FORNØYD: Tarig Osman fra Sudan tar en doktorgrad i odontologi i Norge. Han er svært fornøyd med dagens ordning.
FORNØYD: Tarig Osman fra Sudan tar en doktorgrad i odontologi i Norge. Han er svært fornøyd med dagens ordning.

Rekordmange utenlandske studenter avlegger doktorgrad i Norge

Men kun halvparten av dem velger å å jobbe i Norge ved endt utdanning.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

36 prosent av dem som tok doktorstipendiat i Norge i 2013 har ikke-norsk bakgrunn, ifølge Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

 – Vi rekrutterer ikke nødvendigvis utenlandske studenter for at de skal bli i Norge. Dette er noe vi gjør for å ta ansvar for resten av verdens-kunnskapen, forteller Anne Christine Johannessen, viserektor for internasjonalisering ved Universitetet i Bergen. 

Blant doktorandene i 2013 hadde 971 norsk statsborgerskap, mens 552 hadde statsborgerskap i et annet land.

ØKER KUNNSKAP: Viserektor for internasjonalisering ved UIB, Anne Christine Johannessen. Foto: Leif Skaar
ØKER KUNNSKAP: Viserektor for internasjonalisering ved UIB, Anne Christine Johannessen. Foto: Leif Skaar

Johannessen påpeker at Universitetet i Bergen har hatt fokus på å rekruttere utenlandske stipendiater over en lengre periode. Hun mener at hennes nylige opprettede stilling underbygger at Universitetet er opptatt av å ha en internasjonal profil. 

– Intensjonen har aldri vært å rekruttere arbeidskraft til Norge, men at studentene skal gjøre det godt i egne hjemland, sier Johannessen til TV 2. 

Hun påpeker at det er gode støtteordninger i Norge for utenlandske studenter gjennom Lånekassen, men at støtten blir gjort om til lån om studenter velger å bli i Norge. 

Lånekassen hindrer ikke
– Jeg valgte å komme til Norge fordi jeg hadde hørt mye positivt om Universitetet ved instituttet i Sudan. Støtteordninger fra Lånekassen bidro også til at valget ble lettere, sier Tarig Osman til TV 2.  

Osman tar en doktorgrad i odontologi ved Universitet i Bergen og holder for tiden til ved Haukeland universitetssykehus. 

– Jeg synes det er rettferdig at man må betale tilbake studiestøtten om man velger å bli i Norge etter endt utdanning. Hvis man velger å bli igjen for å jobbe, så har man uansett mulighet til å betale tilbake. Jeg tror ikke ordningen stopper utenlandske studenter fra å bli om de ønsker det, forteller Osman. 

Forstår økningen
– Det er forståelig at rekordmange utenlandske studenter ønsker å ta sin doktorgrad i Norge. Vi er faglig attraktive samtidig som vi tilbyr studentene lønn under utdanning, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad til TV 2.

FORSTÅR: Bjørn Haugstad er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Foto: Marte Garmann
FORSTÅR: Bjørn Haugstad er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Foto: Marte Garmann

– Dette er stort sett positiv. Først og fremst fordi dette bidrar til å skape internasjonale kontakter og et bedre forskningsnettverk. 

Noen studenter kommer til Norge gjennom kvoteordningen hvor formålet er å bidra til kompetansebygging i studentens hjemland. Haugstad trekker frem at de fleste utenlandske studenter stiller på likt grunnlag som norske studenter. På bakgrunn av det påpeker han at økningen ikke er entydig positiv. 

Det er negativt om det er en økning i studenter som velger å studere her uten å bli eller å opprettholde kontakt med nettverket fra Norge. Vi ønsker å hjelpe utenlandske studenter for å dekke egne behov, sier Haugstad.

– i slike tilfellet får vi mindre ut av det enn vi burde få, mener statssekretæren.

– En berikelse av studentmiljøet

Det er mellom 51 og 65 prosent av utenlandske stipendiater på fagområdene landbruksfag, veterinærmedisin, matematikk, naturvitenskap og teknologi på landsbasis. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har 50 prosent av doktorandene ikke-norsk bakgrunn.

– Dagens balanse av studenter er en berikelse av studentmiljøet, mener Halvor Hektoen, prorektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 

Prorektoren mener den store andelen utenlandske doktorander bidrar til økt konkurranse og dermed en bedre kvalitet av studiet.

– Det er fint at vi kan bidra til å utvikle kompetansen og kunnskapsnivået ved fakulteter i andre land. Fordi vi har en høy andel utenlandske doktorander får norske studenter et internasjonalt nettverk. Det er positivt, sier Hektoen.