X: Grenoble 1968

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da de tiende vinterlekene skulle arrangeres, var de tilbake der det hele startet i 1924 – i de franske alpene. Men denne gangen var det ikke Chamonix, men Grenoble som sto som vertskap for verdens vinteridrettselite.

Men det var en tøff kamp for å få lekene. Etter at Grenoble og Calgary hadde vunnet hver sin stemmerunde, falt valget på Grenoble med 27 mot 24 stemmer i den tredje stemmeavgivningen.

Vinterlekene i Grenoble var de første som ble vist i farger på tv. ABC sendte alt på tv i USA, og selv om amerikanerne hadde et skuffende OL, så ble utøvere som Jean-Claude Killy og Peggy Fleming tenåringshelter etter tv-eksponeringen.

Killy gjorde som Toni Sailer gjorde i Cortina d’Ampezzo i 1956. Han vant alle tre alpintgullene, og ble med det lekenes mestvinnende utøver. Men slalåmgullet måtte han vente på. Østerrikske Karl Schranz hevdet han var blitt sjenert av en mann som krysset løypen foran ham. Schranz fikk kjøre om igjen og kom ned til bedre tid enn Killy, men i etterkant ble østerrikeren diskvalifisert og Killy fikk gullet.

1158 utøvere fra 27 land deltok. De konkurrerte i 35 ulike øvelser. Dette var første gang Vest- og Øst-Tyskland stilte hver for seg i Vinter-OL.

Profilen: Eugenio Monti
Profilen: Ole Ellefsæter

Siden Sovjetunionen kom med i De olympiske vinterleker i 1956, hadde de toppet medaljestatistikken hver gang. Norge hadde vært den dominerende nasjonen frem til Sovjet kom på banen.

Men Norge hadde bygget seg gradvis opp igjen, noe oppturen i Innsbruck i 1964 bar bud om. Og i Grenoble var det igjen Norges tur til å trone øverst på medaljestatistikken. Seks gull, seks sølv og en bronse ble fasiten for rødt, hvitt og blått.

Det var først og fremst på langrennstadion at det norske flagget fikk vaie. Hele fire av gullmedaljene ble tatt der. Harald Grønningen sørget for at Norge igjen tok tilbake hegemoniet på 15 kilometer, mens milslukeren Ole Ellefsæter var best på femmilen. I tillegg vant Norge stafetten både for kvinner og menn. Magnar Solberg vant 20 kilometer skiskyting og Fred Anton Maier tok gull på 5000 meter skøyter.

En konstruksjonsfeil gjorde at kjøleanlegget i bobbanen ikke fungerte godt nok. Derfor ble alle konkurranser i bobsleigh lagt til før soloppgang eller etter at solen hadde gått ned. Anlegget holdt ikke isen kald nok i solen, noe som ga ulike forhold for deltakerne.

Øvrige OL:
I: Chamonix 1924
II: St. Moritz 1928
III: Lake Placid 1932
IV: Garmisch-Partenkirchen 1936 
V: St. Moritz 1948
VI: Oslo 1952 
VII: Cortina d'Ampezzo 1956
VIII: Squaw Valley 1960
IX: Innsbruck 1964 
XI: Sapporo 1972
XII: Innsbruck 1976 
XIII: Lake Placid 1980 
XIV: Sarajevo 1984
XV: Calgary 1988 
XVI: Albertville 1992 
XVII: Lillehammer 1994 
XVIII: Nagano 1998 
XIX: Salt Lake City 2002
XX: Torino 2006
XXI: Vancouver 2010