XVII: Lillehammer 1994

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«The decision is Lillyhammer», sa IOC-president Juan Antonio Samaranch. «Jag är inte besviken. Jag är förbannad», svarte rådmann i Åre John Bruno Jakobsson etter at Lillehammer fikk OL i 1994 i kamp med Östersund og Åres felles søknad.

IOC hadde bestemt seg for at de ikke lenger ville ha Sommer- og Vinter-OL samme år, men heller ha to års intervaller mellom hvert OL. Derfor ble det nye vinterleker bare to år etter Albertville.

Åpningsseremonien ble en oppvisning i vetter og troll, før Kong Harald V fikk æren av å åpne lekene offisielt. OL-ilden ble på spektakulært vis brakt inn på stadion ned hoppbakken av Stein Gruben. Egentlig var det den gamle storhopperen Ole Gunnar Fidjestøl som skulle gjøre det, men han skadet seg under prøvene til åpningsseremonien. Kronprins Haakon Magnus fikk æren av å tenne OL-ilden.

1737 utøvere fra 67 nasjoner deltok. De konkurrerte i 61 ulike øvelser.

Krigen herjet som verst i Bosnia og Hercegovina under OL, men nasjonen stilte likevel med en firerbob. I denne boben satt det to bosniere, en serber og en kroat.

Artikkelen fortsetter under bildet.

BITRE RIVALER: Rivaleriet mellom Nancy Kerrigan og Tonya Harding ble tatt til uante høyder før OL på Lillehammer.BITRE RIVALER: Rivaleriet mellom Nancy Kerrigan og Tonya Harding ble tatt til uante høyder før OL på Lillehammer. Foto: Åserud, Lise/NTB scanpix

Det største dramaet i Lillehammer-OL foregikk på kunstløparenaen. Den amerikanske duellen mellom Nancy Kerrigan og Tonya Harding ble en kamp mellom det gode og det onde. Hardings mann Jeff Gillooly leide en mann til å ødelegge Kerrigan slik at hun ikke kunne delta i de amerikanske OL-uttakene. Overfallsmannen mislyktes og begge fikk delta på Lillehammer. Kerrigan tok sølv, mens Harding endte på åttendeplass.

Profilene: Nancy Kerrigan og Tonya Harding
Profilen: Johann Olav Koss

Russiske Ljubov Jegorova tok tre gull og to sølv i Albertville. På Lillehammer fulgte hun opp med nye tre gull og en sølvmedalje i langrennssporet. Det førte henne forbi Lidija Skoblikova og gjorde henne til tidenes mestvinnende vinterolympier.

Den sørkoreanske kortbaneløperen Kim Yun-mi ble den yngste som har tatt gull i et Vinter-OL. Hun var bare 13 år da hun var en del av Sør-Koreas stafettlag på 3000 meter.

Den norske dominasjonen fortsatte fra OL i Albertville. Med 26 medaljer var man den nasjonen som tok flest medaljer. Men Russland kom foran på medaljestatistikken fordi de hadde tatt elleve gull mot Norges ti.

Johann Olav Koss ble kongen av Lillehammer med sine tre skøytegull. Han vant de tre lengste skøytedistansene. Bjørn Dæhlie fulgte opp med gull på 10 kilometer klassisk, før han forsvarte jaktstartgullet fra Albertville. Thomas Alsgaard vant 30 kilometer fristil. Fred Børre Lundberg ble den første nordmann som vant kombinert siden Tom Sandberg vant i Sarajevo i 1984. Det var gått enda lenger siden en nordmann sto øverst på seierspallen i skihopping. Espen Bredesen vant normalbakkerennet foran Lasse Ottesen, og ble den første norske OL-vinner i hopp siden Toralf Engan vant i 1964. Stine Lise Hattestad tok gull i kulekjøring, mens Lasse Kjus toppet en helnorsk seierspall etter den alpine kombinasjonen. Kjetil André Aamodt tok sølv, mens Harald Christian Strand Nilsen ble nummer tre.

Øvrige OL:
I: Chamonix 1924
II: St. Moritz 1928
III: Lake Placid 1932
IV: Garmisch-Partenkirchen 1936 
V: St. Moritz 1948
VI: Oslo 1952 
VII: Cortina d'Ampezzo 1956
VIII: Squaw Valley 1960
IX: Innsbruck 1964 
X: Grenoble 1968 
XI: Sapporo 1972
XII: Innsbruck 1976 
XIII: Lake Placid 1980 
XIV: Sarajevo 1984
XV: Calgary 1988 
XVI: Albertville 1992 
XVIII: Nagano 1998 
XIX: Salt Lake City 2002
XX: Torino 2006
XXI: Vancouver 2010