REDDET AV ISHOCKEY: Rudi Ball reddet familien sin fra Holocaust ved å være Tysklands beste ishockeyspiller.
REDDET AV ISHOCKEY: Rudi Ball reddet familien sin fra Holocaust ved å være Tysklands beste ishockeyspiller.

Jøden som presset Hitler i OL 

Rudi Ball var den eneste jøden i Tysklands OL-tropp i 1936. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ishockeyspilleren Rudi Ball lurte seg og familien unna holocaust ved å kjempe for Adolf Hitler under OL på hjemmebane. 

Ball var yngst av tre brødre. Brødrene Gerhard og Heinz var også ishockeyspillere på høyt nivå i Tyskland. 

Men det var yngstemann som var det store talentet. Selv om han egentlig hadde gitt opp hockeykarrieren. Problemer med anklene gjorde at han hadde problemer med å stå på skøyter. 

Spilte med brødrene  
Etter at Rudi som 15-åring fikk se en kamp mellom Berliner SC og Wiener SC, to av Europas beste lag på den tiden, så var det gjort. Han bestemte seg for å gi hockeyen et nytt forsøk. Mye på grunn av Wieners kanadiske stjerne Blake Watson. 

Drøyt to år senere ble han tatt opp i A-stallen til Berliner SC, hvor han ble lagkamerat med noen av Europas beste spillere som Gustav Jaenecke, Herbert Brück og Albert Hassler. 

Året etter fikk han spille sammen med sine to eldre brødre for første gang, og sammen vant de det tyske mesterskapet både i 1930 og 1931. 

I 1931, da Ball var 21 år, ble han kåret til Europas beste ishockeyspiller av det franske magasinet Sport. Foran blant andre sitt store idol Watson. 

Under OL i Lake Placid i 1932 var Ball kaptein og den store spilleren da Tyskland tok bronsemedalje. Han scoret tre mål og hadde to assists på seks kamper. 

Dro til Sveits  
Da Adolf Hitler kom til makten i 1933, valgte de tre brødrene Ball å flytte fra Tyskland og slo seg ned i Sveits, hvor de spilte sammen for St. Moritz. Og i 1934 gikk turen videre til italienske Diavoli Rosso Neri, hvor de vant det som var å vinne. 

Men det var under OL i Garmisch-Partenkirchen at Ball skulle få sin posisjon i historien. 

For da den tyske OL-troppen ble tatt ut, var ikke Balls navn med. For landets største ishockeyhelt var av jødisk opprinnelse, noe som ikke var forenelig med å representere Adolf Hitlers Tyskland. 

Tysklands andre internasjonale stjerne Gustav Jaenecke aksepterte ikke at Ball ikke var med. Han ga klar beskjed at dersom Ball ikke var med, så ble ikke han heller med i OL. 

Suksess på hjemmebane var svært viktig for Hitler, som ønsket å vise verden hvor suverene Tyskland var. Uten Ball og Jaenecke ville det tyske landslaget være sjanseløse på medalje. Derfor ble Ball 8. januar tatt ut i Tysklands OL-tropp, som eneste jøde. 

Familien fikk forlate Tyskland  
Men det var ikke helt uten forhandlinger. For Ball ønsket i utgangspunktet ikke å representere Hitlers Tyskland. Han fikk derfor lovnad om at både han og familien hans skulle få fritt leide ut av Tyskland, og ikke ville bli forfulgt, dersom han spilte OL. 

OL-turneringen gikk ikke helt som tyskerne hadde håpet. Ball og Jaenecke bar laget på sine skuldre frem til Ball ble skadet i kamp fire. Uten ham var laget sjanseløse, og endte til slutt på femteplass i ishockeyturneringen. 

Familien hans flyttet til Sør-Afrika, men selv ble han værende i Tyskland. Han gjorde comeback for Berliner SC, hvor han spilte til 1944. I 1948 flyttet han etter til Sør-Afrika, men klarte ikke å holde seg unna ishockeyen. 

Han spilte aktivt i Sør-Afrika, og spilte sin siste kamp som 41-åring i 1951. Da spilte han en oppvisningskamp hvor de utenlandske stjernene spilte mot det sørafrikanske landslaget. Balls lag vant 10-4, og den gamle mannen scoret fire av målene. 

Ball bodde resten av livet i Johannesburg, og døde i 1975, 65 år gammel. 

I 2004 ble han valgt inn i ishockeyens Hall of Fame.