Flere hundre står i kø for å jobbe gratis på sjøen

Bent Arne Blegen (42) har stått på venteliste i over åtte måneder for å jobbe som frivillig på redningsskøyte. Nesten annenhver redningsskøyte i Norge driftes helt og fullt av frivillig mannskap.

Bent Arne Blegen (42) ønsker å bidra ved å bli en del av mannskapet på redningsskøyta «RS Ryfylke» i Stavanger. 

– Hvorfor er dette så viktig for deg? 

– Å kunne være med å hjelpe er vel det jeg kjenner mest på. Jeg liker å ferdes på sjøen og jeg har lyst til å lære og være på sjøen i utfordrende situasjoner, og forhåpentligvis bringe noe videre som kan være til hjelp for andre, sier Blegen til TV 2.

Uten lønn for strevet

Blegen forteller at han skrev seg opp på Redningsselskapets venteliste for over åtte måneder siden. Som bruker av sjøen kjenner han på samfunnsansvaret og ønsker å bidra. 

– Jeg kan bidra med innsats, stille opp og være en del av dugnaden. Bygge erfaring og bygge trygghet i det å være på sjøen. Jeg håper det snart skal åpne seg en mulighet til å kunne bli med.  

VIL BIDRA: Bent Arne Blegen har allerede har stått på ventelisten i åtte måneder. Foto: TV 2
VIL BIDRA: Bent Arne Blegen har allerede har stått på ventelisten i åtte måneder. Foto: TV 2
VENTELISTE: Redningsskøyta RS Ryfylke i Stavanger er populær. I dag er det ni måneders venteliste for å bli en del av hjelpekorpset. Foto: TV 2
VENTELISTE: Redningsskøyta RS Ryfylke i Stavanger er populær. I dag er det ni måneders venteliste for å bli en del av hjelpekorpset. Foto: TV 2
POPULÆRT: Stian Rasmussen er leder for Redningsselskapets sjøredningskorps i Stavanger. Foto: TV 2
POPULÆRT: Stian Rasmussen er leder for Redningsselskapets sjøredningskorps i Stavanger. Foto: TV 2

– Og dette vil du gjøre helt gratis? 

– Ja, det gjør jeg helt gratis. Det er jo noen fordeler med det. Man får noen sertifiseringer og noen kurs og noe underveis, og det syns jeg er kjempepositivt. Da vokser man også i rollen som mannskap og man blir tryggere i å være på sjøen, svarer Blegen.

Lange ventelister

Landets 44 redningsskøyter er populære. I dag jobber drøyt 1200 personer helt gratis for utrykningsbåtene, og det er rift om plassene.  I Stavanger og flere andre  byer er det nå opptil ni måneders venteliste for å bli en del av hjelpekorpset.  

19 av 44 redningsskøyter er helt og fullt driftet av frivillig mannskap.  

– Vi har lengre kø enn noensinne, sier Stian Rasmussen som er leder for Redningsselskapets sjøredningskorps i Stavanger. 

Redningsskøyta i Stavanger driftes av 60-70 frivillige og per i dag står det rundt 30 personer i kø for en plass om bord. 

Hvorfor tror du det er så populært å jobbe på redningsskøyta? 

– Det er jo noe meningsfylt å gjøre. Vi får hjulpet folk som trenger hjelp, fra helt trivielle motorstopp og småtrøbbel til de litt mer veldig alvorlige sakene der vi gjerne må søke etter omkomne, svarer Rasmussen.  

Hva kreves det for å være en del av redningsskøyta? 

– I utgangspunktet så har vi egentlig ingen krav utenom om det er et genuint ønske om å være med å bidra og dra lasset sammen. Kursing og utdannelse får du som medlem hos oss. 

Fartøyet han bemanner er operativt 24 timer i døgnet hele året. Behovet for hjelp langs kysten er stort. Totalt har redningsselskapet 6000 oppdrag i året. Besetningen består av faste tremanns-lag som går turnus. En båtfører, en bestmann og en matros eller aspirant.  

– Halvparten av oppdragene våre kommer fra Hovedredningssentralen, og det øker hvert år. Det øker cirka 20 prosent hvert år – det har det gjort siden vi begynte med dette for 13 år siden. Og så har vi hatt en del søk de siste årene. 

