– Hver gang jeg sa ha det til pappa, tenkte jeg: «Kommer du til å kjenne meg igjen neste gang?»

Livet ble snudd på hodet da faren til Helene Sandvig (51) fikk påvist demens. Nå snakker hun ut om de tøffe årene.

I 2015 døde faren til NRK-programleder Helene Sandvig, Helge Sandvig, 82 år gammel.

Han jobbet som journalist i Aftenposten i over 40 år, og var en stolt far til fem barn. I årene før han døde fikk han påvist vaskulær demens.

Før sykdommen var Helge en bauta i Helenes liv.

– Han var limet i familien. Han var høvdingen som samlet flokken og var ekstremt god med ord. Han reiste mye som journalist, men jeg husker han som en veldig tilstedeværende pappa, sier Helene til God morgen Norge.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Mistet interessen for omverdenen

Da han ble syk, ble han mindre og mindre interessert i verden rundt seg, ifølge datteren.

– Han som alltid hadde vært så glad i nyheter og dokumentar, var ikke så interessert lenger, sier hun og legger til:

– Jeg trodde egentlig at han var deprimert, jeg. At han begynte å bli gammel og surrete, men så var det sykdommen som tok mer og mer tak. Du mister den du er glad i litt etter litt, for den han var ble visket ut. På slutten så jeg glimt av det, men det var ikke den pappaen jeg kjente og det var en sorg.

EN BAUTA: Helene Sandvig beskriver faren sin Helge som tilstedeværende pappa som limte familien sammen. Foto: Privat
EN BAUTA: Helene Sandvig beskriver faren sin Helge som tilstedeværende pappa som limte familien sammen. Foto: Privat

Helene nevnte aldri ordet demens mens han var i rommet. Hun klarte ikke å formulere det. NRK-profilen tror at faren var livredd, men at han ikke klarte å sette ord på følelsene.

– Han var redd, stolt og ville klare seg selv. Dette var hans største frykt. En gang sa han: «Hvis jeg blir så gammel og skrøpelig at jeg må på sykehjem, så ta meg ut på gårdsplassen og skyt meg». Demens er en sykdom som gjør at du mister kontrollen. Til slutt blir du en pleiepasient. Det er ganske skummelt å tenke på, sier hun.

– Han våknet til

For å prøve å kommunisere bedre med faren, tok Helene en dag med seg en musiker på sykehjemmet. Samme morgen ringte hun til sykehjemmet for å høre hvordan formen var. De sa han var i dårlig form, og Helene var forberedt på at han ikke ville ha besøk.

Likevel sa han ja, og da Helene kom inn i rommet var han i ørska. Dette skulle snart endre seg.

– Fra hun satte første tone på piano, med en Roger Whitaker-låt som var pappas favoritt, våknet han til og ble så rørt. Jeg tror det var masse følelser og minner som veltet fram i han. Og språket kom. Etter at han hadde grått sa han: «Det kan ikke bli mer ekte enn det der», sier hun og fortsetter:

– Det som er så viktig å formidle er at følelser har ikke demens. Så det å ha gode stunder og fine øyeblikk å fylle livet med mening, det er viktig. Jeg tror veldig mange pårørende er så slitne at de blir opptatt av alt det praktiske og klarer ikke å gjøre det.

Følte skyld

I årene før Helge døde, slet Helene med å takle sykdommen. Hun forteller at familien gjorde så godt de kunne, men innrømmer at de også gjorde en del bommerter.

SKREV BOK: Etter farens bortgang bestemte Helene Sandvig seg for å skrive en bok for pårørende. Foto: Privat
SKREV BOK: Etter farens bortgang bestemte Helene Sandvig seg for å skrive en bok for pårørende. Foto: Privat

Hun angrer på at de ikke snakket mer om sykdommen. At de burde fått han til legen før, slik at de hadde fått diagnosen mye tidligere. Hun forteller at han også hadde førerkortet mye lenger enn han trengte.

– Men det som var så vanskelig var at han aldri åpnet døra til samtalen. Jeg var redd for å såre stoltheten hans ved å snakke om det, sier hun.

– Hver gang jeg sa ha det tenkte jeg: «Kommer du til å kjenne meg igjen neste gang?». Men han gjorde det, helt til det siste.

Derfor bestemte Helene seg for å skrive boka «Et langsomt farvel», som kom ut i 2018.

– Jeg følte jeg skyldte pappa. Som journalist stod han opp for de svake, og jeg følte at jeg ikke klarte å gjøre det når han var syk. Så dette var en tilbakebetaling for alt han har vært for meg, sier hun og forteller at hun håper at boka kan bidra til at flere føler en trøst, og at de ikke er alene.

Lik TV 2 Underholdning på Facebook