Det var Vilhelm Bjerknes som ga oss høytrykk, lavtrykk, varmfronter (røde), kaldfronter (blå) og sammenklappede fronter (fiolett). Grønt er nedbør. Værkartet viser situasjonen klokken 13 på 150-årsdagen til Bjerknes. (Foto: StormGeo / UiB)
Det var Vilhelm Bjerknes som ga oss høytrykk, lavtrykk, varmfronter (røde), kaldfronter (blå) og sammenklappede fronter (fiolett). Grønt er nedbør. Værkartet viser situasjonen klokken 13 på 150-årsdagen til Bjerknes. (Foto: StormGeo / UiB)

Meteorologiens far var norsk

Uten Vilhelm Bjerknes ville du verken hatt storm eller yr, men måtte klare deg med rognebær og andre værtegn.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For 150 år siden måtte folk klare seg med værtegn: Fløy svalene lavt ble det snart regn. Aften rød morgen søt, morgen rød aften bløt.

Umulig

Etter at telegrafen ble tatt i bruk midt på 1800-tallet ble det mulig å varsle om at uvær nærmet seg, men varsel time for time fem dager frem var utenkelig.

Sjøfolk visste at det var dårlig vær på vei når barometeret falt. Men hvorfor lavt lufttrykk førte til regn og vind visste man lite om.

Helt til nordmannen Vilhelm Bjerknes fikk en god idé.

Formler

SMARTING: Vilhelm Friman Koren Bjerknes Foto: UiB
SMARTING: Vilhelm Friman Koren Bjerknes Foto: UiB

Vilhelm Friman Koren Bjerknes ble født 14. mars 1862 i Oslo, som den gang het Christiania. Han utdannet seg til matematiker, og på slutten av 1800-tallet studerte han hvordan væsker oppfører seg når de renner.

Bjerknes klarte å lage formler for hvordan det oppstår virvler i ulike blandinger, og skjønte at de kanskje også kunne brukes til å beskrive atmosfæren. Den består jo av luft med ulik temperatur og innhold av vanndamp.

Klarte han å måle hvordan forholdene i atmosfæren var på et tidspunkt, kunne formlene hans brukes til å finne ut hvordan forholdene ville endre seg fremover.

Værvarsling altså.

Bergen

Ideen hans ble publisert i 1904, og de neste årene videreutviklet han den. I 1917 kom Bjerknes til Bergen for å lede det nyopprettede Geofysisk institutt.

KONTORET: Ingen pc'er å se på Værvarslinga på Vestlandet da dette bildet ble tatt en gang mellom 1918 og 1929. Foto: UiB
KONTORET: Ingen pc'er å se på Værvarslinga på Vestlandet da dette bildet ble tatt en gang mellom 1918 og 1929. Foto: UiB
KONTORET:Til venstre sitter Vilhelm Bjerknes' sønn, Jacob Bjerknes. Foto: UiB
KONTORET:Til venstre sitter Vilhelm Bjerknes' sønn, Jacob Bjerknes. Foto: UiB

Sammen med blant annet sønnen satte han opp en mengde værstasjoner rundt om i skjærgården, og i 1919 skjønte han hvordan uværene som kommer inn mot Vestlandet blir til:

STARTEN: Prikkene viser hvor det var værstasjoner i 1929. Foto: UiB
STARTEN: Prikkene viser hvor det var værstasjoner i 1929. Foto: UiB

Der kald luft i nord møter varm luft fra sør dannes det bølger. Den varme og fuktige luften løftes over den kalde, kjøles ned, og det dannes skyer og nedbør.

Disse «krigssonene» mellom varm og kald luft kalte Bjerknes fronter. Sterkt inspirert av første verdenskrig, som raste lenger sør i Europa.

I 1921 ga Bjerknes ut en bok der han beskrev sammenhengen mellom fronter, høytrykk og lavtrykk. Boken er grunnlaget for all moderne værvarsling, og metodene hans har fått navnet «Bergensskolen».

Regnekraft

Bjerknes døde i 1951, og fikk bare så vidt oppleve at et værvarsel ble laget med de formlene han kom frem til.

GEOFYSISK INSTITUTT: Bildet er tatt i 1929 eller 1930, et års tid etter at bygget var ferdig. Det er siden bygget to fløyer til, på hver siden av bygget. FOTO: UIB /
GEOFYSISK INSTITUTT: Bildet er tatt i 1929 eller 1930, et års tid etter at bygget var ferdig. Det er siden bygget to fløyer til, på hver siden av bygget. FOTO: UIB /

Først i 1947 var regnemaskinene blitt så kraftige at de kunne lage en værprognose 24 timer frem. Problemet var at det tok et døgn, så varselet var gammelt i det øyeblikket det tikket ut av maskinen.

Det er først de siste årene maskinene er blitt så raske at metodene til Bjerknes kan brukes i praksis.

Beregningene krever ekstremt mye regnekraft. Alle de meteorologiske instituttene i Europa, inkludert StormGeo, driver derfor ECMWF i London.

Der finnes en av de kraftigste datamaskinene i verden, og leverer prognosene som er utgangspunktet for varslene du finner på storm.no og yr.