– Norske glattceller bryter med menneskerettighetene

Nå vil Høyre og Fremskrittspartiet pusse opp glattcellene. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva slags forhold fortjener egentlig de som blir kastet på glattcelle i Norge? Jo, mye bedre enn i dag, mener Peter Christian Frølich, som representerer Høyre på Stortinget. 

– Veldig mange steder er standarden så lav at det eneste man har er en madrass på gulvet og et hull i bakken som fungerer som toalett. Flere ender opp med å få psykiske problemer etter opphold på glattcelle, sier Frølich, som er medlem av Stortingets justiskomité.  

Vil ta grep

Nå vil han "pusse opp" landets glattceller. 

– Høyre vil, i samarbeid med Fremskrittspartiet i justiskomiteen, ta initiativ til å møblere glattcellene slik at de ikke er så isolatpreget. Det kan være alt fra å sette inn en skikkelig seng, kanskje et skrivebord og TV-spill, forklarer Frølich. 

Dermed skal personer som må overnatte i politiarresten få bedre soningsforhold med flere impulser. Unntaket skal være for dem som kan være en fare for seg selv. De vil fortsatt måtte sone på en helt glatt celle. 

Over to døgn på glattcelle

Men det er ikke bare utformingen av rommet som får kritikk. Det er nemlig ikke lov å holde en person på en glattcelle i mer enn to døgn - altså 48 timer. 

– Men Norge bryter det gang på gang på gang, og det får vi veldig sterk internasjonal kritikk for, sier Frølich. 

Tall fra Oslo politidistrikt viser at det bare i fjor - og bare i Oslo - ble registert 1508 tilfeller av at personer ble holdt for lenge på en glattcelle. Det er en betydelig økning fra 2012 (1265 tilfeller) og 2011 (1107 tilfeller). 

Advokatforeningen: - På grensen til tortur

Helt uakseptabelt, mener Frølich, som får støtte av Advokatforeningen, som mener glattcellene i Norge grenser til tortur.

– Det å oppholde seg i slike steder over tid er på grensen til tortur. Det vi hevder med stor grad av sikkerhet er at det alle fall er et brudd på menneskerettighetsbestemmelsene om isolasjon, sier Frode Sulland, leder av Advokatforeningens forsvarergruppe. 

Bred støtte

Forslaget om å gjøre soningsforholdene bedre på glattcellene i Norge, får bred støtte fra de andre partiene på Stortinget. 

– Jeg er positiv til forslaget fra regjeringspartiene og justiskomiteen. Norge som ønsker å være et foreangsland når det gjelder menneskerettigheter, kan ikke leve med så mye internasjonal kritikk når det gjelder glattceller, fastslår Venstres Abid Q. Raja til TV 2.

Også KrF er positive til forslaget. 

– Vi er for en ombygging av glattceller, sånn at man i alle fall kan få en TV eller kanskje en bedre seng. Der det er mulighet å sette fanger inn på litt bedre celler, skal det være en mulighet. Dagens praksis bryter menneskerettighetene, og det må regjeringen gjøre noe med, sier Kjell Ingolf Ropstad, justispolitisk talsmann i KrF. 

Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann, Ulf Leirstein, vil gjerne være med på å pusse opp landets glattceller. 

– I dag er alle glattceller rett og slett glattceller. Vi må ha noen celler som er innredet på en annen måte. Mange som blir satt inn på glattceller, er uskyldige når saken blir avgjort, sier Leirstein. 

Også Arbeiderpartiet er positive til å se på hvordan glattcellene er utformet. 

– Det er all mulig grunn til å se på både hvordan glattcellene er utformet og hvor lenge den enkelte blir sittende på glattcelle. Vi ser at også lengden er noe som kan være i strid med menneskerettighetene, sier Hadia Tajik, justispolitisk talskvinne i Ap. 

Anundsen lover handling

Justisminister Anders Anundsen (Frp) hilser initiativet velkommen. 

– Den forrige regjeringen gjorde altfor lite i kriminalomsorgen, og det har ført til store utfordringer. Hovedprioriteten til denne regjeringen er å bygge ut flere fengselsplasser, slik at glattcellebruken går ned. Vi er også interesserte i å se på selve forholdene i glattcellene, sier Anundsen til TV 2.