TEGN PÅ ENSOMHET: Ensomme kvinner deler og mener mest på Facebook, hevder forskere ved Charles Sturt University i New South Wales i Australia. Illustrasjonsbilde: Colourbox
TEGN PÅ ENSOMHET: Ensomme kvinner deler og mener mest på Facebook, hevder forskere ved Charles Sturt University i New South Wales i Australia. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Her er faresignalene på at du deler for mye på Facebook

Forskningsrapport: For mye deling og liking på Facebook kan være symptomer på ensomhet og stress.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hyppige Facebook-oppdateringer er et tegn på ensomhet, skal vi tro forskere på Charles Sturt University i New South Wales i Australia.

616 kvinner har deltatt i studien «Self-disclosure on Facebook among female users and its relationship to feelings of loneliness».

Halvparten av deltakerne beskriver seg selv som ensomme.

I forskningsrapporten, som blir publisert i sin helhet i «Computers in Human Behaviour» i juni, kan en lese at 79 prosent av de som beskriver seg selv som ensomme, deler mer personlig informasjon på Facebook enn de som ikke føler seg ensomme.

Lettere å skape kontakt

98 prosent av brukerne som beskriver seg selv som ensomme, har satt sin sivilstatus til 'offentlig', altså at deres sivilstatus er synlige for alle og ikke bare Facebook-vennene.

Flere av de ensomme enn de som beskriver seg selv som ikke ensomme, har også gjort adressen sin offentlig.

Det er professor Yeslam Al-Saggaf og Sharon Neilson som står bak undersøkelsen, hvor det konkluderes med at mye deling og 'likes' på Facebook tyder på følelsesmessig stress.

De konkluderer også med at ensomme mennesker oftere deler sitt syn på religion og politikk, enn de som oppgir at de ikke føler seg ensomme. 

– Det er forståelig at menneskene som føler seg ensomme vil offentliggjøre slik type informasjon. De ønsker å gjøre det lettere for andre til å ta initiativ til å få kontakt med dem, som igjen kan få dem til å føle seg mindre ensomme, sier Al-Saggaf til Market Watch. 

Mange 'likes', mer mani

Al-Saggaf og Neilsons Facebook-forskning er ikke den første i sitt slag.

I 2012 offentliggjorde psykologiprofessor Larry Rosen studien «iDisorder: Understanding Our Obsession with Technology and Overcoming Its Hold on Us», hvor han hadde analysert 800 Facebook-brukere og deretter undersøkt dem for en rekke psykiske lidelser.

I hans studie, kom det frem at de som oftest trykker 'liker' på Facebook, er de som oftest har symptomer på mani og tvangslidelser. 

Forskere ved australske The University of Queensland gikk tidligere i år Facebook og brukervanene våre nærmere etter i sømmene i studien «Threats To Belonging On Facebook: Lurking And Ostracism».

Her kom det fram at jo flere 'likes' og kommentarer vi får på nettstedet, jo bedre har vi det. Får vi ingen tilbakemeldinger, går det ut over selvtilliten.

Forskningsrapporten ble publisert i fagbladet The Social Influence Journal.

Skjulte statusoppdateringer

Forskerne fulgte Facebook-vanene til 79 studenter ved universitetet. I den første delen av studien, sammenlignet de Facebook-brukere som aktivt legger ut på Facebook med de som ikke gjør det.

Konklusjonen var at passiv deltakelse på Facebook har en negativ effekt på selvtillit og følelsen av velvære.

I den andre delen av studien, ble den ene gruppa bedt om å legge ut en Facebook-melding forskerne visste at ikke ville generere 'likes' eller kommentarer.

I all hemmelighet ble statusoppdateringene gjort usynlige for alle andre enn studenten selv, og dermed fikk de ingen feedback fra Facebook-vennene sine.

Den andre gruppen fikk legge ut oppdateringer som var synlige for sine Facebook-venner, og som dermed genererte tilbakemeldinger.

Deretter ble studentene spurt om hvordan de hadde det. De fikk blant annet spørsmål om opplevelse av inkludering og tilhørighet, samt selvfølelse, kontroll, følelse av en meningsfylt tilværelse og hvordan de opplevde andres interesse overfor dem.

Gruppen som hadde fått 'likes' og kommentarer på Facebook, hadde det betraktelig bedre enn de i den andre gruppen. De som ikke hadde fått tilbakemeldinger, følte seg ekskluderte, triste og ensomme.

Avhengige av tilbakemeldinger

Forskerne mener at de ved studien har bevist at våre mellommenneskelige behov har fulgt oss fra den virkelige verden og inn i våre digitale liv, og at vi er blitt like avhengige av tilbakemeldinger i virkeligheten som på nett.

«Våre funn tyder på at kommunikasjon er helt essensiel for følelsen av tilhørighet. Når det å dele eller å få tilbakemelding er begrenset, lider følelsen av tilhørighet», ble det skrevet i forskningsrapporten.