BOMBARDIER 415: Flytypen brukes av en rekke land for å slukke branner og kan svelge seks tonn vann. AP Photo/Nick Ut
BOMBARDIER 415: Flytypen brukes av en rekke land for å slukke branner og kan svelge seks tonn vann. AP Photo/Nick Ut

Mener direktoratet ikke forstår fly-slukking

Eksperter skjønner ikke hvorfor brannslukkingsfly ikke har blitt brukt under brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap uttalte til TV 2 før helgen at brannslukkingsfly egner seg dårlig til å slukke branner i tettbygde strøk.

Folk som har kjennskap til brannslukkingsfly, rister på hodet over uttalelsene om at slike fly ikke ville egnet seg til å slukke den siste tidens branner i Norge.

– Helt feil, sier Erling Krange.

Brannfly-pionér

Krange fløy Catalina brannslukkingsfly allerede på 1970-tallet og fikk et fly til Norge i 1976. Han ledet den operative beredskapen i Norge, men flyet ble faset ut til fordel for helikopter rundt 1980. Krange jobbet også i en årrekke som dykker i Nordsjøen.

– Feilen man gjør i Norge er at man sender inn bakkemannskaper først. Først når brannen kommer ut av kontroll, tilkaller man luftstøtte. Et brannslukkingsfly skal tilkalles med en gang brannen oppstår for å kvele flammene i starten, sier Krange til TV 2.

Bombardier 415 er det mest brukte flyet for brannslukking i Europa og Amerika. Bombardier skriver på sine nettsider at Canada disponerer 17 slike maskiner. Frankrike har 15 fly, Italia har 22, Kroatia har seks, Spania har fire og Hellas har åtte 415-fly.

Ifølge produsenten har flytypen blitt brukt i stor utstrekning for å slukke lyng- og gressbranner i befolkede områder.

– Flyet har vist seg egnet til å kontrollere brann uten å ødelegge eiendom eller skade brannmannskaper eller andre på bakken, opplyser Bombardier.

<iframe width="681" height="383" src="//www.youtube.com/embed/cHuoXD_VmBs" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Kan trenge fly-hjelp

Storbrannene i vinter

* Brannen i Lærdal i Sogn og Fjordane brøt ut sent om kvelden lørdag 18. januar. Svært tørt terreng og sterk vind bidro til at brannen spredte seg raskt. 16 bolighus og flere lagerbygg ble totalskadet. Brannhelikopter ble sendt til området, men ble ikke satt inn i slukkearbeidet.

* Gnister fra en kraftledning startet lyngbrannen i Flatanger i Nord-Trøndelag om kvelden mandag 27. januar. Ifølge politiet ble 66 bygninger skadet i brannen. Skadene anslås til 150 millioner kroner. Helikopter ble satt inn i slukkearbeidet så snart været tillot det.

* Onsdag 29. januar ble det meldt om en ny skogbrann i Frøya i Sør-Trøndelag. Flere innbyggere ble evakuert. Brannen ble slukket dagen etter, og verken folk eller bygninger ble skadet.

Norge har ingen slike fly, menDSB har rettet et forhåndsvarsel til EU om at det kan bli aktuelt å be om bistand fra slike fly om flere branner oppstår.

Det finnes imidlertid andre måter å styrke slukkeberedskapen uten å kjøpe et eget fly til formålet. Et slukkesystem som kalles MAFFS (Modular Airborne FireFighting System) kan kjøres inn i lasterommet på C-130 Hercules transportfly ved behov. Norge har fire Hercules-maskiner.

– De flyr da med bakluken åpen, og spyler ved hjelp av dyser som gir langt bedre styring og effekt enn plaskesystemet helikopterposene er basert på, opplyser forsvarsanalytiker John Berg til TV 2.

– Disse systemene forutsetter rett nok fylling av vann på land, men jeg vil allikevel tro at de er vesentlig mer effektive enn helikopterposene, fortsetter Berg.

Ikke Forsvarets ansvar

Berg skisserte en slik løsning allerede etter skogbrannen i Froland i 2008. Lite tyder imidlertid på at noe lignende er aktuelt i Norge.

– Dette inngår ikke i vår oppdragsportefølje. Jeg kjenner ikke til at militære flymaskiner brukes til slike oppdrag i andre land. Det er et politisk spørsmål om man skal få til noe slikt i Norge, sier Luftforsvarets kommunikasjonssjef Stian Roen.

Se helikopterbilder fra brannområdene i Flatanger:

Under brannene på Flatanger og Frøya ble militære Bell-helikoptre satt inn i slukkearbeidet. Helikoptrene kan løfte rundt 1000 liter vann, noe som bare er en brøkdel av hva et fly kan svelge. Are Wendelborg Brandt ved Norges branntekniske laboratorium på Sintef vil imidlertid ikke gå god for at fly er bedre egnet til å slukke branner.

– Det er vanskelig for oss å si at det ene er bedre enn det andre. Jeg har aldri sett noen rapporter hvor dette er kvantifisert, sier Brandt til TV 2.

Fly som baserer seg på å hente vann fra hav og innsjøer er dessuten følsomme for bølgehøyde. Bombardier opplyser at 415-maskinen ikke kan operere når bølgene er høyere enn en meter. I Trøndelag var det meget sterk vind da lyngbrannen rammet i Flatanger.

– God beredskap i Norge

Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB er ikke overrasket over at det oppstår diskusjoner rundt brannberedskapen. Hun står fast på at skadeomfanget ikke ville blitt mindre om man hadde satt inn fly i slukkearbeidet og sier at helikoptre egner seg best i Norge.

– Dette har vi vurdert, og helikoptre passer best til norske forhold og norsk topografi. Vi har størst lastekapasitet i Norden og akkurat nå står et helikopter i beredskap på Værnes, sier Pedersen til TV 2.

– Har dere vurdert slukkesystemer som kan brukes på Hercules?

– Vi disponerer ikke Hercules-maskiner, så det må Forsvaret svare på.

– Er slukkeberedskapen i Norge god nok?

– Ja, det mener vi.

Pedersen viser til skogbrannhelikopteret som står i beredskap i skogbrannsesongen samt beredskapsavtalen som gjelder ellers i året.

– Helikopter og fly er ikke løsningen alene, det handler om et samspill mellom innsats på bakken og i luften. Vind og vær setter begrensninger for slukking fra luften, understreker Pedersen.