En skikkelig utfordring!

Se også: Disse produktene ble brukt til å lage ny bakgård

Endelig kom den, søknaden med den styggeste hagen jeg hadde sett.

Og ikke bare det, den tilhørte et borettslag, med de utfordringer et fellesområde har, og den lå ved siden av en trafikkert vei med eget veiskilt inne i hagen.

Søknaden fanget min oppmerksomhet med det samme. Og da det viste seg at det var enighet innad i borettslaget om å gjøre noe drastisk, et akkurat tilstrekkelig budsjett, og ellers praktisk mulig for oss å arbeide på plassen, så var det lett å si ja. Og det er jeg glad for, for dette var moro.

Tid for hjem-konkurransen: Se, høygaffelen som ble til en lysekrone!

Den ensomme stolen

Der fantes en stol på området. En enkelt stol. Grå, billig, faktisk fremdeles med prislappen på. Jeg undret meg litt over det. Og da jeg kom tilbake noen uker senere for å sjekke noen mål stod den samme stolen der, på samme sted, fremdele med prislappen på.

Da undret jeg meg enda litt mer. Men stolen var fin å ha den. Jeg flyttet den rundt på plassen, satte meg ned og prøvde ut absolutt alle vinkler for å finne ut hvor det var mest hyggelig å være. Eller minst u- hyggelig er kanskje mer betegnende.

Avledningsmanøver

Jeg finner at det er best å være i «skilt- enden» av plassen, og at man føler seg mest beskyttet mot både støy og andres øyne der. Men for å avlede oppmerksomheten fra trafikkstøy og alle vinduene som peker mot plassen, tenker jeg at vi trenger ganske kraftige visuelle elementer.

Området kan godt beskrives som ganske urbant, så mur og andre mer «konstruerte» flater vil ikke virke fremmed. Man må ikke bruke rosebusker mener jeg, for å skape et fristende ute- rom og sommerfølelse.

Lecastein og grønne pinner. Da er det bare å sette i gang, ikke en centimeter av asfalten skal være synlig når vi er ferdige. Jeg har bestemt meg for å bruke bare enkle velkjente materialer.

Lecablokker til å lage en ny mur på innsiden av den triste støyskjermen, og vanlige impregnerte materialer til gangvei, sitteplass og overbygg. «Grønne pinner» er vårt kallenavn på disse impregnerte materialene, man får fort et eget språk når vi jobber så mye sammen.

Oppholdsområdet eller «festplassen» som vi kaller den, vil jeg ha som en terrasse i «skiltenden» av hagen. Dette fordi det kjennes mest «usjenert» her, og fordi litt latter og spas fra lystige aftener vil forstyrre de ulike leilighetene minst dersom det kommer herfra.

Fra porten og bort vil jeg ha en formell bred gangvei i samme terrassemateriale, i samme høyde.Foran vinduene til leiligheten i sokkeletasjen vil jeg bare ha lys singelstein og pene plantekasser med lave vekster for å lede mest mulig lys inn dit.Det er mange hensyn å ta. For å skape følelse av hage trenger man også grønt, men denne gangen velger jeg å lage et stort «bed» med plen.

Sten på sten og pinn på pinn

Det går radig å lage den nye muren. Vi har ekstra arbeidskraft i form av murer Tobias, han er ekspert på å få til den finishen jeg er ute etter på muren.

Lecablokkene skal nemlig få en helt slett overflate, perfekt for sluttfinishen som skal være maling.

Blokkene er 30 cm dype så det er lett å få det hele stabilt når vi skal opp i høyden. Støyskjermen er hele 14 meter lang, så for å bryte opp dette lange feltet og skape litt mer variasjon velger vi å også ha noen felter med tre.

På gulvet er det hele ganske enkelt, det handler om å få lagt ut et bjelkelag slik at vi kan skru terrassebord på toppen.

Siden det er asfalt som er underlaget må vi sørge for å fordele vekten på bæringen.

Det gjør vi med å legge horisontale bord under støttepunktene. Alternativet ville vært å fjerne asfalten der vi ville ha støttepunkter og så støpe fundamentering for søylesko.

Asfalt er nemlig mykt og vil bevege seg dersom det blir utsatt for høyt trykk på et lite område.

Husk å tenke på hvor vann vil ha behov for å renne dersom du skal gjøre noe lignende, og sørg for at vannet kan ledes bort slik at det ikke blir stående rundt trekonstruksjonene.

Det ser ganske kaotisk ut mens vi holder på, men sånn er det når alt skal henge sammen til slutt. Man jobber på alle områdene på en gang og ingenting blir ferdig før alt er ferdig!

