ADVOKAT: John Christian Elden har vært forsvarer i en rekke profilerte straffesaker.
Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix
ADVOKAT: John Christian Elden har vært forsvarer i en rekke profilerte straffesaker. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix

Elden: – Alle med mobil overvåkes. Og det lagres

Forsvarsadvokat John Christian Elden hevder teleselskapene vet hvor du er 24 timer i døgnet – og at de altfor lett deler informasjonen med politiet.

TV 2 har i det siste publisert flere artikler om den omstridte etterforskningsmetoden «stille SMS».

Telenor mener metoden er ulovlig og har motsatt seg politiets ønske om å få bruke den. Riksadvokaten har metoden til vurdering og bekrefter at den ikke er lovregulert.

Metoden innebærer at en usynlig SMS blir sendt til et mobilnummer, som ikke mottakeren kan se eller merke. Meldingen sender imidlertid et signal tilbake med informasjon om fysisk plassering av telefonen.

Kripos har bekreftet at stille SMS har blitt brukt i etterforskning av alvorlig kriminalitet og i saker der personers liv har vært i overhengende fare.

22. juni 2012 blokkerte Telenor sitt nett for at uvedkommende kunne misbruke metoden og i et brev i november i fjor meddelte de politiet at de mente stille SMS var ulovlig også i etterforskninger.

I kjølvannet av TV 2s første artikkel om temaet deltok Elden i en debatt på Twitter der han blant annet hevdet at «alle med mobil overvåkes i dag også uten at de bruker telefonen. Og det lagres.»

Elden: – Registrerer mer data enn tillatt

Elden mener blokkering av stille SMS ikke har stor betydning for personvernet.

I flere straffesaker har han sett det han mener er en type lagring av mobiltelefoners lokasjonsdata som faller utenfor det teleselskapene har konsesjon til.

Han viser til Sigrid-saken, som nylig ble behandlet i Borgarting lagmannsrett.

– Her så vi at politiet innhentet såkalte passive lokasjonsdata fra mobiltelefonene fra teleselskapene uten at de engang hadde bedt særskilt om dette eller fått rettens samtykke. Vi kunne da se hvor telefonapparatet hadde befunnet seg 24 timer i døgnet så lenge telefonen var påskrudd, sier Elden.

Strafferettseksperten mener dette er å trå over i juridiske gråsoner.

– Dette gjaldt selv om telefonen ikke var i bruk, og følgelig ikke registrerte noen teledata ut fra fakturaformål, som er det teleselskapene har lov til å registrere, poengterer Elden.

– Mener du at teleselskapene bryter loven?

– Jeg stiller spørsmål ved om dette kan være utenfor de konsesjoner Datatilsynet har satt for teleselskapenes rett til å lagre teledata som er begrunnet i fakturaformål, svarer advokaten.

Krypteringsekspert: – Lokasjonsdata ferskere enn seks timer

Den verdenskjente tyske krypteringseksperten Karsten Nohl mener også at blokkering av stille SMS er et lite skritt i riktig retning for personvernforkjempere.

KRYPTERINGSEKSPERT: Karsten Nohl. Foto: Wikimedia Commons
KRYPTERINGSEKSPERT: Karsten Nohl. Foto: Wikimedia Commons

– Folk blir ikke sporet gjennom stille SMS. De blir sporet av teletilbydere som gir lovens håndhevere tilgang til kundenes lokalisering. Dette gjelder også Telenor. Stille SMS bidrar simpelthen til å oppdatere den informasjonen, sier Nohl til TV 2.

– Lokasjonsdata er historiske, mens stille SMS er nåtidig?

– Lokasjonsdata kan være så gammel som seks timer, men ofte mye ferskere. Hvis Telenor mener at politi ikke har lov til å lese av kundenes lokalisering, burde de ikke dele ut de dataelementene, uavhengig av hvor «historiske» dataene er, svarer Nohl.

Så spør sikkerhetseksperten som har avslørt en rekke svakheter i mobilnett verden rundt:

– På den andre siden, om Telenor ønsker å dele informasjon om lokalisering; hvorfor ikke la politiet oppdatere nøyaktigheten gjennom stille SMS? Spørsmålet er altså ikke om stille SMS er blokkert eller ikke, det er hva slags data teleselskapene deler.

TV 2 har foreholdt kritikken fra Elden og Nohl overfor Telenor.

– Når det gjelder stille SMS er dette for Telenor ikke et spørsmål om hvilke dataelementer som ligger tilgjengelig, men om hva norsk lov tillater å bruke dataene til, sier Torild Uribarri, kommunikasjonsdirektør i Telenor, til TV 2.

Avviser påstand om Sigrid-saken

Grete Lien Metlid, leder for Seksjon for vold- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, henviser til den såkalte nødretten da de hentet inn omfattende mobildata i Sigrid-saken, som viste mobiltelefoners bevegelser

POLITIOVERBETJENT: Grete Lien Metlid leder Seksjon for vold- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. Det var denne seksjonen som etterforsket forsvinningen til og drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne (16). 
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
POLITIOVERBETJENT: Grete Lien Metlid leder Seksjon for vold- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. Det var denne seksjonen som etterforsket forsvinningen til og drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne (16). Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

– I Sigrid-saken fikk politiet lokasjonsdata basert på nødrett i den fasen hvor Sigrid var savnet. Dette skjedde etter anmodning direkte til teleselskapene og begrunnet i å kunne redde liv. Utover nødrett forholder vi oss enten til samtykke, beslutning fra Post- og teletilsynet eller beslutning fra retten, sier Grete Lien Metlid, leder for Seksjon for vold og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt.

Elden holder fast på sitt:

– Det var ingen savnetsak da de hentet teledata til de siktede i saken og derfor ikke begrunnet med nødrett. De fikk lov til å hente inn «teledata» over telefonbruk, sier advokaten og utdyper:

– I Sigrid-saken ble disse dataene hentet inn lenge etter at Sigrid forsvant og etter at hun var funnet. Før hun ble funnet forelå det ingen mistanke mot de to siktede som gjorde at deres trafikkdata kunne innhentes.