Ja, for hvordan i all verden fikser man et kjøkken slik at det er praktisk for fem familier å lage mat der nesten samtidig? Hver sin mat altså?

Les også: Her er produktene fra huset på landet

Og finnes det noen praktisk løsning på hvor man kan gjøre av det man har med seg av mat og tørrvarer uten at det forsvinner blant alle andres saker, og uten at skap blir fulle av varer man er usikker på om egentlig har gått ut på dato?

Jeg syntes at dette var en spennende utfordring jeg, og kjenner meg godt igjen i det å reise «på landet» eller på hytten, pakke med det man trenger, komme dit, pakke ut det man har med, og så bruke hele siste dagen på å pakke sammen igjen det man har pakket ut... Noen andre som kjenner seg igjen?

Vel, Svanhild som har meldt på dette prosjektet nevner at de pleier å pakke matvarer og lignende i kasser som de har med seg i bilen. Alle har kasser med seg. Og under trappen er det fult av kasser når alle er der samtidig, og det er temmelig kaotisk til tider sier hun. Hm...

Andreas Engesvik blir valgt som designer på prosjektet, og jeg skal love dere at vi brukte mye tid på å diskutere dette kjøkkenet. Vi har virkelig lyst til å tenke på nytt på fenomenet « kjøkken i feriehus som brukes av mange», og til slutt har Andreas en utradisjonell, uvant og utfordrende idé som jeg faller pladask for.

Riving

Vi river dermed det gamle kjøkkenet, eller vi river det pent som bare det og flytter det bort på låven. Der skal det få nye oppgaver i følge alle huseierne. Vi bygger opp igjen med slette veggflater (sponplater) og vi tilrettelegger for den nye løsningen. For i det nye kjøkkenet skal vi ha to vasker. To vasker og to koketopper.

En vask innerst i forbindelse med matlaging og den store koketoppen, og en vask ytterst for den som skal hente seg et glass vann eller skylle av saker som skal inn i oppvaskmaskinen. En koketopp innerst, med stekeovn og alt som skal til for seriøs matlaging, og en to- platers ytterst for kakao, frokostegg eller annen lettere kokkelering.

Kjøkkenet er nemlig en smal tarm, og på denne måten mener vi at det er lettere for flere å arbeide her uten å gå i veien for hverandre. En uvant løsning, men vi tror at det vil fungere veldig bra i praksis.

Kasser og kurver

Videre har vi altså diskutert dette med de kassene man pakker i når man skal på tur. Det er superpraktisk med plastkasser med lokk på i bilen, ting velter ikke, knuses ikke og blir ikke sammenklemt.

Det var Svanhild og de andre som satte oss på ideen. Men Andreas går så langt at han faktisk tegner en «kufferthylle» i stedet for benkeplate ved siden av komfyren.

Denne er perfekt til å sette kassene på når man skal bruke det som er oppi, og den er perfekt å sitte på når man bare skal hvile føttene litt.

Eller superhyggelig for en smårolling som vil følge med på hva som skjer, eller som gjerne vil ha sin egen disk i riktig høyde...

Når kassene ikke er i bruk har de fått egne rom i kjøkkeninnredningen. Innredningen er altså bygget etter målene på standard kasser. Gjennomtenkt altså.

Les også: Søk om å bli med i «Tid for hjem» her

Selvbygget

Når man bygger kjøkkeninnredningen selv kan man altså tillate seg slike spesialtilpasninger. Man er ikke prisgitt standardmål på kjøkkeninnredninger, ting kan tilpasses på stedet. All kjøkkeninnredning blir bygget i furu kryssfiner. Skrogene er laget av 15 mm tykke plater, ryggene av 6 mm tykke plater.

All fineren blir til slutt lakket.

Benkeplatene er også laget i kryssfiner, men pålimt rustfrie stålplater. Som på et industrikjøkken. Lett å holde rent og tåler en støyt. Over tid vil det se brukt ut, og ikke fult så sterilt som når det er nytt.

Kun to overskap vil Andreas ha, luftighet er viktigere enn unødvendig skapplass mener han. Overskapene bygger vi også selv, og de får fargeglade skyvedører.

