KRITISK: Professor Paul Larsson ved Politihøgskolen er kritisk til Kripos-rapporten om Hells Angels. Foto: TV 2
KRITISK: Professor Paul Larsson ved Politihøgskolen er kritisk til Kripos-rapporten om Hells Angels. Foto: TV 2

Professor ved Politihøgskolen om Kripos-rapport om HA: 

– Kripos misbruker statistikk og svartmaler

Professor Paul Larsson ved Politihøgskolen i Oslo er svært kritisk til Kripos sin bruk av statistikk og den metoden de bruker overfor MC-miljøet. – Enkelte elementer i Kripos har dessverre vunnet frem, sier han. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Paul Larsson var innkalt som vitne da statsadvokaten ville inndra eiendommen til Hells Angels i Oslo etter funn av en mengde våpen i klubbhuset.

Larsson, som tok doktorgrad i kriminolog i 1998 var fra 2001 til desember 2003 seksjonssjef i Politidirektoratet og jobbet blant annet med trusselvurderinger.

I dag er han professor ved Politihøgskolen i Oslo. I Oslo tingrett kommenterte han Kriposrapporten på denne måten:

– Jeg har pleid å bruke denne rapporten for å belyse akkurat det motsatte av hva rapporten sier. Når man ettergår Kripos sin bruk av kriminalstatisikk der, vil jeg langt på vei si at den rapporten kan brukes for å dokumentere at Hells Angels langt fra er den meste truende eller det mest problematiske organiserte problemet vi har i Norge. I rapporten går man gjennom dommer og siktelser opp mot registrerte Hells Angels-medlemmer og også supportere. Og det er bra at de går gjennom det og ser på dette. Jeg vil da påpeke at en stor del av medlemsmassen er registert med kriminalitet de siste par årene. Men når man går ned å ser hva de er registert for så er jo det i liten grad kommentert. For det handler jo om en stor del førsteledds-saker narkotika (mindre kvanta og bruk, journ. anm.), om voldssaker som er en kjempestor kategori og også brudd på andre narkotikasaker. Når man fjerner alt dette så blir jo egentlig ikke det bilde som presenteres så forferdlig problematisk. En annen ting – og det er generelt å si om en del de trusselvurderingene som kommer på feltet – det er at man sammenligner jo ikke med noe. Som kriminolog blir det da helt uinteressant. Det må man gjøre. Skal man uttale seg om en gruppe er spesielt belasta eller ei, så må man ha et sammenligningsgrunnlag. Og det har meg bekjent ikke blir gjort i noen særlig grad i Norge i det hele tatt. Datatene er også presentert på en entyde negativ måte og er brukt med det formål å vise at dette er en klubb som er blant de verste. Som vitenskapsmann så er jo dette en veldig gal måte å gjøre tingene på. Som vitenskapmann så er man jo ute etter å belyse hvorvidt det faktisk er slik, og se det opp mot andre grupper - sammenligne med andre data, og få kunnskap som er av en mer kritisk analytisk art. Så det jeg ofte pleier å henvise til da er å si at så galt kan det gå. Man tar helle ikke hensyn til at de dataene som er der er et resultat av at man har satt inn store politiressurser på denne gruppen. De følges opp og overvåkes kontinuerlig, og det er ganske mange aksjoner rettet mot gruppa. Og da vil man jo finne ting. Sånn er det. Det er også et problem med rapporten som faktisk ikke nevnes i det hele tatt. En hvilken som helst gruppe som man setter inn store ressurser på vil selsagt bli overregistrert. Så det er en rekke forhold her som er av interesse før man kan uttale seg. Jeg mener Kripos sine data i like stor grad kan belyse at denne gruppen, som jo består av en god del personer med kriminell bakgrunn, og en del av dem er aktive fortsatt, men spørsmålet er: Hvor alvorlig er dette og hvordan skal man reagere på det.
(…)
Når vi skrev trusselvurderingen i 2003 i Politidirektoratet - og vi mottok data primært fra Kripos - så var mye av det av en slik art at vi ikke kunne bruke det i trusselvurderingen. Vi måtte se bort i fra det. Det var ensidig, det var samlet inn med et tydelig formål. Du kan si; det er ikke slik en trusselvurdering – en analyse av et miljø – skal være.
Så jeg vil si at her har man allerede tatt part og bestemt seg for at dette er et stort problem, og så er det bare å spa opp dokumentasjon på det. En annen måte å gjøre det på er det man har gjort i Danmark. Hvor man faktisk har gjort en forbilledlig bra undersøkelse av «Rockere, bander og risikofaktorer».  Der har man i alle fall en sammenligningsgruppe – en testgruppe – som består av andre personer i kriminelle miljøer. Og man sammenligner da for å se hvordan dette faller ut. Man har da gjort en vekting opp mot noe som er sammenlignbart. Det finnes ikke her. Her er hensynet å fremstille det som svart/hvitt.
(..)
Elementer i Kripos har vært tydelige på at de ønsker tøffe tak og absolutt ingen dialog med miljøene. Og de elementene i Kripos har dessverre vunnet frem, og det er høyst beklagelig. Jeg synes det er høyst merkverdig at man ikke bruker dialog og litt mykere metoder slik det står i politilovens paragraf 6 at man i alle hovedsak skal gjører – også opp mot disse miljøene – slik man gjør f eks opp mot terrormiljøer. Det er veldig veldig merkverdig. Det er en særbehandling av en gruppe som jeg mener slår negativt ut og som i verste fall kan være med på å fortsekre problemet ytterligere.