– Kan være vanskelig å oppdage at en nær person har selvmordstanker

Slik kan du få hjelp hvis du selv har tanker om selvmord, eller hvis du kjenner noen som har det. Åpenhet er første skritt.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvert år registreres det mellom 500 og 600 selvmord i Norge. Rundt 150 kvinner og i underkant av 400 menn tar livet sitt hvert år.

I kategorien unge menn mellom 20 og 30 år, tar hele seks personer livet av seg hver måned.

– Det er rettet enormt stor bekymring til disse unge mennene, for vi når dem ikke, og nesten ingen av dem er i kontakt med helsevesenet i forkant av selvmordet, sier forsker Mette Lyberg Rasmussen til TV 2.

Oddvar Vignes er en av disse mennene. Han overlevde sitt selvmordsforsøk, og forteller ærlig hva som foregikk i hodet hans mens han planla å ta sitt eget liv.

Se intervju med Oddvar:

Det er vanskelig å tenke at de som tar sitt eget liv er psykisk syke, og det er i denne gruppen forebygging av selvmord settes inn.

Nyere forskning viser imidlertid at mange som tar selvmord, ikke lider av psykisk sykdom.

Pårørende forstår ikke

Rasmussen og forskerteamet ved Folkehelseinstituttet har sett grundig på denne gruppen selvmordskandidater, snakket med flere etterlatte, og analysert avskjedsbrev.

– De etterlatte sier de aldri har sett tegn på alvorlig psykisk lidelse før selvmordet, og tvert imot sier de at de ikke forstår noe, for han framsto som en flott ung mann som var veldig mestrende, sier hovedforfatteren bak studien, Mette Lyberg Rasmussen.

Her kan du få hjelp ved selvmordstanker:


Ved akutt fare for selvmord. Ring 113, oppsøk lokal legevakt, fastlege eller lokalt legekontor.

 

Både foreldre, kjæreste, kolleger og venner beskriver ofte personen som vellykket på alle måter, og sier selvmordet kom som lyn fra klar himmel.

Ubestemmelig uro

Men når man går litt nærmere og legger sammen alle historiene, ser man at de etterlatte likevel har sett at noe har forandret seg.

Tegn på at en person kan ha selvmordstanker

  • Dersom en person endrer seg brått uten en åpenbar grunn
  • Økende tristhet med eller uten god grunn og en følelse av at det er vanskelig å holde ut
  • Uro
  • Mister kontakten med virkeligheten
  • Snakker om selvmord og at livet ikke er verdt å leve
  • Selvmordsforsøk

Å fange opp disse unge mennene i helsevesenet er en stor utfordring.

– I ettertid spør de etterlatte seg selv om de likevel kan ha sett noen tegn. Og det de selv sier er at de gikk med en viss uro i tiden før selvmordet. Det kan ha vært vanskelig å sette fingeren på, eller snakke om, men noe hadde endret seg i relasjonen, forklarer Rassmussen.

– I perioden før selvmordet har han gjerne vært selvbebreidende. Sagt flere ganger at det var noe han burde gjort annerledes. Han kan også ha vært preget av en uro eller stress, sier hun.

Opptatt av liv og død

Mange av de etterlatte sier også at avdøde ble mer opptatt av å snakke om død og selvmord i tiden før.

Rasmussen berømmer personer som Oddvar Vignes som forteller om sin opplevelse da han forsøkte å ta sitt eget liv.

I tillegg til selvmordene er det flere tusen som forsøker å ta sitt eget liv. Man regner med at det er ti ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord, og det er flere kvinner enn menn som gjør selvmordsforsøk.

Nest vanligste dødsårsak

De fleste som tar selvmord er under 50 år, og blant personer mellom 10 og 24 år, er det den nest vanligste dødsårsaken.

Fra slutten av 1960-årene til slutten av 1980-årene ble selvmordsraten fordoblet hos både menn og kvinner. Men det kan tenkes at antall skjulte selvmord var høyere før i tiden, da det var knyttet mer tabu til selvmord.