminelle aktører bryter lover og driver økonomisk kriminalitet, lager de seg et handlingsrom og en driftsforutsetning lovlige aktører ikke kan konkurrere mot.
  • Den svarte økonomien i Norge er anslått til ca. 125 milliarder kroner i året, basert på svenske beregninger.

Mister oppdrag

En undersøkelse viser at sju av ti blant malerbedriftene tilknyttet Byggenæringens landsforbund sier de har mistet oppdrag til aktører som jobber svart.

– Dette er en virkelighet som bedriftene våre kjenner igjen i hverdagen sin. I opp-pussingsmarkedet innen bygg og anlegg sier mer enn en tredjedel av våre medlemmer at de har mistet oppdrag til aktører som jobber svart, sier Sandnes til Tv 2 Nyhetene.

– Hva tenker du om dette?

– Det er jo ganske dramatiske tall som forteller at nye aktører er villig til å ha helt andre spilleregler enn de som ønsker å drive ordentlig, svarer Sandnes.

Vil utvide bruk av ID-kort

Alle bedrifter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, er pålagt å utstyre arbeidstakere med ID-kort. Det skal fortelle hvem personen er og hvor denne jobber. Også håndverkere som jobber hjemme hos deg privat, skal ha ID-kort.

Byggenæringens landsforbund vil nå utvide bruken av ID-kort for å stoppe kjeltringene.

Fakta om ID-kort: 

Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske, er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med ID-kort. Hensikten er å identifisere både hvem du er og hvem du arbeider for.

Utenlandske arbeidstakere ansatt i utenlandske selskaper på oppdrag på bygge- og anleggsplasser i Norge må også bære ID-kort. Dette gjelder også kortvarige oppdrag.

Enkeltpersonforetak (også de som driver alene) skal ha ID-kort. Virksomheter (håndverkere) som kun tilbyr sine tjenester i forbrukermarkedet er også omfattet av plikten til å utstyre sine arbeidstakere (og/eller seg selv) med ID-kort.

Dersom det benyttes innleide arbeidstakere på bygge- og anleggsplassen, er det utleievirksomheten som skal sørge for at de innleide arbeidstakerne utstyres med ID-kort.

Kravet om å bære ID-kort gjelder også de som utfører støttefunksjoner som renhold, kantinedrift osv. når de er fast etablert innenfor anleggets område. Personer som transporterer varer til bygge- og anleggsplasser, skal utstyres med ID-kort dersom arbeidet skjer regelmessig.

Dersom du har ID-kort for en virksomhet som du periodevis er ansatt i, men også tar byggeoppdrag i andre virksomheter eller din egen virksomhet, må du ha et ID-kort for hver virksomhet. Hensikten er å identifisere både hvem du er og hvem du arbeider for.
Kilde: Arbeidstilsynet

– Dette kortet har jo mange flere muligheter i seg, forklarer Sandnes.

Vil utvide kontrollmulighetene

Sandnes snakker om at kontrollørene ved å scanne ID-kortet på byggeplassen, bør kunne hente ut mye mer informasjon enn det som i dag er mulig. Dette handler om å koble mye mer relevant informasjon opp mot den enkelte arbeidstaker som kontrolleres på en byggeplass.

– Det er også mulig å knyttet ID-kortet opp mot offentlige registre som blant annet arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, skattekontoret for utenlandssaker, enhetsregisteret i Brønnøysund og momsregisteret. På den måten kan en raskt se om firmaet blant annet betaler skatt og avgifter, forklarer Sandnes.

Han er opptatt av å ta i bruk verktøy som allerede er tilgjengelig, fremfor å bruke masse ressurser på å finne nye løsninger.

Statsråden støtter forslaget

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) støtter forslaget.

– Jeg synes det er et veldig godt innspill i fra byggenæringen. Det er noe vi ønsker å ta tak i og utvikle en god ordning sammen med næringen på, fastslår Eriksson overfor TV 2.