Solen syder og koker

Det er store utbrudd på solen annen hver time, en god nyhet for alle som venter på nordlys.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det kan bli en ny flott nordlyshelg. En stor solflekk er dukket frem fra solens bakside, og i den syder og koker det.

Flekken har fått navnet AR1967, og onsdag hadde den store utbrudd med to timers mellomrom.

Utbruddene nådde opp i den nest høyeste M-klassen, kraftige nok til å sende store mengder ladde partikler ut i rommet.

Øverst ser du det som skjedde i løpet av 12 timer og 30 minutter på ni sekunder.

Nordlys?

Siden flekken ligger i kanten av solen er ikke utbruddene rettet mot jorden. Men den beveger seg langsomt innover på solskiven, og stadig mer av de ladde partiklene vil nå frem til jorden.

Nordlys over Sørskaret mot Skulsfjord i Troms. Foto: Geir Lia Hammer
Nordlys over Sørskaret mot Skulsfjord i Troms. Foto: Geir Lia Hammer

Her fanges de opp av magnetfeltet rundt kloden vår, føres ned mot polene, og lager nordlys.

I Nord-Norge har det vært nordlys stort sett hver eneste natt i det siste, nederst ser du noen av bildene Truls Melbye Tiller tok i Skarsfjorden i Troms onsdag kveld.

Storm.no/nordlys forteller deg om det er nordlys på vei de neste tre timene.

Slik så solflekken AR1967 ut 29. januar. Foto: Karzaman Ahmad /  Langkawi National Observatory, MALAYSIA
Slik så solflekken AR1967 ut 29. januar. Foto: Karzaman Ahmad /  Langkawi National Observatory, MALAYSIA

Solflekker

Når solen fotograferes gjennom filtre som tar bort det meste av det intense lyset kan vi se solflekkene som mørke felt.

Det er mørke fordi de er «kaldere» enn resten av overflaten, 3000-4000 grader i motsetning til 5500 grader omkring. 

Hvor mange solflekker det er på solskiven varierer med en syklus på rundt 11 år. Nå er vi på toppen av denne perioden, de neste årene kommer antallet til å minke.

Solflekkene kan dannes raskt, og endrer form og størrelse hele tiden. 

Fargene dannes i ulik høyde. Illustrasjon: storm.no
Fargene dannes i ulik høyde. Illustrasjon: storm.no

Magnetisk aktivitet

I solflekkene er det en intens magnetisk aktivitet, og det er dem som er årsaken til de spektakulære eksplosjonene på solen.

Når det smeller sendes det ut et kraftig glimt og røntgenstråler og uv-lys, en strøm av protoner, og en sky av ladde partikler som gir nordlys.

Mer enn 200 kilometer over oss treffer elektronene fra solen oksygenatomene i atmosfæren. Det får dem til å lyse opp i rødt.

Nitrogen-ioner som bombarderes med elektroner mellom 120 og 180 kilometer over oss lyser opp i blått. De sender samtidig fra seg et elektron. Nå elektronene treffer oksygenatomer lyser de opp i grønt.

Under 120 kilometer lyser det fiolett, når nitrogenmolekyler treffes av elektronene fra solen. 

Under ser du noen av bildene Truls Melbye Tiller tok i Skarsfjorden i Troms onsdag kveld.

^