MANGEL: Det vil ifølge SSB mangle over 9000 faglærere i grunnskolen innen 2020. Nå ser det imdlertid ut til at Kunnskapsdepartementets holdningskampanje kan ha hatt noe effekt. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
MANGEL: Det vil ifølge SSB mangle over 9000 faglærere i grunnskolen innen 2020. Nå ser det imdlertid ut til at Kunnskapsdepartementets holdningskampanje kan ha hatt noe effekt. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Nå har flere lyst til å bli lærer

Én av fire kan nå tenke seg å bli lærer. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Én av fire unge utdanningssøkende kan nå tenke seg å bli lærer. Det viser en fersk statusundersøkelse fra NORSTAT. De siste årene har bare juridiske fag hatt en sterkere søknadsvekst enn lærerutdanningene. 

– Dette betyr at holdningen til lærerutdanning og læreryrket har endret seg blant unge utdanningssøkende, sier Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. 

Ønsket en holdningsendring

– Siden 2009 har departementet i samarbeid med partene i sektoren jobbet med rekrutteringstiltak for å endre holdningene til lærerutdanningen og læreryrket. Jeg tror mange unge har fått med seg at regjeringen nå gjennomfører tidenes satsing når det gjelder et bedre utdanningstilbud og økt lærerstatus. Dette er trolig grunnen til holdningsendringen, sier Jordahl.

Kunnskapsdepartementet lanserte torsdag en ny kampanje ved navn GNIST. Hensikten er å styrke kvaliteten på lærerutdanningen, videreutvikle lærerprofesjonen og øke statusen til lærerne. Kampanjen er et samarbeid mellom blant andre LO, Udanningsforbunder, NHO, KS og Elevorganisasjonen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det mangle over 9000 faglærere i grunnskolen i år 2020, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. 

Jordal trekker frem at det fremover skal satses på ytterligere flere og mer fleksible videreutdanningstilbud med høy kvalitet og utvikling av karriereveier for å beholde de beste lærerne i klasserommet. 

STUDIELEDER: Odd Helge Mjellem Tonheim er studieleder ved grunnskolelærerutdanninene ved Høgskulen i Volda.
STUDIELEDER: Odd Helge Mjellem Tonheim er studieleder ved grunnskolelærerutdanninene ved Høgskulen i Volda.

Skyldes flere faktorer
– Det er fantastisk at flere er positive til læreryrket. Dette skyldes nok en rekke faktorer, men positiv omtale har trolig størst betydning, sier Odd Helge Mjellem Tonheim, studieleder ved grunnskolelærerutdanningene ved Høgskulen i Volda. 

Han tror økningen skyldes Kunnskapsdepartementets reklamekampanje, men også skolenes egen rekruttering.

Tonheim påpeker at han likevel er bekymret for utviklingen og forteller at søknadsbunkene på lærerjobber minker i mange kommuner. Det fører til at arbeidsgivere må lenger ned i bunkene for å finne kvalifiserte kandidater.

– Vi har stort sett ledige plasser ved lærerstudiet på Høgskulen hvert år. Jeg vil gå ut ifra at det blir tilfelle - også i år. 

Studielederen mener at dårlig lønn og stadig nye reformer bidrar til at ikke flere søker seg til lærerutdanningene. 

– Det kommer stadig nye reformer og det blir hele tiden innført noe nytt. Jeg tror det er viktig å la ting få ro til å utvikle seg før en setter i gang en ny reform, sier Tonheim. 

TV 2 har tidligere omtalt at Kunnskapsdepartementet i fjor brukte 14 millioner kroner på en reklamekampanje for å rekruttere flere til lærer- og barnehageutdanningen. 

Viktigere faktorer enn lønn
Minstelønnen for lærere varierer nå fra 335. 300 til 527.000 kroner, skriver GNIST. KS tror ikke en lønnsøkning til lærere vil rekruttere flere til lærerutdanningen. 

LØNN: Jan Sivert Jøsendal, Avdelingsdirektør i KS, tror ikke en lønnsøkning vil rekruttere flere lærere.
LØNN: Jan Sivert Jøsendal, Avdelingsdirektør i KS, tror ikke en lønnsøkning vil rekruttere flere lærere.

– Vi vet at andre faktorer enn lønn betyr mer når man søker jobb. Gjennom undersøkelser ser vi at lønn kommer på femte eller sjette plass over faktorer som betyr noe når man velger yrke. Det er viktigere å ha en spennende jobb hvor man kan utvikle seg, sier Jan Sivert Jøsendal, avdelingsdirektør for utdanning i KS. 

Jøsendal trekker frem at skoler og barnehager er samfunnets viktigste institusjoner.Han påpeker at det fremover blir viktig at lærere kan oppnå karriereutvikling i jobben sin gjennom etter- og videreutdanning. 

– Vi må sørge for at det blir bærekraftige systemer, slik at man kan videreutdanne seg samtidig som man er i jobb. Det er viktig at elevene ikke tar skade av dette, mener Jøsendal. 

 

Ville jobbe med mennesker

IKKE PÅVIRKET: For Markus Helset var valget om å bli lærer upåvirket av en holdningskampanje.
IKKE PÅVIRKET: For Markus Helset var valget om å bli lærer upåvirket av en holdningskampanje.

– For meg var det er individuelt valg å bli lærer og jeg tror ikke en holdningskampanje har påvirket dette valget. Jeg er synes det er givende å arbeide med mennesker og fant ut at dette passet for meg, sier lærerstudent ved Høgskulen i Volda, Markus Helset (24). 

Helset tror at dårlig rekruttering til lærerutdanningen skyldes at yrket fortsatt har et dårlig rykte. Han påpeker at dette går fremover.

– Jeg tror selvsagt lønn påvirker valg av yrke for mange, men jeg tror likevel det viktigste er at man studerer og jobber med noe man liker å gjøre, sier Helset.