Her forfølger norske fly et russisk hangarskip

Men det var ikke bare de norske flyene som filmet hendelsen...

I en video TV 2 har fått tilgang til ser man det russiske hangarskipet «Admiral Kuznetsov» på vei inn i Norskehavet 22. desember ifjor.

Videobildene er filmet av et norsk F-16 jagerfly.

(Se den unike videoen øverst i artikkelen.)

Sammen med et norsk P-3 Orion overvåkingsfly fulgte jagerflyet bevegelsene til hangarskipet og studerte skipet på nært hold.

Men, det var ikke bare det norske F-16-flyet som filmet.

På et klipp fra det russiske forsvarets tv-kanal, kan man se hendelsen fra en annen vinkel. Bildene viser de to norske flyene passere lavt over hangarskipet.

Toppår i 2007

Norske jagerfly står i døgnberedskap for på kort varsel kunne gå på vingene for å identifisere fremmede militære fly eller skip som nærmer seg Norge.

Videoopptaket som TV 2 har fått tilgang til fra Forsvaret viser hvordan kameraet på det norske jagerflyet saumfarer det russiske hangarskipet i detalj.

Hangarskipet «Admiral Kuznetsov» Arkivfoto: United States Department of Defense
Hangarskipet «Admiral Kuznetsov» Arkivfoto: United States Department of Defense
Her blir det norske Orion-flyet filmet av det russiske forsvarets tv-fotograf mens det passerer hangarskipet på nært hold. Skjermdump: Tvzvezda.ru
Her blir det norske Orion-flyet filmet av det russiske forsvarets tv-fotograf mens det passerer hangarskipet på nært hold. Skjermdump: Tvzvezda.ru

Hendelsen sier noe om den russiske styrkeoppbyggingen i nordområdene og det gjensidige spillet som utøves mellom det norske og russiske forsvaret.

Under den kalde krigen var antall avskjæringer (tvinge flyet til å endre kurs) av ukjente fly ved norsk territorialgrense svært høyt. Hvert år skjedde 600 såkalte avskjæringer.

Etter Sovjetunionens oppløsning og slutten på den kalde krigen, sank antallet avskjæringer drastisk.

Men etter 2006 var det et vendepunkt og det som kalles identifiseringsoppdrag (ID-oppdrag) for norske jagerfly, økte igjen.

I 2007 var norske F-16 på 88 såkalte ID-oppdrag for å identifisere fremmede fly. 

Antallet oppdrag sank noe igjen før man så en ny topp i 2012 med 71 såkalte «scramblinger» med identifiseringsoppdrag.

Ikke alle fly identifiseres

Oberstløytnant Ivar Moen ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) sier til TV 2 at endringen i antall oppdrag ikke nødvendigvis skyldes mindre aktivitet, men endring i flygemønsteret fra russisk side.

–  I forhold til 2007 og 2008 er det en nedgang i antall identifiserte fly, men antall scrambles (utrykninger) har vært ganske stabilt (noe høyere i 2007). Vi har også sett at i 2010 og 2011 er antall såkalte vestlige utflygninger (vest av 30 grader øst) lavere enn året før. Dette skylde flere forhold – både endring i flymønster, men også endring i basestruktur i Russland, sier Moen.

I tillegg har en del av flyene gått lengre nord enn tidligere slik at de ikke blir identifisert av norske fly.

STRATEGISK BOMBEFLY: Et strategisk bombefly av typen Tupolev TU 95 med Nato-betegnelsen BEAR-H. her fotografert av et norsk F-16. (Foto: Luftforsvaret)
STRATEGISK BOMBEFLY: Et strategisk bombefly av typen Tupolev TU 95 med Nato-betegnelsen BEAR-H. her fotografert av et norsk F-16. (Foto: Luftforsvaret)

– Det gjennomføres altså samme aktivitet, men på en litt annen måte. Dette varierer imidlertid, og er ikke en konstant situasjon.

Det er heller ikke all aktivitet som blir registrert av Forsvaret som blir offentliggjort. Russerne gjennomfører en god del flyvninger både nordover, østover og sørover som ikke blir registrert.

