Ny dopingdokumentar: – Så mistenkelig at det nesten sikkert er doping

Dopingekspert mener flere av prøvene fra tidlig på 2000-tallet kan føre til nye avsløringer.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det svenske TV-programmet «Uppdrag Granskning» har fått tilgang til et omfattende materiale. Det er dette materialet som danner mistankene om bloddoping i langrennssporten som blir lagt frem i dokumentarfilmen «Blodracet 2».

TV 2 har fått tilgang til dokumentaren som sendes på SVT onsdag.

– Ville vært bekymret
Akkurat som antidopingjegerne har SVT fokusert på utøvere med mistenkelige variasjoner i verdiene som hovedsakelig stammer fra tiden rundt OL i 2002 og i 2006. 

SVT har tatt kontakt med flere rutinerte dopingjegere rundt om i verden. Blant dem er professor Don Catlin - mannen som var ansvarlig for dopingprøvene under OL i Salt Lake City i 2002. Han ser med uro på blodverdiene.

– Det er mange skandinaver og det inkluderer Norge og det inkluderer Sverige. Jeg ser mange saker her som for meg ville vært mistenkelige. Jeg ville vært bekymret for at de doper seg, sier Catlin.

Også den tyske professoren Perikles Simon reagerer på blodverdiene som blir lagt frem. Han mener verdiene er mistenksomme. 

– Mitt inntrykk er at dette ikke er verdier fra «sunne utøvere». Det er så mistenksomt at det nesten er sikkert at det er doping, sier Simon.

Den italienske professoren og tidligere ansatt hos Den italienske olympiske komité Alessandro Donati sier at blodverdiene SVT presenterer viser en unaturlig variasjon. En svensk ikke navngitt utøvers verdier omtales av Donati som at det er stor sannsynlighet for doping.

– Det er klar at utøverne og teamet rundt jobber for å være nær grensen (FIS' øverste tillatte hemoglobinnivå, journ.anm.). Noen ganger havner de over grensen, sier Donati.

Aukland på liste over mistenkte
En av nordmennene som vakte oppsikt i den svenske dokumentaren er Anders Aukland, som er eneste nordmann som blir navngitt. Variasjonene i blodverdiene hans rundt Salt Lake City-OL gjorde at han ble satt opp på en liste over mistenkelige utøvere av Det internasjonale skiforbundet. På den nevnte listen skal det ha vært tolv menn og sju kvinner.

I forkant av OL i 2002 tok daværende leder for antidopingarbeidet i FIS, Bengt Saltin, kontakt med Det norske skiforbundet på grunn av utøvere med unormale blodverdier.

– Norge hadde kanskje sine mistanker, men vi gikk ikke etter navn. Vi gikk etter prinsippet og at vi ville ha bort grovere tilfeller av blodmanipulasjon før OL, sier Saltin.

MISTENKELIGE VERDIER: Retikulocytter er umodne blodceller. Vanligvis representerer de 1 % av det totale antall røde blodceller i kroppen. Noen av russerne hadde verdier på over 3.
MISTENKELIGE VERDIER: Retikulocytter er umodne blodceller. Vanligvis representerer de 1 % av det totale antall røde blodceller i kroppen. Noen av russerne hadde verdier på over 3.

Forbundet vil ikke stille opp
Skiforbundet har ikke villet uttale seg om den svenske dokumentaren. Aukland sa til TV 2 tirsdag at han føler seg sviktet av Skiforbundet.

TV 2 snakket med kommunikasjonssjef Espen Graff under OL i Sostji om hvorfor de ikke vil forsvare Aukland

– Vi kommer verken til å bekrefte eller avkrefte enkeltnavn som SVT jobber med. Det syns vi bare vil være med på å forsterke spekulasjonene. Så får det være opp til hver enkelt løper om de vil kommentere noe. Den informasjonen vi har gitt til de navngitte løperne, er at de har vår fulle støtte og at vi selvfølgelig avviser enhver form for spekulasjon, sa Graff.

Da SVT i fjor rettet søkelyset på 90-tallets utøvere, følte Skiforbundet seg presset til å legge frem blodverdier de selv satt på. Disse verdiene stammet i hovedsak fra treningsperioder og ikke konkurranseperioder.

– Norges langrenssløpere har ikke hatt unormale verdier, og jeg kan forsikre at fra Norges skiforbunds side så har vi alltid lagt vekt på antidopingarbeidet og har nulltoleranse for juks og fanteri, sa Erik Røste den gang.

Heller ikke Sveriges skiforbund, som stiller opp i dokumentaren, har stor tro på doping blant egne utøvere.

– Det vi kan si er at vi ikke kan garantere at de er rene, men vi har stor tro på FIS’ og Wadas antidopingprogram, sier Niklas Carlsson, direktør i det svenske skiforbundet .

TV 2-ekspert Svein Tore Samdal var kvinnetrener for Norge under Salt Lake City i 2002. Han opplevde han at det internasjonale skiforbundet vendte det døve øret til da norske ledere hevdet at russerne dopet seg.

– Vi var helt sikre på at enkelte var dopet. Vi maste på det internasjonale skiforbundet i OL i 2002. Vi var sikre på at russerne var dopet. Det begynte å gå rykter fra skiskytterleiren om at russiske og hviterussiske smørere hadde fortalt nordmennene om et nytt middel de holdt på med. De kalte det NESP. Det var ikke i testregimet til skiforbundet eller skiskytterforbundet. Vi ba FIS om å teste for det, men de trodde ikke at det gikk an å bruke. Det ble testet på siste dag av mesterskapet, og da ble Müelegg, Lazutina og Danilova tatt. Det var på grunn av maset til helseteamet til Norge, sier Samdal.

Prøver skal testet på ny
Men tiden har vist at antidopingarbeidet ligger etter de som ønsker å jukse. Skiskytteren Evi Sachenbacher Steles ble tatt i Sotsji, men allerede i 2002 og i 2006, da hun deltok i langrenn, hadde tyskeren unormale verdier. I Torino fikk hun til og med startnekt på 15-kilometeren. 

Også Johannes Dürr ble tatt i Sotsji - østerrikeren innrømmet i lang tid å ha dopet seg og forklarte inngående hvordan han unngikk å bli tatt. 

I fjor ble det kjent at prøver tilbake til 2004 skal retestes - Simon tror langrennssporten kan vente seg nye tøffe avsløringer etter å ha sett materialet SVT besitter.

- Er disse testdataene presise, noe jeg er redd de er, så vil en kunne si at skisporten har et stort problem, sier han.