PST-sjefen: – Mislykket som samfunn når ungdom har blitt radikalisert

Ifølge PST-sjef Benedicte Bjørnland kan det allerede være for sent når radikalisert ungdom kommer i deres søkelys. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener det er et kollektivt ansvar i det norske samfunnet å forebygge ekstremisme og radikalisering.

Når de radikaliserte personene først kommer i PSTs søkelys, kan det være for sent, mener PST-sjef Benedicte Bjørnland.

– Vi er på etterskudd som samfunn, når det gjelder å forebygge radikalisering, sier hun til TV 2.

Reiser til konfliktområder

Tirsdag ettermiddag la PST frem sin årlige trusselvurdering. 

Her kommer det frem at PST mener terrortrusselen mot Norge er skjerpet.

Årsaken har to hovedpunkter: radikalisering og den påfølgende reisevirksomheten blant spesielt unge norske statsborgere til Syria.

– Det er først og fremst unge menn, fra et multietnisk miljø, som blir radikalisert og reiser til konfliktområder.

Personene PST sikter til, er fra et multietnisk miljø på Østlandet. De blir radikalisert og reiser til konfliktområder som Syria og Somalia.

Utenlandske mentorer

Basert på påvirkningene disse unge personene blir utsatt for, mener PST at terrortrusselen mot Norge er skjerpet.

Det totale antallet ekstremister i Norge anses som lavt, men PST identifiserer stadig nye personer som viser tegn til radikalisering. Det er spesielt miljøet på Østlandet som tiltrekker seg nye personer.

I sin trusselvurdering peker PST på at Norges militære nærver i Afghanistan og karikatursaken for noen år tilbake bidratt sterkt til radikalisering.

Disse unge menneskene påvirkes av lederskikkelsene i de ekstreme miljøene på Østlandet, som igjen er påvirket av utenlandske mentorer som finner inspirasjon fra al-Qaida.

Unge personer som blir radikalisert kan også ha fått disse impulsene gjennom oppveksten.

PST viser til at det er flere eksempler på familier i Norge med personer fra flere generasjoner sympatiserer eller støtter en ekstrem islamistisk ideologi.

«Det er en utfordring at de som regel er kommet langt i radikaliseringsprosessen når de identifiseres av oss, heter det i trusselvurderingen.»

Sårbar sone

PST-sjef Benedicte Bjørnland mener at unge personer som er i fare for å bli radikalisert, må fanges opp tidligere.

– Vi greier ikke å fange opp personer som er i en sårbar sone, vi greier ikke å iverksette mottiltak tidlig nok. Sånn at de dukker opp på vår radar. Og da er det uten at andre aktører har vært i interaksjon med de.

Bjørnland mener at det er de som har muligheten til å snakke med unge på et tidlig stadie, må på banen.

– Det er barnevernet, det er skoler, det er den lokale kommunen, det lokale politiet, det er NAV og det er helsevesenet. 

PST-sjefen mener at det ikke skorter på vilje, men på evne.

– Det må være et tydelig ansvar, og vi må stille en verktøykasse til disposisjon for de som er ute i kommunene sånn at de vet hva de skal gjøre, sier Bjørnland.

Aarhus-modellen

Leder for Justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap), er enig med PST-sjefen om at kampen mot radikalisering må starte på et langt tidligere tidspunkt.

– I flere tilfeller har vi sett at radikaliseringsprosessen har gått forholdsvis fort. Derfor er det viktig at folk tør å si fra på et tidlig stadium, sier Tajik til TV 2.

Tajik mener at i enkelte saker der unge mennesker velger feil vei som fører inn i ekstreme radikale miljøer, så kan det ha vært noen som har vært bekymret for dem, men som ikke har sagt ifra.

Lederen for justiskomiteen mener at blant andre de muslimske miljøene selv har et stort ansvar for å gi unge og identitetssøkende muslimer i Norge, et tilbud.

Leder for Justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap). Foto: Kristian Ervik / TV 2
Leder for Justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap). Foto: Kristian Ervik / TV 2

Hun viser til at en del av motivasjonen for radikalisering skyldes at disse unge menneskene møter ledere som bidrar til å oppildne dem og forherliger voldsbruk. 

– Det illustrerer jo også et sterkt behov i de ulike muslimske miljøene i Norge. At man har opinionsledere som ungdommene kan identifisere seg med og diskutere, identitet, religion og teologi med, men som har et sunt og normalt forhold til ytringsfrihet og demokrati i motsetning til de ekstreme karismatiske lederne som styrer disse ungdommene mot jihad.

Tajik mener dette tomrommet må fylles, før det går galt.

Hun mener at det ikke er sikkert at det er imamene som er de mest naturlige forbildene for disse ungdommene, men heller oppegående religøst bevisste muslimer som også er integrerte og lojale borgere.

– Disse må fylle det tomrommet som ekstremistene i dag gjør. 

Hun viser til Aarhus i Danmark hvor de har hatt suksess med et samarbeid mellom politiet, kommunen og foreldregrupper. Her har man blant annet hatt en mentorordning for å følge opp utsatte ungdommer, og virkemidlene kan være å få ungdommene til å komme seg opp om morgenen og fullføre skolegangen. 

– Vi må også her i Norge utstyre kommunene med de enkle verktøyene som kan forhindre en radikaliseringsprosess. 

– PST-sjefen sier at vi er mislykket som samfunn når vi ikke klarer å fange opp disse ungdommene før de havner hos PST. Hva tenker du om det?

– All kriminalitet er et uttrykk for at vi har mislyktes som samfunn. Målet må være å skape et samfunn der slike ting ikke skjer.

Fatwa mot ekstremisme

Det finnes også sterke krefter i det muslimske miljøet i Norge som er villig til å ta et oppgjør med de radikale islamistiske miljøene.

Se reportasjen her:

I november ifjor viste TV 2 fra en av Oslos største moskeer da det ble utlyst en fatwa mot norske statsborgere som drar til konfliktsoner for å krige av religiøs overbevisning.

Under en fredagsbønn i moskeen ble det utlyst en fatwa (muslimsk domsavsigelse red.anm.) skrevet av Dr. Muhammad Tahir ul-Qadri.

– Den sier at de er vantro. Klart og tydelig, sa talsmann Abu Bakr Al-Siddiq til TV 2.

– Det er kjempeviktig. For at etniske nordmenn og ikke-muslimer forstår hva islam står for. At de ikke står for disse reaksjonære kreftene.

Ikke representativt

Mohammad AbuBakr Al-Siddiq er talsmann for en av Norges største moskeer, Minhaj International Norway. I en offentlig uttalelse tirsdag understreker han at de radikale enkeltpersonene ikke må få forveksles med alle norske muslimer. 

– Vi har jobbet med dette temaet i land stund og tar sterk avstand fra slike handlinger. Krigen i Syria har ingenting med Islam å gjøre. Dette er en borgerkrig som flere og flere grupperinger deltar i fra opprørernes side, heter det i uttalelsen. 

Videre skriver de at:

– Vi i Minhaj vil ikke tollere at de som er fundamentalister og ekstremister får representere muslimer i Norge.