OVERVÅKINGSFLY: En russisk flygende radarstasjon av typen IL 76/Breyev A-50 med Nato-betegnelsen «Mainstay» fotografert fra et norsk F-16. (Foto: Luftforsvaret)
OVERVÅKINGSFLY: En russisk flygende radarstasjon av typen IL 76/Breyev A-50 med Nato-betegnelsen «Mainstay» fotografert fra et norsk F-16. (Foto: Luftforsvaret)
STABILT: Antallet ID-oppdrag for norske jagerfly har vært stabilt de siste årene etter en topp i 2007.
STABILT: Antallet ID-oppdrag for norske jagerfly har vært stabilt de siste årene etter en topp i 2007.

– Det er en god del flygninger også vestover som går så langt ut fra land at vi velger å ikke sende ut jagerfly for identifisering. Dette kan være tokt med flere fly som går langt nord og for eksempel mot området rundt Island eller Jan Mayen.

På samme måte er det en del rutinemessige tokt som går nord for Finnmark som Forsvarets operative hovedkvarter ikke velger å sende opp jagerfly for å identifisere.

Flyr lange tokt

Ifølge Moen registrerer de et jevnt høyt treningsnivå fra russisk side.

Blant annet strategiske flyvninger fra Engels-basen ved Saratov nede ved Kazakhstan.

Toktene går videre opp gjennom de nordvestlige delene av Russland til Kolahalvøya før flyene endrer kurs og går langs norskekysten og ned til Nordsjøen.

På disse toktene har Forsvaret registrert russiske tankfly - noe som er nødvendig på så lange flytokt.

Arktis viktig for Russland

Førsteamanuensis Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo sier det er vanskelig å si sikkert hvorfor russerne har endret flyvemønster, men hun har en mulig forklaring.

– Dette kan være uttrykk for den økte betydningen Arktis har fått i Russland, og internasjonalt, i de siste årene, sier Zysk til TV 2.

Hun peker på at de nordlige og arktiske regionene tradisjonelt sett har spilt en viktige rolle i russisk strategisk tenkning som omhandler baseområde for Nordflåten, testområde for nye våpen, forsvarsområde for luftangrep mot Russland fra nord, samt som transittområde for strategiske bombefly.

Strategisk avskrekking

Oberstløytnant Ivar Moen. Foto: Forsvaret
Oberstløytnant Ivar Moen. Foto: Forsvaret

Bombeflyene med Nato-betegnelsene «Blackjack» og «Bear-H» blir med jevne mellomrom observert langs Norskekysten på vei sørover mot Storbritannia.

Denne treningsaktiviteten utenfor Norge og lenger nord mot Arktis, har som mål å trene opp pilotene i forskjellige typer operasjoner og vanskelige terreng og forhold.

Førsteamanuensis Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier.
Førsteamanuensis Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier.

Ifølge Zysk spiller kjernefysiske våpen fortsatt en viktig rolle i russisk militær strategi, i tillegg til en politisk rolle.

– Det er en av få gjenstående symboler for Russlands stormaktstatus på nivå med USA. De strategiske kjernefysiske styrkene prioriteres høyt i et omfattende moderniseringsprogram i det russiske forsvaret, det gjelder hele triaden: bombefly, ubåter og interkontinentale missiler.

Førsteamanuensisen mener at aktiviteten fra russiske strategiske bombefly i Barentshavet, Norskehavet og i Nordsjøen, også må sees i bredere kontekst av en russisk strategi for strategisk avskrekking.

 – Russland flyr strategiske bombeflypatruljer i andre deler av verden også, inkludert Stillehavet.

Ifjor ble flyene registrert blant annet i nærheten av Guam, hvor amerikanerne har en stor flybase, samt ved Japan, deler av Arktis (Alaska, april 2013), i Sør-Amerika, det Karibiske hav (2008 og 2013), og i Svartehavet.

Avviser kappløp i Arktis

I den årlige fremleggingen av Etterretningstjenestens rapport «Fokus» mandag, var nettopp den russiske fornyelsen av militære styrker et sentralt tema.

Sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, påpekte at Russland satser stort på å bygge opp de militære styrkene som i mange år etter den kalde krigen var nedprioritert.

Russland vil bruke 4000 milliarder kroner på militæret i perioden 2011 til 2020. 

Likevel er ikke Grandhagen åpenbart bekymret for utviklingen i Arktis.

– Vi ser ingen indikasjoner på et ressurskappløp mellom de landene som grenser til Arktis, sa Grandhagen under fremleggelsen i Oslo militære samfund mandag.

Han mener at alt ligger til rette for at grensedragningene i dette området kan skje gjennom FN og forhandlinger mellom de aktuelle nasjonene hvor Russland er mest dominerende.