VI: Oslo 1952

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det hadde lenge vært snakk om å avholde Vinter-OL i Norge. Allerede før andre verdenskrig var det snakk om Oslo som arrangørby. Man ønsket å arrangere lekene i 1948, men på grunn av krigen var det ikke mulig. Men i 1952 var det endelig klart for OL i verdens fremste vintersportsnasjon.

OL-ilden var de foregående OL blitt tent de forrige arrangørby. Denne gangen valgte man å tenne den i Sondre Norheims hjem i Morgedal, også kalt skisportens vugge. 94 skiløpere deltok i fakkelstafetten, før Fridtjof Nansens barnebarn Eigil Nansen fikk æren av å tenne flammen under åpningsseremonien på Bislett stadion.

Kong Håkon VII var i London for å delta i Kong George VIs begravelse. Derfor var det prinsesse Ragnhild som offisielt åpnet lekene.

Langrenn for kvinner sto på programmet for første gang. Og det var også første gang over 100 kvinner deltok. Av de totalt 694 deltakerne var 109 kvinner. De konkurrerte i totalt 22 øvelser.

Profilen: Hjalmar Andersen
Profilen: Antonios Miliordos

Oslo var den første arrangørbyen som bygget en egen deltakerlandsby til å huse utøverne. Jordal Amfi var også den første rene ishockeyhallen bygget for OL.

Det var mye diskusjon på forhånd om Tyskland, som nå var delt i to, og Japan skulle få delta i lekene. I Norge var motstanden stor mot å la dem få komme tilbake i den olympiske familie. IOC valgte til slutt å invitere dem. Vest-Tyskland og Japan takket ja, mens DDR valgte å avstå fra å delta.

Ikke overraskende var det Norge som dominerte medaljestatistikkene. Med sju gull, tre sølv og seks bronsemedaljer var man suverent beste nasjon. Og den ivrigste medaljesankeren av alle var Hjalmar «Hjallis» Andersen. «Kong Glad», som han også ble kalt, vant tre av distansene på skøytebanen.

I Sommer-OL hadde man siden Antwerpen i 1920 hatt et eget OL-flagg, som ble med fra arrangørby til arrangørby. Arrangementskomiteen i Oslo fikk produsert et slikt flagg til vinterlekene. Dette flagget har siden vaiet i vinden i hvert Vinter-OL, og det bærer navnet «Oslo-flagget».

Oslo er fortsatt den eneste hovedstaden som har arrangert et Vinter-OL.

Øvrige OL:
I: Chamonix 1924
II: St. Moritz 1928
III: Lake Placid 1932
IV: Garmisch-Partenkirchen 1936 
V: St. Moritz 1948
VII: Cortina d'Ampezzo 1956
VIII: Squaw Valley 1960
IX: Innsbruck 1964 
X: Grenoble 1968 
XI: Sapporo 1972
XII: Innsbruck 1976 
XIII: Lake Placid 1980 
XIV: Sarajevo 1984
XV: Calgary 1988 
XVI: Albertville 1992 
XVII: Lillehammer 1994 
XVIII: Nagano 1998 
XIX: Salt Lake City 2002
XX: Torino 2006
XXI: Vancouver 2010