MISTER HUSET: Frode Haugland frykter han skal miste huset dersom han får et for lavt erstatningsbeløp. Foto: Asle Bentzen/TV 2
MISTER HUSET: Frode Haugland frykter han skal miste huset dersom han får et for lavt erstatningsbeløp. Foto: Asle Bentzen/TV 2

Frode (43) ble meid ned av MC på ferie - står helt alene i rettsmareritt

Størrelsen på erstatningen har alt å si for fremtiden til Frode Haugland. Men rettshjelp fra Norge får han ikke. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg ber om litt hjelp i sluttfasen av denne saken, men det får jeg ikke. Nå er jeg redd jeg skal miste huset, sier Frode Haugland fra Ytre Arna i Bergen.

De siste sju årene har han vært i rettssaker i Hellas. Ulykken gjorde ham 100 prosent arbeidsufør og 35 prosent invalid. 

Det er snart gått åtte år siden livet endret seg fullstendig for 43 år gamle Frode Haugland fra Ytre Arna i Bergen.

Meid ned av MC i 130 km/t

Sommeren 2006 var han på ferie i Hellas, men hadde såvidt rukket å sette kofferten fra seg på hotellet før ulykken var et faktum. Mens han krysset gaten like ved hotellet kom en motorsykkel kjørende i 130 kilometer i timen.

– Jeg så sykkelen da jeg gikk ut i veien, men han var langt unna og det var 40-sone. Jeg trodde jeg ville rekke det, sier Frode Haugland.

DØDEN NÆR: Slik så oppslaget i Bergensavisen ut i 2006, like etter at Frode be påkjørt av motorsykkelen. Foto: Privat/faksimile BA
DØDEN NÆR: Slik så oppslaget i Bergensavisen ut i 2006, like etter at Frode be påkjørt av motorsykkelen. Foto: Privat/faksimile BA

– Jeg hadde ikke gått to skritt ut i veien før han traff meg. Han meide meg rett ned. Jeg fikk revet av meg beinet like under kneet, og skulderen ble revet av. Jeg punkterte lungene og fikk 21 brudd langs hele siden. Han traff meg her på høyre side, sier han.

Uføretrygdet

Han hadde reiseforsikring, som betalte opphold på sykehus og reisen hjem til Norge. Men tilværelsen var snudd på hodet. Den godt betalte selgerjobben kunne han glemme, skadene etter ulykken var så omfattende at han ble hundre prosent ufør.

Han ble erklært 35 prosent invalid på grunn av skadene i beinet, skulderen, hoften og ryggen. Han tar smertestillende medisiner hver eneste dag.

Men det er den økonomiske situasjonen han tar tyngst åtte år etter ulykken. Bortsett fra norsk advokathjelp i starten av straffesaken mot MC-føreren i Hellas, har han betalt alle utgifter med saken selv. Saken mot mannen som kvestet bergenseren har gått helt til høyesterett, som slo fast at Haugland skal ha erstatning. MC-føreren er dømt for uaktsom kjøring.

Var gjeldfri før rettssak

Rettsrundene haler ut i langdrag. Frode frykter han skal miste huset. De 900.000 han fikk i livsforsikring gikk med til å ferdigstille huset, og betale ned resten av gjelden. 

– Jeg tenkte da var jeg i hvert fall ferdig med gjelden. Men så begynte det: advokat der nede, oversettelse av dokumenter og journaler. Jeg måtte låne og låne penger. Nå har jeg mer gjeld på huset enn jeg hadde før ulykken, sier Frode.

Til straffesaken mot MC-føreren, erstatningssaken og i erstatningsutmålingen har han bedt om rettshjelp fra Norge. Men bortsett fra i starten av straffesaken har han fått avslag. 

– Tjener du under 246.000 kroner per år i Norge har du krav på fri rettshjelp. Jeg har 220.000 kroner i uføretrygd, men jeg får ikke fri rettshjelp ettersom dette har skjedd i utlandet, sier han.

