Sjekk når du bør gripe inn i andres oppdragelse

- Bortsett fra opplagte tilfeller der man ser foreldre bryte loven, bør vi vise mer raushet overfor hverandre, mener mammablogger Karianne Gamkinn.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se for deg en høygravid, stressa og sint dame i butikken - med en hylende treåring på slep. Om ungen attpåtil skriker «au, det gjør vondt!» kan det kanskje virke litt voldsomt på omgivelsene?

Ja, det blir en del lyd når den desperate moren fortvilet forsøker å få med seg et skrikende barnet hjem. Og ja, det kan føles ekkelt å være i alles søkelys når man holder på å miste kontrollen. Tenk om noen misforstår situasjonen?

De fleste foreldre har opplevd utfordrende situasjoner med barna sine, og de vet hvor ubehagelig det kjennes når det utspilles i det offentlige rom. Dessuten kan sinte foreldre gi barna traumer langt inn i voksenlivet.

Offentlige trassanfall

«Barnet mitt hører ikke etter, stikker av, slår og har et voldsomt temperament. Han sprellet og skrek, jeg holdt på å miste taket. Så stakk han av igjen. Da bare løftet jeg ham opp og bar han med meg gjennom en stor folkemengde. Alle skulte på meg. Jeg sa ingenting, bare gikk, mens barnet hylte og sprellet krakilsk i armene mine. Det var mange kjente fjes der så jeg synes det var veldig ubehagelig. Jeg har bestemt meg for å være konsekvent og da må det gjelde i offentlighet også», skriver en småbarnsmor i vårt forum Barnimagen.

Ubehagelig med trass

HELSESØSTER: Tone Bjørnson Aanderaa. HELSESØSTER: Tone Bjørnson Aanderaa. © Foto: Lillevenn.no– Trassanfall er ubehagelig, både hjemme og i det offentlige rom. Men trass er en naturlig prosess for barnet å finne sin identitet, og i denne fasen kan barnet trasse for å få viljen sin, opplyser helsesøster Tone Bjørnson Aanderaa. Hun driver nettstedet toneaanderaa.no

Det er Karianne Gamkinn enig i. På bloggen sin Mammadamen.com skrev hun for en stund siden om denne tematikken. Om du ser en mamma eller pappa som kjefter høyt på et gråtende barn - skal du da gripe inn?

– Jeg synes at mange er litt for flinke til å irettesette andre foreldre og blande seg inn andres oppdragelse, sier forfatteren, som tidligere i år ga ut boka «Beklager, jeg må være mamma», om hverdagslivet med mann og to små barn.

– Behøver ikke være alarmerende

Det behøver ikke være noe alarmerende med en slik trassituasjon. Så når bør man egentlig bry seg?

– Innblanding i andres oppdragelse er et vanskelig tema. Fordi vi som foreldre gjør så godt vi kan ut fra de forutsetninger vi har, fastslår Tone Bjørnson Aanderaa.

– Bortsett fra opplagte tilfeller der man ser foreldre bryte loven og for eksempel er voldelige mot barna sine eller i tilfeller der de virker utilregnelige, synes jeg at norske mammaer og pappaer gjerne kan blir litt rausere overfor andre foreldre, mener Karianne Gamkinn.

Tegnene på omsorgssvikt

Ikke alle barn har det like bra. Om du legger merke til at naboungene til stadig sendes ut med altfor tynne klær, og ofte er hjemme alene selv om de er for små til det, blir det noe annet.

Aggressivitet, depresjon og spisevansker er noen av tegnene du kan se etter om du lurer på om et barn ikke har det så bra.

Om du er i tvil, kan det være lurt å kontakte barnevernet i kommunen for å drøfte saken helt uformelt.

I en slik samtale kan du få råd om hvorvidt det kan være grunnlag for å fremme en bekymringsmelding eller ikke, har Kirsti Stokkeland, seksjonsleder i seksjon for tiltaksutvikling i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, tidligere uttalt til Foreldre.no

Om du velger å blande deg i en familiekonflikt på butikken, kan du regne med at motparten blir provosert og sint. Fordi det er en privatsak.

– Derfor er innfallsvinkelen utrolig viktig om du velger å si noe. Det å starte med å si noe positivt, og vise forståelse fordi du selv har opplevd dette og syntes det var vanskelig å takle, kan være lurt, sier Tone Bjørnson Aanderaa.

Hun mener spørsmålene vi bør stille oss er: «Har vi noe med å blande oss inn?» og «Hva vil vi oppnå?»

– Hvis vi genuint ønsker å hjelpe og støtte den voksne, tror jeg det egentlig handler mest om måten man sier ting på. Som Karianne Gamkinn påpeker i blogginnlegget, hadde det vært godt å få en støttende kommentar fra sine omgivelser i vanskelige situasjoner med barna sine, bemerker helsesøsteren.

Uglesett om du ikke følger regler

Tidligere i år blogget Karianne Gamkinn om det såkalte «mammapolitiet». Hun mener den norske foreldremodellen er ganske konform. Det finnes normer og regler du fort kan bli uglesett for ikke å følge.

Forfatteren eksemplifiserer:

– Du ser for eksempel knapt et barn ute etter klokka sju om kvelden. Alle barn skal dessuten helst ha brunost og leverpostei på matpakka og godteri kun om lørdager. Bryter du disse reglene, er andre foreldre ofte kjapt oppe med en pekefingeren.

Unngå pekefinger

Likhetstanken er sterk i Norge, og du utfordrer denne ved kun få ett barn - eller å få flere enn normen på 2-3 barn. Solveig Mari Ness er en av damene som trosser «mammapolitiet». Hun har bestemt seg for at det holder med ett barn, men hun opplever stadig at folk rundt henne har forventninger til at hun skal ha flere barn.

Etter innlegget fikk Karianne Gamkinn hundrevis av kommentarer fra lesere som hadde blitt satt på plass av andre mammaer.

De hadde blitt irettesatt for ikke å vite hva som er best for barna sine, kritisert fordi barna ikke var inne klokka sju om kvelden og overprøvd på regler av bedrevitende mammaer.

Jeg mener det er viktig å ha en høy toleranse ovenfor andre foreldre, og vil helst unngå å vifte med pekefingeren så mye som mulig, sier Karianne Gamkinn.

Les mer:

Streng oppdragelse gir utagerende barn

Slik gir du barna franske manerer

12 råd til positiv barneoppdragelse

Artikkelen ble opprinnelig publisert på klikk.no