FÆRRE ADOPTERER: Antall utenlandsadopsjoner til Norge synker stadig, og stadig flere par benytter seg av andre alternativer for å få barn. Foto: Illustrasjonsfoto/ Frank May / NTB Scanpix
FÆRRE ADOPTERER: Antall utenlandsadopsjoner til Norge synker stadig, og stadig flere par benytter seg av andre alternativer for å få barn. Foto: Illustrasjonsfoto/ Frank May / NTB Scanpix

Antall adopsjoner fra utlandet over halvert på 10 år

Årsakene er mange, mener norske adopsjonsforeninger, men adopsjon behøver ikke ta så lang tid som mange frykter.

Stadig færre søker om å adoptere fra utlandet, og alle de tre adopsjonsforeningene i Norge opplever nedgang i søkertall.

Statistikk fra SSB viser at det i løpet av har de siste ti årene antall utenlandsadopsjoner falt med 76,5 prosent. Bare mellom 2012 og 2013 var nedgangen på 33 prosent.

Mens over 700 barn ble adoptert til Norge i året for ti år siden, ble det i fjor gjennomført kun 154 utenlandsadopsjoner. 

I Norge finnes det tre organisasjoner som formidler adopsjon fra utlandet: Adopsjonsforum, InorAdopt og Verdens barn.

ØNSKER FLERE SØKERE: Hanne Rosenbak Olsen i InorAdopt. Foto: Privat
ØNSKER FLERE SØKERE: Hanne Rosenbak Olsen i InorAdopt. Foto: Privat

De peker alle på flere faktorer som gjør at tallene stuper.

Frykten for lang ventetid

Både InorAdopt og Adopsjonsforum forteller at de svært gjerne skulle hatt flere søkere, men tror at mange vegrer seg fordi de tror adopsjon kan ta svært lang tid.

Hanne Rosenbak Olsen i InorAdopt sier imidlertid at de har flere samarbeidsland hvor prosessen kan gå raskt, blant annet ved adopsjon fra Taiwan og Kenya.

– Ofte går det under ett år fra papirene ankommer landet, sier Olsen til TV 2.

– Det stemmer ikke at det trenger å ta land tid med adopsjon, vi har mange land hvor det går fort, og ofte er det snakk om små barn.

Administrasjonsleder i Adopsjonsforum, Fredrik Nordby, tror også at mange frykter for ventetiden.

– Jeg tror vi ikke er flinke nok til å formidle at det finnes raske land, sier Nordby.

– Vi skulle absolutt hatt flere søkere.

Også Verdens barn sier de gjerne skulle hatt flere som søkte om adopsjon.

– Men det handler litt om begrenset kapasitet også. Vi skulle ønske norske myndigheter kunne bidratt til å få på plass et ordentlig system for adopsjon i flere land, sier teamleder Helge Solberg.

Har du erfaringer med adopsjon som du ønsker å dele? Kontakt TV 2s journalist her.

Ønsker flere samarbeidsland

I dette får Solberg støtte fra de to andre foreningene, som gjerne ville hatt flere samarbeidsland å tilby søkerne sine.

– Myndighetene kunne vært raskere med å godkjenne nye samarbeidsland, sier Olsen i InorAdopt.

Weche Mobråten, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), sier til TV 2 at det i utgangspunktet er landenes behov for å adoptere barn til utlandet som er avgjørende, ikke vårt behov for barn.

– Dette behovet er minsket de senere årene på grunn av bedre sosiale ordninger i opprinnelsesland og mer innenlands adopsjon.

HÅPER FLERE SØKER TIDLIGERE: Fredrik Nordby  i Adopsjonsforum. Foto: Privat
HÅPER FLERE SØKER TIDLIGERE: Fredrik Nordby  i Adopsjonsforum. Foto: Privat

De norske adopsjonsforeningene fastholder imidlertid at det finnes mange barn som trenger familier, men at samarbeidsavtalene ikke er på plass. De etterlyser også økt støtte til Bufdir slik at prosessene med å få på plass nye avtaler kan bli mer effektive. 

– Jeg er sikker på at hvis vi hadde hatt flere land, hadde vi hatt flere søkere, sier Solberg i Verdens barn.

– Viktig å sikre samarbeidspartnerne

Mobråten i Bufdir sier at dersom et land ikke har adopsjonsprosedyrer i tråd med internasjonale standarder, kan ikke Norge inngå et samarbeid fordi det kan være usikkert hvordan barnet har kommet til adopsjon.

– Det er viktig at landet har prosedyrer som sikrer at barn ikke kommer urettmessig til adopsjon, jamfør Haag-konvensjonen, sier hun.

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet viser til at det i fjor ble bevilget 2 millioner kroner til driftsstøtte til adopsjonsorganisasjonene. Av disse ble 800 000 kroner øremerket til arbeidet med å få på plass flere samarbeidsland for adopsjon. 

Det er imidlertid Bufdir som må godkjenne landene, og det er her foreningene etterlyser mer støtte til arbeidet. 

– I tillegg blir det vurdert om det er andre tiltak som trengs for å få på plass flere samarbeidsland, sier ekspedisjonssjef Inge Ovesen i Familie- og oppvekstavdelinga i Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet til TV 2.

Han legger til at det pågår et kontinuerlig arbeid for å få på plass flere samarbeidsland for adopsjon. Adopsjonslovutvalget jobber med å utarbeide forslag til ny adopsjonslov og leverer innstillingen 15. oktober i år.

Flere medisinske muligheter

Et annen faktor, som vanskeligere lar seg tallfeste, er at nordmenn har fått tilgang på flere hjelpemidler for å få egne biologiske barn. Både assistert befruktning, men også gjennom eggdonasjon og surrogati som ikke er lovlig i Norge, men som foregår i utlandet.

TV 2 har tidligere omtalt hvordan over 200 barn er blitt til etter at norske mødre har kjøpt egg ved en klinikk i Spania.

Hanne Olsen i InorAdopt mener det er fare for at medisinske tilbud for å få barn, gjør at adopsjon blir ytterligere marginalisert.

– Det er en fare for alle de barna som faktisk trenger en familie, sier hun.

Samtidig mener Nordby i Adopsjonsforum at for noen par vil ikke medisinsk hjelp uansett ikke fungere.

– Da skulle vi ønske at adopsjon ikke var siste alternativ, og at de heller vurderte det som en mulighet tidligere, sier Nordby.