IV: Garmisch-Partenkirchen 1936

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I førkrigsårene var det slik at landet som ble valgt som arrangør av Sommer-OL hadde også krav på å arrangere vinterlekene samme år dersom man ønsket. Derfor gikk OL i 1932 i Lake Placid og Los Angeles. Og da Berlin ble tildelt sommerlekene i 1936, ønsket Tyskland også å arrangere vinterversjonen i Garmisch-Partenkirchen.

Forbundskansler Adolf Hitler sto for den offisielle åpningen av lekene, og for første gang ble OL-ilden tent under et Vinter-OL.

For første gang sto også alpint på OL-programmet. Noe som førte til bråk. For alpinister som fungerte til daglig som skiinstruktører ble regnet som profesjonelle siden de mottok penger for å stå på ski. Dette gjorde at Østerrike og Sveits boikottet den alpine konkurransen. Men noen østerrikske alpinister lot seg lokke til å stille til start for Tyskland, som Gustav Lantschner som tok sølv bak Franz Pfnür. Birger Ruud vant utfordelen, men endte på fjerdeplass totalt.

Totalt deltok 646 deltakere fra 28 nasjoner. Disse konkurrerte i 17 ulike øvelser.

Profilen: Ivar Ballangrud
Profilen: Rudi Ball

Etter nedturen i Lake Placid, var Norge igjen tilbake på toppen av medaljestatistikken. Sju gull, fem sølv og tre bronsemedaljer ble fasiten i Garmisch-Partenkirchen.

Sonja Henie forsvarte igjen gullet sitt i kunstløp nok en gang. Birger Ruud tok sitt andre strake OL-gull i hopp. Oddbjørn Hagen vant kombinert. Resten av Norges gull kom på skøytebanen.

Ivar Ballangrud ble OL-kongen i Garmisch-Partenkirchen. Etter nedturen med fellesstart i Lake Placid, revansjerte han seg kraftig med hele tre gull. Han vant 500 meter, 5000 meter og 10 000 meter. Bare på 1500 meter måtte han gi tapt. Men også det gullet gikk til Norge. Charles Mathisen slo Ballangrud med ett sekund.

Et av OL-historiens største sjokk kom da Storbritannia slo Canada 1-0 i ishockey, og tok OL-gull i øvelsen. Men det hører til historien at flesteparten av gullagets spillere var canadiere som hadde bosatt seg i Storbritannia og fått britisk pass.

Øvrige OL:
I: Chamonix 1924
II: St. Moritz 1928
III: Lake Placid 1932
V: St. Moritz 1948
VI: Oslo 1952 
VII: Cortina d'Ampezzo 1956
VIII: Squaw Valley 1960
IX: Innsbruck 1964 
X: Grenoble 1968 
XI: Sapporo 1972
XII: Innsbruck 1976 
XIII: Lake Placid 1980 
XIV: Sarajevo 1984
XV: Calgary 1988 
XVI: Albertville 1992 
XVII: Lillehammer 1994 
XVIII: Nagano 1998 
XIX: Salt Lake City 2002
XX: Torino 2006
XXI: Vancouver 2010