Skyldtes istiden en meteor?

Krystaller i smeltet glass etter et meteornedslag kan ha løst en gåte knyttet til siste istid.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For 110.000 år siden frøs store deler av kloden vår til.

Hele Skandinavia lå under et isdekke som strakte seg sør til Tyskland og østover langt inn i Russland. Vestover lå isen over Island, Grønland og dekket Canada og den nordlige delen av USA.

ISTID: Isen strakk seg sørover til Tyskland da den var på det største under siste istid. Foto: Wikipedia
ISTID: Isen strakk seg sørover til Tyskland da den var på det største under siste istid. Foto: Wikipedia

Også Alpene, Himalaya og Andesfjellene var dekket av store iskapper. I resten av verden lå det store breer i fjellene. Antarktis var dekket av is, som i dag.

Det tok nesten 100.000 år før kloden begynte å tine, og først for 6.000 år siden var all is borte fra Norge.

Hvorfor?

Istiden kalles den siste fordi kloden har vært gjennom minst fem store istider.

Forskerne vet ikke i detalj hva som styrer istidene. En teori er at nedkjølingen settes i gang av variasjoner i banen jorden følger rundt solen, og helningen på jordaksen.

Istidene kan også ha startet fordi noe har svekket havstrømmene som frakter varme fra ekvator sørover og nordover på kloden.

HVITT: Dette er isen som dekker Antarktis. Slik så også Norge ut under istiden. (Foto: Wikipedia)
HVITT: Dette er isen som dekker Antarktis. Slik så også Norge ut under istiden. (Foto: Wikipedia)

Golfstrømmen drives av vann som synker ned mot havbunnen ved Grønland. Salt og kaldt vann er tungt, og fungerer som stempelet i en pumpe, som suger varmt overflatevann nordover.

Slippes det plutselig ut mye ferskvann i havet stanser "motoren", og temperaturen synker.

Når det først er blitt kaldt og isen bygger seg opp, reflekteres mer og mer av sollyset. Avkjølingen forsterkes, og til slutt er kloden hvit og kald.

Meteor

Da den siste istiden gikk mot slutten skjedde det noe. For nesten 13.000 år siden ble det plutselig kaldere igjen, og isen vokste på nytt.

Hva som skjedde har vært en gåte, men nå er det dukket opp en spennende teori om årsaken til den overraskende nedkjølingen, skriver Space.com.

I 2007 ble det funnet rester etter et meteornedslag i USA. Smeltet stein regnet ned over New Yersey og Pennsylvania i USA.

Forskerne trodde lenge at restene var fra selve meteoren.

Forskningsrapporten som ble publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences 2. september viser at restene som falt ned over østkysten av USA ikke er fra meteoren, men stammer fra Quebec i Canada.

Meteoren må altså ha vært så stor at den har truffet bakken i Quebec, og laget en voldsom eksplosjon. Men ingen har funnet noe krater.

FORSKER: Mukul Sharma Foto: Dartmouth College / Eli Burakian
FORSKER: Mukul Sharma Foto: Dartmouth College / Eli Burakian

Forskerene mener det er fordi Quebec var dekket av is da meteoren traff.

– Vi tror nedslaget skjedde på toppen av isdekket, forteller Mukul Sharma, geokjemiker ved Dartmouth College.

Jordbruk

Meteornedslaget fylte atmosfæren med så mye støv og røyk at sollyset ble stengt ute, slik at temperaturen sank igjen.

Kuldeperioden varte i drøye tusen år, og tok knekken på mammuteen, den hårete slektningen av elefanten.

Hendelsen kan også ha vært den dytten som skulle til for at mennesket kom i gang med jordbruk for alvor.

Da kulden satte inn ble det også tørrere i Midtøsten. Det var ikke lenger nok å bare høste det som vokste av seg selv, jorden måtte dyrkes skulle det bli nok mat.

MAMMUT: Mammuten er en hårete slektning av elefanten. Dyret levde langt nord på kloden, også her i Norge. Foto: Wikipedia
MAMMUT: Mammuten er en hårete slektning av elefanten. Dyret levde langt nord på kloden, også her i Norge. Foto: Wikipedia

Les også: Den neste istiden kan smelte bort