XII: Innsbruck 1976

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denver i USA ble tildelt OL i 1976, men budsjettet for lekene sprakk med 300 prosent. Da det ble aktuelt å finansiere deler av OL ved hjelp av offentlige midler egentlig øremerket andre formål, satte innbyggerne i Colorado foten ned. Det hele ble avgjort ved avstemming, hvor de stemte nei til å arrangere OL.

IOC tilbød først lekene til kanadiske Whistler, men de kunne ikke påta seg ansvaret. Salt Lake City tilbød seg å arrangere, men IOC ønsket ikke å la USA beholde lekene etter Denvers retrett.

I stedet ble det Innsbruck, som hadde arrangert lekene tolv år tidligere.

1123 deltakere fra 37 nasjoner deltok i 37 øvelser.

President Rudolf Kirschschläger sto for den offisielle åpningen. Det ble bygget en ny arne til OL-ilden, men den gamle ble beholdt. Christi Haas tente den gamle, mens Josef Feistmantl tente den nye.

Profilen: Franz Klammer
Profilen: Sten Stensen

Isdans sto for første gang på OL-programmet, men det var herrenes kunstløp som stjal mest oppmerksomhet. Briten John Curry hadde alltid fremelsket det grasiøse fremfor fysikk i programmet sitt. I Innsbruck kombinerte han de to i programmet sitt, og ble belønnet av dommerne med tidenes høyeste poengsum.

Han måtte likevel dele noe av oppmerksomheten med amerikaneren Terry Kubicka, som var den første som klarte en baklengs salto i konkurranse.

Canada lot også denne gangen være å stille med ishockeylag i protest mot at IOC nektet NHL-proffene å delta, men lot Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia stille med sine proffer.

Ikke overraskende ble Sovjetunionen nok en gang beste nasjon. 13 gullmedaljer, seks sølvmedaljer og åtte bronsemedaljer ble fasiten.

For Norges del ble det tre gull. S’ene gjorde sitt inntog på skøytebanen, og både Sten Stensen og Jan Egil Storholt dro hjem fra Innsbruck med hver sin gullmedalje. Det gjorde også Ivar Formo.

Den tyske alpinisten Rosi Mittermaier og langrennsløperen Raisa Smetanina fra Sovjetunionen var de ivrigste medaljesankerne med to gull og en sølvmedalje hver. Mittermaier var bare tolv hundredeler fra å bli den første kvinnen som tok tre gull i alpint, men kanadiske Kathy Kreiner ble litt for god i storslalåm.

Øvrige OL:
I: Chamonix 1924
II: St. Moritz 1928
III: Lake Placid 1932
IV: Garmisch-Partenkirchen 1936 
V: St. Moritz 1948
VI: Oslo 1952 
VII: Cortina d'Ampezzo 1956
VIII: Squaw Valley 1960
IX: Innsbruck 1964 
X: Grenoble 1968 
XI: Sapporo 1972
XIII: Lake Placid 1980 
XIV: Sarajevo 1984
XV: Calgary 1988 
XVI: Albertville 1992 
XVII: Lillehammer 1994 
XVIII: Nagano 1998 
XIX: Salt Lake City 2002
XX: Torino 2006
XXI: Vancouver 2010