XV: Calgary 1988

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Så kom endelig OL til den store vintersportsnasjonen Canada. Calgary vant avstemmingen mot Falun og Cortina d’Ampezzo.

For første gang deltok over 50 nasjoner. Totalt var 57 nasjoner representert, og totalt deltok 1423 utøvere i 46 ulike øvelser.

Super-g sto på det alpine programmet for første gang, mens kombinasjonskonkurransen var tilbake etter å ha vært borte siden 1948.

Skøyteøvelsene ble for første gang arrangert innendørs, noe som førte til et rekordskred. Hele sju verdensrekorder ble satt i The Olympic Oval. Christa Rothenburger vant 1000 meter. I Seoul samme år tok hun OL-sølv på lagsprint, banesykling. Noe som gjorde henne til den første utøveren som tok OL-medalje både sommer og vinter i samme år.

Sovjetunionen ble igjen beste nasjon med 29 medaljer, mens Canada sto igjen uten gullmedalje. Akkurat som da de arrangerte Sommer-OL i Montreal i 1976.

Profilen: Dan Jansen
Profilen: Erik Johnsen

Den finske hopplegenden Matti Nykänen og den nederlandske skøytedronningen Yvonne von Gennip var de mestvinnende utøverne med tre gullmedaljer hver.

Men selv om Nykänen var i en klasse for seg selv i både den store og den lille bakken, så måtte han dele mye av oppmerksomheten i hoppkonkurransene med OL-historiens kanskje dårligste hopper.

Eddie Edwards fra Storbritannia ble nektet å være med i Verdenscupen av FIS fordi han var så dårlig at de fryktet for sikkerheten hans. Men i OL kunne de ikke stoppe ham. Edwards fikk klengenavnet The Eagle, men det var ikke mye ørn over flyvingen hans. Det var kråkehopp etter kråkehopp for briten.

Han var ikke den eneste antihelten i disse lekene. Fra Jamaica kom en gjeng som deltok i firerbob. Devon Harris, Dudley Stokes, Michael White og Nelson Stokes hadde nesten ingen trening i å kjøre bob da de kom til Calgary, men de ble store publikumsfavoritter. Dessverre endte de uplassert etter å ha mistet kontrollen i et av løpene sine og klarte ikke å komme til mål.

For Norges del ble lekene en stor nedtur. For første gang i OL-historien dro Norge hjem uten noen gullmedaljer. Tre sølv- og to bronsemedaljer ble den totale medaljefangsten. Noe som var med på å starte Olympiatoppen for å bedre norske prestasjoner i fremtiden.

Øvrige OL:
I: Chamonix 1924
II: St. Moritz 1928
III: Lake Placid 1932
IV: Garmisch-Partenkirchen 1936 
V: St. Moritz 1948
VI: Oslo 1952 
VII: Cortina d'Ampezzo 1956
VIII: Squaw Valley 1960
IX: Innsbruck 1964 
X: Grenoble 1968 
XI: Sapporo 1972
XII: Innsbruck 1976 
XIII: Lake Placid 1980 
XIV: Sarajevo 1984
XVI: Albertville 1992 
XVII: Lillehammer 1994 
XVIII: Nagano 1998 
XIX: Salt Lake City 2002
XX: Torino 2006
XXI: Vancouver 2010