Men inntektsgrensen er ikke det eneste vilkåret for fri rettshjelp i utlandet. I tillegg må andre vilkår være oppfylt. Saken må være ekstraordinær og det må være særlige grunner for at hjelpen skal innfris. Frode på sin side mener det er ekstra viktig med rettshjelp i utlandet.

– Det er enda verre når det skjer i utlandet, så jeg trenger enda mer hjelp. Der nede skjønner man ikke systemet. Det eneste advokaten sier til meg er at «dette er loven». Hva skal jeg gjøre da? Jeg kan ikke lese gresk lov, sier han.

Samtidig som han selv får avslag på rettshjelp har han fulgt saken til Joshua French og Tjostolv Moland i Kongo. NRK fortalte tidligere at Utenriksdepartementet har betalt 1,7 millioner kroner i utgifter bare til reiser til og fra Kongo for UDs representanter. 

BREV PÅ GRESK: Slik ser brevene de sender meg ut, sier Frode. I fanget har han dokumentbunken fra rettsrundene. Foto: Asle Bentzen/TV 2
BREV PÅ GRESK: Slik ser brevene de sender meg ut, sier Frode. I fanget har han dokumentbunken fra rettsrundene. Foto: Asle Bentzen/TV 2

– Så sitter jeg her og får ikke litt hjelp engang. Det provoserer meg kraftig, sier Frode. 

Advokat: – Burde fått rettshjelp

Han har bedt om norsk advokatbistand for å få hjelp til å påse at hans rettssikkerhet er ivaretatt under utmålingen. Rettssystemet er uoversiktlig for en nordmann som ikke kan språket eller lovene. Han frykter han blir lurt, og at advokaten hans ikke gjør jobben sin skikkelig. 

Vilkåret for rettshjelp i utlandet er at saken skal være ekstraordinær, og det skal være «særlige grunner». Advokat Anette Røsæther har hjulpet Frode med å søke bistand. Hun mener han burde få innvilget bistand. 

– Jeg mener det er ekstraordinære sider ved den saken. Det er en som er blitt påkjørt i utlandet, som får store konsekvenser både helsemessig og økonomisk - resten av livet. Da bør man passe på at hans rettigheter er ivaretatt, sier Røsæther.

Kritisk tidspunkt

Straffesak og erstatningssak er ferdig, og det er kun utmåling av erstatningsbeløp som gjenstår - et kritisk punkt for Frode.

– Det er på en måte nå det viktige skal avgjøres, sier Røsæther, som hadde tro på at han skulle få rettshjelp til siste del av saken i Hellas.

– Jeg fortalte Frode at terskelen er høy for å få innvilget bistand i utlandet. Jeg sendte likevel søknaden i god tro, og håpte og trodde at det skulle gå bra. Jeg synes ikke avslaget er riktig, sier hun.

UENIG MED VEDTAK: Advokat Anette Røsæther med avslaget på søknad om rettshjelp.     – Frode Haugland burde fått bistand, sier hun. Foto: Asle Bentzen/TV 2
UENIG MED VEDTAK: Advokat Anette Røsæther med avslaget på søknad om rettshjelp.     – Frode Haugland burde fått bistand, sier hun. Foto: Asle Bentzen/TV 2

Det er de alvorlige konsekvensene av ulykken, og mistankene om at den greske advokaten ikke ivaretar Frodes interesser og rettssikkerhet som gjør at hun mener han burde få rettshjelp.

– Det jeg har argumentert for hele tiden er at ulykken har medført alvorlige konsekvenser for Frode. Han er 100 prosent ufør resten av livet og øknomisk sett er han berørt i svært stor grad, sier Røsæther.

– Erstatningsoppgjøret er derfor veldig viktig for ham. Dessuten føler han selv at han har en advokat som lurer ham og at han er blitt usikker på om han får den hjelpen han trenger. Han har så mange opplevelser av dette at vi bør lytte til det, sier hun. 

