Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Rosetta» har seilt gjennom rommet siden 2. mars 2004.

Mandag 20. januar er det slutt på tornerosesøvnen. Da skrus «Rosetta» på, og starter på den siste og spennende delen av ferden sin: Ned mot kometen 67P/Ghuryumov-Gerasimenko.

Planen er at romsonden skal lande på kometen i november.

67P/Ghuryumov-Gerasimenko

Kometen med det lange navnet ble oppdaget i 1969 av de to russerne den er oppkalt etter.

Kjernen til 67P er fire kilometer i diameter, og kometen bruker 6,45 år på hver runde rundt solen.

67P er 673 millioner kilometer unna jorden når «Rosetta» når frem. Bilder tatt med romteleskopet Hubble gjør at romsforskerne likevel vet sånn omtrent hvordan kometen ser ut.

Omtrent slik ser 67P ut, side, topp og bunn. Illustrasjon: ESA
Omtrent slik ser 67P ut, side, topp og bunn. Illustrasjon: ESA

Varmes opp

«Rosetta» sender  «Philae» ned mot kometen. Illustrasjon: ESA
«Rosetta» sender  «Philae» ned mot kometen. Illustrasjon: ESA

Når vekkerklokken ringer 11 om formiddagen mandag, varmes først instrumentene om bord på «Rosetta» opp. Sonden stabiliseres, og snur solcellepanelene sine mot solen. 

«Philae» skal bore seg ned i overflaten. Illustrasjon: ESA
«Philae» skal bore seg ned i overflaten. Illustrasjon: ESA

Når sonden vet hvor den er i forhold til kometen styres den inn i en bane ned mot den. Turen tar tid. Først i mai er «Rosetta» fremme, og begynner å sirkle rundt 67P.

Sonden tar detaljerte bilder av 67P gjennom hele sommeren. De sendes tilbake til jorden, og brukes til å bestemme landingssted. Kometen består av en blanding av is og støv, og det er bildene som forteller hvor oppsprukket og ruglete overflaten er. 

«Rosetta» har med seg et 3,1 kilo tungt landingsfartøy som har fått navnet «Philae». I november sendes «Philae» ned til overflaten, og fester seg med plugger som skytes ned i overflaten.

Vi har sendt romfartøy ut til kometer tidligere. I 2005 skjøt «Deep Impact» et prosjektil inn i kometen 9P/Temple. Hensikten var å undersøke støvskyen etter smellet.

Men dette blir første gang et romfartøy lander pent og forsiktig på en komet. 

Borer seg ned

Godt festet til kometen begynner «Philae» undersøkelsene sine.

«Rosetta» passerte tett forbi asteroiden Lutetia da den tok dette bildet. Foto: ESA
«Rosetta» passerte tett forbi asteroiden Lutetia da den tok dette bildet. Foto: ESA

Den skal ta nærbilder av overflaten, og undersøke det indre av kometen med radar. Et bor brukes til å hente opp prøver av isen for å undersøke den kjemiske sammensetningen. Forskerne er spesielt spent på om det finnes ammonium- og karbonforbindelser. 

«Rosetta» fortsetter i bane rundt 67P. Sonden skal undersøke hvordan kometen roterer, og følge med på hvordan den påvirkes på vei inn mot solen. Prosjektet avsluttes når 67P når det nærmeste punktet i banen sin august 2015.

Lang tur

For å få energi nok til å nå frem til 67P gikk «Rosetta» noen runder rundt både jorden og Mars på veien.

I september 2008 passerte «Rosetta» asteroiden Steins, og i juli 2010 asteroiden Lutetia. Først i juli 2011 startet dvalen som sonden nå vekkes fra.