Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter sterk kritikk over lengre tid mot bankenes høye utlånsmarginer, valgte Norges to største banker, DNB og Nordea, torsdag å sette ned utlånsrentene sine

Høye utlånsmarginer

TV 2 har gjennom en serie med reportasjer og artikler fortalt om hvordan bankene har tjent mer og mer penger på å holde boliglånsrentene høye, til tross for at de selv har måttet betale stadig mindre for å skaffe pengene til veie.

Den såkalte pengemarkedsrenten har falt kontinuerlig det siste året. Det har ført til rekordinntjening for norske banker, som i fjor til sammen tjente over 42 milliarder kroner før skatt. 

Spleiselaget

Bankene, med DNB i spissen, har forklart høye utlånsrenter med at kundene må være med på et spleiselag, for å finansiere økte kapitalkrav fra myndighetene.

– Jeg har kalt det et spleiselag, og jeg kaller det et spleiselag, slo DNB-sjef Rune Bjerke fast i et intervju med TV 2 12. mars i år. 

Dette har skjedd:

  • 25. februar stiller statsminister Erna Solberg seg i spissen for et renteopprør mot bankene på TV 2. Solberg gjør det klart at bankene må sette ned renten når de kan. Samtidig viser flere indikatorer at konkurransen i det norske bankmarkedet er lavere enn i for eksempel Euroområdet, Storbritannia og USA. 
  • 11. mars slår økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo fast at begrepet spleiselag er misvisende, fordi det, slik han forstår det, er kundene som tar størsteparten av regningen. I 2013 økte DNB utbyttet til eierne med én milliard i rene kroner og øre. 
  • 12. mars varsler Konkurransetilsynet på TV 2 at de vil granske den norske banksektoren. De er bekymret for lav konkurranse i bankmarkedet og bankenes høye utlånsmarginer.
  • DNB-sjef Rune Bjerke stiller i et eksklusivt intervju på TV 2 hvor han sier at banken ikke har noen planer om å sette ned renten. Her erkjenner han også at kundene må ta en betydelig del av regningen i spleiselaget. 
  • 13. mars offentliggjøres DNBs årsrapport som viser at DNB-sjef Rune Bjerkes bonus øker med 457 000 kroner til tross for at han er den som har invitert kundene til et spleiselag. 
  • Samme dag varsler Regjeringen ved finansminister Siv Jensen tiltak for å bedre konkurransen i bankmarkedet.
  • 18. mars avslører TV 2 at DNB sendte et brev til statsministeren etter hennes uttalelse 25. februar. I brevet skriver de blant annet at ingen er tjent med en debatt om bankenes renter. Flere, blant dem Forbrukerrådet, oppfattet brevet som en trussel mot statsministeren
  • Dagen etter, 19. mars, beklager DNB brevet til statsministeren og erkjenner at det ikke burde vært sendt.
  • 25. mars - nøyaktig én måned etter statsministerens oppfordring – kommer den første rentenedsettelsen. Sparebank 1 Midt-Norge setter ned renten med inntil 0,2 prosentpoeng.
  • 1. april følger ytterligere to banker etter: Sparebanken Vest setter ned renten med inntil 0,2 poeng – og Storebrand kuttet den med inntil 0,4 poeng.
  • Samme dag rykker flere analytikere ut og sier at DNB kunne bli tvunget til å sette ned renten og at dette allerede er synlig gjennom en fallende DNB-aksje. I løpet av mars gikk markedsverdien av DNB ned med hele åtte milliarder kroner. 
  • Tidlig torsdag 3. april varsler Skandiabanken et rentekutt på inntil 0,15 poeng for alle sine kunder – og samme kveld varsler storbanken Nordea rentelettelser på inntil 0,2 prosentpoeng for samtlige boliglån.
  • Samme kveld følger DNB etter. Norges største bank kutter renten med inntil 0,25 prosentpoeng.