Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De fleste bilentusiaster drømmer om å ramle over noe skikkelig spesielt, helt uforvarende. Det gjorde egentlig ikke Jan Bakker fra Ørje. Men så ramlet han over noe likevel.

Den allsidige bil- og båtentusiasten var på slutten av 1990-tallet klar for å lære seg å sveise, men slet med motivasjonen. Å smelte sammen vilkårlige platebiter fristet lite. Dermed begynte han å se seg om etter et objekt som var håpløst dårlig og tilsvarende billig, men som tross alt kunne være litt mer spennende å holde på med.

Les også: På dette Mustang-bygget er det ikke spart på noe

Råtten Mustang ble prøveklut

Løsningen ble det som trolig var Norges mest råtne gamle Ford Mustang. Bilen ble solgt fra et dødsbo på Bjørkelangen i Akershus, der den hadde stått forlatt under en bjørk i lange tider.

Et ekstra nummer på innerskjermen fikk Bakker til å lure på opphavet - spesielt siden begge var svært lave. Foto: Tore Robert Klerud
Et ekstra nummer på innerskjermen fikk Bakker til å lure på opphavet - spesielt siden begge var svært lave. Foto: Tore Robert Klerud

Veldig lange tider, skulle det vise seg. For ildsjelen Lars-Petter S. Kolkind i den norske Mustang-klubben kan ut fra sitt imponerende register lese at denne Mustangen sist hadde skilter i 1983, etter en karriere med mange eierskifter og sikkert svært aktiv bruk.

Les også: Kul ungdomsbil? Audi TT har aldri vært så billig som nå

Det visste ikke Jan Bakker noe om da han dro bilen hjem, og tålmodig begynte å sveise rust på den. Det kunne ha gått begge veier; dersom sveisingen hadde gått dårlig var ikke utlegget større enn at han kunne ha kassert bilen uten å tape for mye. Men han fikk rimelig godt drag på håndverket, og etter hvert ble det bil av den igjen.

”Ekstra” serienummer

Underveis oppdaget han at det var slått inn et ekstra nummer ved siden av det offisielle chassisnummeret på innerskjermen foran. Siden begge var svært lave ble han litt nysgjerrig, og nevnte det for noen som kunne mer om historien bak Fords lille ”pony car” enn ham selv.

Oppfrisking av det slitte originalinteriøret gjenstår når karosseriet nå er fritt for rust. Et moderne - og styggdyrt - ratt blir prikken over i´en. Foto: Tore Robert Klerud
Oppfrisking av det slitte originalinteriøret gjenstår når karosseriet nå er fritt for rust. Et moderne - og styggdyrt - ratt blir prikken over i´en. Foto: Tore Robert Klerud

Bilens offisielle chassisnummer viser at den er den 159ende Mustangen som ble produsert. I tillegg har den en gang i tiden vært nummer 181 i en eller annen forbindelse.

Les også: Har stått under et tre siden 1975 - nå skal sjeldenheten reddes

– At bilen var førstegangsregistrert i Norge allerede 25. juni 1964 bidro jo også til å antyde at den måtte være blant de første, modellen ble jo introdusert i USA så sent som 17. april, legger han til.

Håndbygget førseriebil

Dette fikk snøballen til å rulle.

Den informasjonen Bakker sitter med i dag, tyder på at bilen trolig er nummer 181 av en førserie på ca. 200 biler som ble bygget for hånd, for testing av forskjellige ting. Noen ble sikkert krasjtestet, andre brukt for å teste ut forskjellige tekniske løsninger eller til å fotograferes til reklameplakater og -brosjyrer.

Og da det var over, regnet sikkert Ford det som bortkastet å vrake de som fremdeles var uskadet, og hadde originale spesifikasjoner. Dermed fikk bilen nytt, offisielt chassisnummer, altså nummer 159, og ble sendt ut i verden på eventyr – for akkurat denne bilens vedkommende til Ford-importøren i Norge.

Etter over 15 års restaureringsjobb går det nå mot slutten. Mustangen er nesten original å se på, men har fått Volvos California-hvite farge i stedet. Foto: Tore Robert Klerud
Etter over 15 års restaureringsjobb går det nå mot slutten. Mustangen er nesten original å se på, men har fått Volvos California-hvite farge i stedet. Foto: Tore Robert Klerud

Det svenske bilbladet ”Bilsport Classic” bragte litt klarhet i dette for få år siden, da de presenterte en tilsvarende Mustang i Sverige. Den har to-tre sifre lavere chassisnummer enn Bakkers bil, og er på samme måte den første Mustangen som kom til importøren i Sverige.

Les også: Legenden fyller 50 - er det nå du skal slå til?

Tidlige biler til europeiske importører

Faktisk skal svært mange importører over hele Europa ha fått sine første demo-eksemplarer nettopp fra denne gruppen av biler, som ble produsert den aller første dagen Mustangen var i produksjon – den 9. mars 1964.

Mange av disse Europa-bilene var også av billigste og enkleste type, med hvit lakk, sort standard interiør, sekssylindret motor og tretrinns manuell kasse. Det var også Jan Bakkers eksemplar fra begynnelsen, men det er lang tid siden det ble forandret.

– En gang i tiden er det blitt byttet til V8 i den, uten at man har fulgt helt opp: Bakakselen var byttet til korrekt aksel for en V8, mens forstillingen var urørt. Dermed hadde bilen femboltede felger bak og fireboltede foran da jeg fikk tak i den, forteller Bakker.

Motoren i bilen er skiftet til V8 for lang, lang tid siden. Det har den fremdeles, om enn en helt nybygget av eieren selv. Foto: Tore Robert Klerud
Motoren i bilen er skiftet til V8 for lang, lang tid siden. Det har den fremdeles, om enn en helt nybygget av eieren selv. Foto: Tore Robert Klerud

Dette har han fått bragt i orden etter at sveisejobben var ferdig. V8-motoren frøs dessuten i stykker for ham, slik at han også har fått trening i å bygge opp en ny motor.

Snart på veien igjen

Etter å ha drevet med prosjektet litt til og fra i over 15 år nærmer det seg nå endelig ferdigstillelse, og han gleder seg til å komme ut og kjøre med det som altså en gang i tiden var den aller første Mustangen i Norge.

En bil som sikkert mange nysgjerrige og drømmende bilkjøpere rakk både å prøvesitte og prøvekjøre før den ble registrert på sin første eier i Horten i juni 1964.

Kanskje er du en av dem? Fortell i kommentarfeltet under!

Les også: Mustang 2015 - nå skal den endelig selges i Norge igjen