VIII: Squaw Valley 1960

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Squaw Valley i 1956 søkte om OL, var stedet en skiheis og en tømmerhytte med sengeplass til 50 personer. Stedet hadde en eneste fastboende innbygger, Alexander Cushing. Cushing hadde store planer for området han eide, og klarte å overbevise IOC om at det neste Vinter-OL måtte avholdes der.

Det var stor motstand mot lekene ettersom Squaw Valley ligger 1700 meter over havet og mange utøvere ikke var vant med å konkurrere i høyden.

TV fikk en viktig rolle i disse lekene. For første gang ble tv-rettighetene solgt. CBS betalte 50 000 dollar for eneretten til å sende fra Squaw Valley. Og under slalåmkonkurransen ble en annen tv-nyhet unnfanget. Usikkerheten rundt om en utøver hadde misset en port eller ikke, fikk arrangøren til å be CBS om å få se tv-opptakene for å ta en avgjørelse. Det ga et lyst CBS-hode ideen til å kjøre repriser av episoder i idrettsarrangementer.

Politikk fikk igjen en sentral rolle. Dette var under den Kalde Krigen, og amerikanerne ønsket ikke å gi visum til utøvere fra kommunistiske land.

Men de ga etter hvert etter og lot Sovjetunionen, Kina, Taiwan, Nord-Korea og DDR delta. Men IOC nektet å anerkjenne Nord-Korea og DDR som egne nasjoner. For å få ta del i OL, måtte de delta sammen med henholdsvis Sør-Korea og Vest-Tyskland. Nord-Korea nektet å etterkomme dette, mens Tyskland deltok som en nasjon under nøytralt flagg.

Totalt deltok 665 deltakere fra 30 nasjoner. De konkurrerte i 27 ulike øvelser.

Profilen: Knut Johannesen
Profilen: Jean Vuarnet

Walt Disney hadde regien på både åpnings- og avslutningsseremonien. Visepresident Richard Nixon fikk æren av å åpne lekene.

Arrangøren nektet å bygge en svær bobbane, noe som gjorde at bobsleigh for første gang ikke sto på øvelsesprogrammet i Vinter-OL. Men samtidig ble en ny OL-idrett født. Skiskyting sto på programmet for første gang.

På arenaene fortsatte Sovjetunionen sin dominans i vinteridrettene. Med sju gull-, fem sølv- og ni bronsemedaljer var de suverent beste nasjon i Squaw Valley. Og det var skøyteløperne Lidija Skoblikova og Jevgenij Grisjin som kom best ut på medaljestatistikken med to gullmedaljer hver.

Norge gjorde det litt bedre enn i Cortina d’Ampezzo fire år tidligere. Skøyteløperne Roald Aas og Knut «Kupper’n» Johannesen vant hvert sitt gull. Mens Håkon Brusveen holdt vedlike Norges dominans på 15 kilometer langrenn.

Øvrige OL:
I: Chamonix 1924
II: St. Moritz 1928
III: Lake Placid 1932
IV: Garmisch-Partenkirchen 1936 
V: St. Moritz 1948
VI: Oslo 1952 
VII: Cortina d'Ampezzo 1956
IX: Innsbruck 1964 
X: Grenoble 1968 
XI: Sapporo 1972
XII: Innsbruck 1976 
XIII: Lake Placid 1980 
XIV: Sarajevo 1984
XV: Calgary 1988 
XVI: Albertville 1992 
XVII: Lillehammer 1994 
XVIII: Nagano 1998 
XIX: Salt Lake City 2002
XX: Torino 2006
XXI: Vancouver 2010