XIV: Sarajevo 1984

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For første gang ble Vinter-OL arrangert i et kommunistisk land. Men i motsetning til da Moskva var arrangørby for sommerlekene fire år tidligere, så ble ikke OL i Sarajevo skjemmet av boikotter fra vestlige land.

Dette var de første olympiske leker etter at Juan Antonio Samaranch overtok som IOC-president, og han fikk se at OL-flagget ble heist opp-ned under åpningsseremonien. President Mika Spiljak åpnet lekene, mens kunstløperen Sandra Dubravcic tente OL-ilden.

Hele 49 nasjoner deltok, og antallet deltakere var oppe i 1272. Det ble konkurrert i 39 ulike øvelser.

Jugoslavia hadde aldri tatt noen medalje i Vinter-OL før. Derfor var det stor jubel da Jure Franko kunne gå opp på nest øverste nivå på seierspallen etter storslalåmen. Det var for øvrig vertsnasjonens eneste medalje.

Profilen: Marja-Liisa Hämäläinen
Profilen: Eirik Kvalfoss

Amerikanerne var skuffet da landets alpinyndlinger Phil og Steve Mahre ble slått av Ingemar Stenmark i Lake Placid fire år tidligere. I Sarajevo slo tvillingene sterkt tilbake og tok dobbeltseier i slalåm.

En annen amerikaner som dro hjem med gull var utforkjøreren Bill Johnson. Johnson var en ungdomskriminell, som i en alder av 17 år fikk valget mellom et halvt år i fengsel eller å delta på en skiskole langt hjemmefra. Han valgte det siste, og det viste seg at han hadde et stort talent for utfor. Hans uredde og ville stil ga ham en plass på landslaget, og en måned før OL sjokkerte han verdenseliten ved å vinne det tradisjonsrike Lauberhorn-rennet i Wengen. I ren Muhammed Ali-stil gikk han ut og lovet OL-gull, og etter å ha kjørt langt over grensen til det uforsvarlige holdt han løftet sitt.

Den finske langrennsveteranen Marja Liisa Hämäläinen ble OL-dronningen etter å ha vunnet alle tre langrennsdistansene.

For Norges del ble OL i Sarajevo en opptur etter bare en gullmedalje i Lake Placid.

Tom Sandberg befestet sin posisjon som verdens beste kombinertløper, mens Eirik Kvalfoss vant sprintdistansen i skiskyting. De norske langrennsjentene vant stafetten.

Øvrige OL:
I: Chamonix 1924
II: St. Moritz 1928
III: Lake Placid 1932
IV: Garmisch-Partenkirchen 1936 
V: St. Moritz 1948
VI: Oslo 1952 
VII: Cortina d'Ampezzo 1956
VIII: Squaw Valley 1960
IX: Innsbruck 1964 
X: Grenoble 1968 
XI: Sapporo 1972
XII: Innsbruck 1976 
XIII: Lake Placid 1980 
XV: Calgary 1988 
XVI: Albertville 1992 
XVII: Lillehammer 1994 
XVIII: Nagano 1998 
XIX: Salt Lake City 2002
XX: Torino 2006
XXI: Vancouver 2010