REDDER LIV OG FARTØY: Total statistikk for alle 44 redningsskøyter i Norge. Et fartøy er berget når: «Det er overveiende sannsynlig at fartøyet ellers ville gått tapt dersom ikke redningsskøyta hadde kommet til stedet». Et liv er reddet når: «Det er overveiende sannsynlig at liv ellers ville gått tapt dersom ikke redningsskøyta hadde kommet til stedet».
REDDER LIV OG FARTØY: Total statistikk for alle 44 redningsskøyter i Norge. Et fartøy er berget når: «Det er overveiende sannsynlig at fartøyet ellers ville gått tapt dersom ikke redningsskøyta hadde kommet til stedet». Et liv er reddet når: «Det er overveiende sannsynlig at liv ellers ville gått tapt dersom ikke redningsskøyta hadde kommet til stedet».

Mistet ektemannen

– Det var et forferdelig uhell, hvor alle ting gikk galt på en gang, sier Eli Aga.

Det er snart tre år siden Eli mistet ektemannen Ole på sjøen og hendelsen er fortsatt vond å snakke om.

– Jeg har akseptert at han er på havet, sier Eli Aga og viser bildet av ektemannen Ole. Foto: TV 2
– Jeg har akseptert at han er på havet, sier Eli Aga og viser bildet av ektemannen Ole. Foto: TV 2
LETTE ETTER OLE: Røde Kors, Norsk Folkehjelp og flere frivillige deltok i leteaksjonen på Karmøy. Foto: Teekay.
LETTE ETTER OLE: Røde Kors, Norsk Folkehjelp og flere frivillige deltok i leteaksjonen på Karmøy. Foto: Teekay.

– De var en guttegjeng med gamle venner, som skulle seile fra Stavanger til Shetland. Mange av dem hadde gjort det hvert år, i over tjue år. 

– De hadde seilt akkurat den ruta før? 

– Ja, mange ganger. Men det var første gang Ole var med akkurat på den turen. 

– De møttes før de skulle seile ut, flere timer i forkant, for å gå gjennomgå sikkerheten. Alle var jo veldig opptatt av sikkerhet, de var erfarne. De hørte på værmeldingen hele dagen, og det ble meldt at vinden skulle løye mot kvelden og vende seg slik at det var veldig bra å reise mot Shetland, sier Aga og legger til at kompisene alle var utstyrt med liner, vester og topp sikkerhetsutstyr.

Uventet storm

Men turen gikk ikke som planlagt. Rett sør for Karmøy blir båten med de fire erfarne seilerne truffet av en uventet storm. En stor bølge slenger Ole over bord og han blir hengende i sikkerhetslinen. 

– Han satt i cockpit sammen med de andre da han ble slengt over bord. Og han var festet i sele, men i og med at han ble slengt over på andre siden, så slo selen seg rundt vinsjen sånn at selen ble for kort. Dermed ble han hengende på siden av seilbåten – uten å nå ned i vannet. Samtidig ble selen så stram at det ble umulig for kameratene å få halt ham opp, forteller Eli Aga.

Kameratene kjemper en intens kamp for å hjelpe han, men så skjer det fatale. Redningsvesten til Ole revner og han forsvinner i havet. 

Rørt av innsatsen

– For meg så var det en utrolig varmende opplevelse. Jeg syns det var fantastisk godt å vite at kolleger, venner og andre frivillige gikk oppe på Karmøy og lette langs stranden for å se om de kunne finne ham. I tillegg var det også helt fremmende folk som ikke kjente oss. Jeg følte meg, opp i alt, privilegert og tatt vare på, sier en tydelig rørt Eli Aga.

Rundt hundre personer deltok i leteaksjon etter Ole Aga. Leteaksjonen varte i over en uke og det gjorde inntrykk på de etterlatte.

 – Jeg syns de lette lenge. Lenge etter at jeg hadde gitt opp håpet om at han noen gang skulle finnes. De lette i lommer, i steder der det kunne være stille vann eller virvler hvor en kunne blitt dradd inn mot land, der det kunne være muligheter for å finne noe. De lette med både fly og undervannskamera, så jeg oppfattet at de gjorde mer enn vi kunne forvente, sier Eli.  

Erfaren seiler 

Eli forteller at mannen Ole var en erfaren seiler. Han hadde seilt i mange år og var leder for Sail Training Norway, som er en del av The Tall Ships Races.

– Han var ekstremt opptatt av sikkerhet til sjøs, så det er jo et paradoks. Men det viser at det kan gå galt for alle, at man aldri har noen garanti. Naturen er nådeløs, sier Eli og fortsetter. 

– Jeg har akseptert at han er på havet. Han var glad i havet, jeg syns det er en vakker grav, når det først galt skulle være.  

Nå skal redningstjenesten i Norge styrkes med fire nye skøyter – kun for frivillig mannskap.