Frode har fra første stund vært usikker på om advokaten hans jobber til hans beste. Stadige pengeutbetalinger under bordet, nye pengekrav og frykt for at han vil slå seg til ro med et altfor lavt erstatningsbeløp gjør at han ber om hjelp når erstatningsbeløpet skal fastsettes.

Foreldre satte seg i gjeld

I ettertid har han fått vite at gresk rett skal betale reise og opphold for vitner som er innkalt til rettssaker. Men dette har han betalt selv til nå. Både han og foreldrene har satt seg i gjeld på grunn av saken i Hellas.

– Jeg har betalt skatt siden jeg var avisbud som 14-åring, og blir satt til side når ulykken først er ute og jeg ber om hjelp. Jeg holder på å miste huset mitt, som jeg har bygget selv. Jeg har ikke råd til å sitte med det lenger, sier han. 

– Får jeg en skikkelig erstatning kan jeg klare meg selv. Mister jeg huset blir et samfunnsproblem og bruker av sosiale tjenester, sier Frode Haugland.

Ikke ekstraordinært

Det er fylkesmannen i Oslo som behandler bistandssøknader i utenlandssaker. Det er også Fylkesmannen som har avslått Frode søknad om bistand. 

I fjor behandlet de 33 søknader som gjaldt forhold i utlandet. 

Grunnlaget for avslaget er at saken ikke kommer gjennom nåløyet for hva som er å betrakte som ekstraordinært, opplyser avdelingsdirektør Merethe Hellstad i Fylkesmannen i Oslo. 

Hellstad sier til TV 2 at advokatbistand dekkes i Norge, og at det kan innvilges fri rettshjelp i saker for Den europeiske menneskerettighetsdomstol og i barnebortføringssaker.

– Ellers er det bare unntaksvis, når det foreligger særlige grunner, at det kan gis fri rettshjelp for saker i utlandet, sier Hellstad.

Bestemmelsen vil blant annet kunne anvendes i alvorlige straffesaker der norske borgere står i fare for å bli idømt dødsstraff, fengsel på livstid eller en langvarig fengselsstraff.

Utover dette, henviser Fylkesmannen til Statens Sivilrettsforvaltning som er klageinstans for vedtaket. 

Ingen rettshjelp til sivile saker

Da saken ble overført til sivilrettsforvaltningen ble Frode igjen møtt av stengte dører. I svarbrevet til Haugland skriver rådgiver Vivi Danielsen ved Sivilrettsforvaltningen at de har forståelse for nordmannens situasjon.

– Vi har merket oss at saken gjelder krav om store erstatningssummer og at også dette utfallet vil ha stor velferdsmessig betydning for deg, skriver Danielsen.

Engstelsen for advokatens pålitelighet og den uoversiktige saken har de også forståelse for, men konkluderer likevel med at han ikke kan få fri rettshjelp.

Ifølge rettshjelploven er det barnebortføringssaker og saker for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som er prioritert. Praksisen er at det gis rettshjelp i alvorlige straffesaker, der de tiltalte risikerer dødsstraff eller svært lange fengselsstraffer.

Overfor TV 2 utdyper Danielsen svarbrevet til Frode:

– Den klare hovedregelen er at det ikke innvilges fritt rettsråd i sivile saker, herunder i saker om erstatning og pengekrav, skriver hun i en e-post.

– Saken som Frode Haugland anla mot motpartens forsikringsselskap gjaldt et sivilt erstatningskrav. Slik vi forstår det fremmet han et krav om erstatning for tapt arbeidsinntekt. En sak av denne karakter faller ikke inn under de tilfellene hvor det i følge praksis er grunnlag for å innvilge fri rettshjelp i utlandet, skriver hun videre.

Ikke som Kongo-saken

Hun sier videre at Kongo-saken skiller seg fra Hauglands sak:

– Disse søkerne sto i fare for og ble faktisk idømt dødsstraff. Saken i Kongo er derfor ikke sammenlignbar med saken til Frode Haugland, sier hun.