Bellona raser mot ny kullgruve på Svalbard 

Mens selskapet og gruvearbeiderne jubler for gruveåpningen, mener Bellona det er en trist dag for norsk klima.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Navnene til alle personene i bilen lyser opp på tavla i tunnelen i Svea-gruva på Svalbard. Av hensyn til sikkerheten må alle ha på seg en sender som forteller om man er inne i gruva. 

Tunnelsystemet i Svea nord har blitt utvidet. I 2012 fikk den en ny åpning - Lunckefjell. Her regner gruveselskapet Store Norske å kunne ta ut over åtte millioner tonn kull frem til 2019.

– I dag har alle her grunn til å være stolte, sier administrerende direktør Per Andersson i Store Norske, og får applaus av gruvearbeiderne og styret i kullselskapet. 

Applausen blir ikke mindre når gruvearbeider Terje Nylund klipper snora som markerer den første åpningen av en norsk kullgruve siden 2000, nabogruva Svea nord.

– Mange har lagt ned en kjempeinnsats. De har frosset mye, men jobba som faen, sier gruvearbeider Geir Jansson.

Håper på overskudd

ÅPNING: Gruvearbeider Terje Nylund hadde fått æren av å klippe snoren under åpningen av den nye Lunckefjell-gruven på Svalbard.
ÅPNING: Gruvearbeider Terje Nylund hadde fått æren av å klippe snoren under åpningen av den nye Lunckefjell-gruven på Svalbard.

1,2 milliarder kroner er investert i helt nytt utstyr, infrastruktur, veianlegg og brakkerigg. Til gjengjeld får Store Norske fem år med kulldrift. Daglig skal ti tusen tonn transporteres ut av gruva og fraktes over Martha-breen, før kullet sendes ned til Svea med transportbånd. 

Her blir det liggende til isen på fjorden smelter, og det kan sendes med skip ned til markedene i Skandinavia og nord-Europa. Kullet de leverer er rent og kan brukes til metallurgisk industri. Likevel er lave kullpriser utfordrende for selskapet. 

– Dette er utfordrende, det har vi vært helt åpne på. Vi har kuttet i kostnadene, men tror det skal være mulig å gå med overskudd, sier Andersson.

– Ingen grunn til feiring

Ikke alle ønsker den nye Lunckefjell-gruven velkommen. Bellona mener det er ingen grunn til å feire åpningen.

– Det her er en trist dag for klimaet og for Norge sin klimatroverdighet, sier Bellona-rådgiver og tidligere Natur og Ungdom-leder Silje Lundberg.

RASER. Bellona-rådgiver Silje Lundberg sier den nye kullgruven på Svalbard er trist for norsk klima.
RASER. Bellona-rådgiver Silje Lundberg sier den nye kullgruven på Svalbard er trist for norsk klima.

– Men skjønner du ikke at vi må opprettholde norsk suverenitet på øygruppen?

– Det blir bare politisk babbel.

Hun får støtte fra Brage Larsen Sollund, sentralstyremedlem i AUF. Han mener kulldrift er et dårlig argument for norsk suverenitetshevdelse.

– Hvis vi skal hevde norsk suverenitet på Svalbard i 2040, så burde vi ikke basere oss utelukkende på kull, sier Larsen Sollund som ønsker seg en miljøbegrunnet og kullfri Svalbard-politikk.

– Vi er nødt til å legge om kursen i fremtiden. Det er ganske åpenbart.

Store Norske anslår at kullet i Lunckefjell vil forårsake utslipp av 5,5 millioner tonn C02-ekvivalenter i året. 

Komplisert prosjekt

Det er lavt under taket i det sinnrike nettverket av ganger inne i fjellet. Gruva har tre utganger, for å sikre fluktveier og god transport av luft, men også for å drive så effektivt som mulig.

Prosjektlederen for gruva, Harry Higraff hadde egentlig pensjonert seg, men ble fristet til å fullføre arbeidet med sin tredje gruve. Han er stolt over hvordan Lunckefjell ser ut på åpningsdagen.

– Dette har vært et komplisert prosjekt. Vi har etablert en vei over en isbre i bevegelse, har flyttet opp tre hundre containere med utstyr, funnet løsninger på strøm og kloakk, sier han. 

Higraff viser en kullåre, halvannen meter høy og flere kilometer lang. Han sammenligner kullutvinning med fyllet på en bløtkake. Utfordringen er å få ut bløtkakefyllet uten at resten av kaka faller sammen. Siden kullåren er lavere enn i Svea nord er alt utstyret nytt. Higraff håper at det kan bli brukt til Store Norskes neste prosjekt, Ispallen.  

– Jeg håper det prosjektet blir realisert. Vi er klare til å søke om å starte drift på Ispallen. Siden denne gruva bare skal være i drift i fem år har vi bare tiden og veien, sier Higraff. 

Om det prosjektet blir realisert er til syvende og sist en politisk beslutning.