Skyvedørene er laget i mdf. Det er viktig med et tett og «ubevegelig» materiale for at dørene skal gli lett og ikke «slå seg» på sikt.

Så var det fargen...

Fra før av var det furupanel på veggene. Skåret fra egen skog kunne eierne fortelle. Av fin kvalitet og pent gjort.

Vi skal male. Alt. Panel, tak og vinduskarmer. Grått. Jeg ser for meg en lysegrå farge og tenker at det kan bli fint i et slikt interiør med mye detaljer i tre.

Andreas ser for seg en langt mørkere gråfarge. Jeg innrømmer at jeg ble ganske sjokkert da jeg så den. Med vilje hadde jeg sittet på låven med syarbeid for å «prøvese» resultatet når første strøk var malt. Det var ganske heftig. Og gråfargen ble livlig diskutert, og den diskuteres sikkert enda både her og der.

Men at det var effektfullt å male vegger, tak og vinduskarmer i en og samme farge, det er nå i hvert fall udiskutabelt...

Bygge spisemøbler

Vi bruker spisebordet de hadde fra før, men Andreas endrer overflate. På toppen limer vi noe som heter «desk top lionoleum». Dette er en litt mykere form for linoleum enn det man bruker på golv, god å ta på. Minner om slikt man finner på gamle skrivebord (det er sikkert det samme).

«Kufferthyllen» på kjøkkenet får samme overflate, og det gjør også benkene til spisebordet og småbordene. På den måten gir dette et rolig fint sammenhengende inntrykk, disse flatene utgjør til sammen ganske mye av arealet i rommene.

Benkene og småbordene bygger vi selv. Eller Andreas & Andreas bygger. Det fine med å være milevis fra butikker når man pusser opp er at man blir oppmuntret til å bygge selv. Andreas Engesvik er jo en dreven designer, og de er superfine de benkene og småbordene han tegner. Enkle med en liten vri, og laget ut i fra det materialet vi har å bygge med: kryssfiner.

Sittemøbler

Det var jo en haug med forskjellige sofaer og stiler her fra ftr, og Andreas ønsker seg fastbyggede «brisker», som han mener vil gjøre det hele mer ryddig samtidig som det gir plass til mange.

Så dermed bygger vi en til sammen 6 meter lang benk langs hele husets nordside. Madrasser med ulltrekk blir bunn i benkene, og jeg syr en haug med puter som fordeles rundt omkring.

Noen er sydd i ullstoff, grått og brunt, noen er sydd i skinn (lammeskinn med grå krøllete pels) og de resterende er laget av gamle åkler vi fant i en kiste. Kjekt å ta fram saker som noen en gang i tiden har laget, gi nytt liv til gammelt håndarbeid.

Ekstremstol

Du har sikkert sett den, Ekstremstolen som i sin tid ble designet av Terje Ekstrøm.

Skikkelig provoserende i formen, og virkelig behagelig i bruk (jeg har faktisk skaffet meg en sånn etter dette programmet). Du kan sitte på mange vis, og du blir ikke «lei i sittemusklaturen». Og at den er provoserende her i dette interiøret, det er det sikkert mange som synes.

Men så har man jo noe å snakke om da, og det kan jo være kjekt. Man stiller seg ikke likegyldig til dette i hvert fall.

Avslutning

Og da er det bare å bære inn tepper, montere de flotte lampene som Einar har malt røde, og uansett hva man måtte mene om gråfargen, et helt eget rom med et helt eget utrykk er det blitt. Og ganske fargerikt også, for fargene i tepper, åkler, lamper og skapdører står fram som flotte kontraster til det grå.

Så da håper jeg virkelig at alle familiene vil finne seg til rette i det nye feriehuset sitt. Det er sikkert en stor overgang, og sikkert en veldig uventet løsning, men vi håper og tror at der finnes noen egenskaper som er spesialsydd til alle eierne og deres behov.

Lykke til med å bo det inn, og måtte dere finne deres egne måter å gjøre eventuelle tilpasninger på!

Tusen takk for oss.