Tid for farge!

Jeg har gledet meg lenge til å finne den heftige fargen jeg vil male den nye muren med. Den skal være kraftig, varm og få en til å glemme trafikken utenfor. Men må jo innrømme at det er litt skummelt likevel, å velge oransje til en 14 meter lang vegg utendørs. Dog, jeg tror man vil bli i godt humør av den.

Den vil fungere fint sammen med tredekket og det grønne gresset, og jeg tror den vil være ganske pen om vinteren også, eller i litt våte mørke aftener. Murflater blir ofte veldig forandret når de blir våte, husk det!

Denne hagen ser jeg for meg at vil bli mye brukt på kveldstid. Når trafikken har stilnet og mørket faller på kan det være fint å tenne lysene i hagen. Da ville jeg selv vært lykkelig med en varm og koselig farge på omgivelsene. Vi ender derfor på en heftig tomatrød farge, matt som bare det, og området forandrer fullstendig karakter når fargen kommer på. Til det bedre selvsagt!

Busskuret..

Jeg vet at det ikke er spesielt vakkert det jeg har tenkt som overbygg i enden av sitteplassen.

Og jeg kaller det da ikke annet enn busskuret. Men tanken er god – et sted å trekke under tak dersom det drypper fra oven, og også et sted å trekke seg unna blikk fra leilighetene over.

Så kan man sitte på benken bakerst, ganske usjenert og hviske saker ingen andre vil kunne høre.

For å skape litt skille med resten av gulvet trekker vi «huset» bak i det eksisterende plantefeltet (les buskaset). Der graver vi hull for støttepunkter som vi så støper. «Huset» er dermed inne i buskaset og det gjør minst mulig av seg med sin enkle firkantede konstruksjon.

For å få det til å gli inn i helheten blir sidene bare delvis kledd inn, og veggene blir kledd med smale tykke bord (som lekter) med mellomrom mellom. Samme dimensjoner som vi bruker på trefeltene i muren.

Innvendig blir taket kledd på samme måte som bakveggen, men på toppen legger vi gjennomskinnelige plater for å gjøre det tett og for at litt lys skal kunne slippe gjennom om dagen.

Bed med gress

Vi har laget klart for et stort bed mellom murvegg og gangvei.

Men for å beholde ro og ryddighet velger vi plen i bedet. Plen med noen få lyssatte planter mot muren. Tanken er at man godt kan leke på gresset, eller gå barfot, eller ligge og se på skyene hvis man ønsker det. Og for et fellesområde er dette et lettstelt alternativ tenker jeg.

I bunnen legger vi lecakuler for drenering, deretter fiberduk før vi fyller med jord.

Om du skal gjøre noe lignende må du regne ut hvor mye masse du trenger. Grunnflaten ganger høyden, så får du et volum- mål. Du vil bli forbauset over hvor mye det er snakk om lastebil med grabb blir fort den beste løsningen.

Så er det bare til å lure gutta utpå for å tråkke flatt og jevnt, litt latter og fjas så går det så radig så. Det er nemlig viktig å få underlaget så jevnt som mulig, jevnt i høyde, men også jevnt i fasthet. Man vil gjerne unngå at det i fremtiden danner seg groper der vannet blir stående, en dum ting for den som ønsker jevn fin gressplen. Nemlig.

Møbler

To store bord og fire benker lager vi.Identiske slik at de kan settes sammen til langbord dersom hele borettslaget vil ha felles grillfest.

Eller dersom en åtteåring med bursdag om sommeren trenger plass til skikkelig storfeiring. Møblene blir laget i samme treverk som alt det andre. Samme materialer og samme dimensjoner. På den måten glir de fint inn i miljøet selv om de er ganske store. Bordene får hull i midten slik at det er lett å plassere parasoller.

Det kan bli varmt her i gården, og det kan føles fint å være skjermet fra leilighetene i huset samt nabohusene. Parasoll er smart og stemningsskapende! Supersommerlige saker! Og faktisk rimelig.

Plantekasser, planter og belysning

Det begynner å bli sent siste kvelden, masse arbeid gjenstår, men det er bare å være tålmodig. Alle jobber så fort og ordentlig de kan med hver sine områder. Stein bygger dør i«inngangsveggen», Einar og jeg ruller ut plen (som er godt voktet og pleiet av Einar). Rune – altmuligmann, skrur ferdig taket på huset, og fotograf Geir og regissør Jan Inge hjelper til med å bære jordsekker til plantekasser.

Plantekassene ved gangveien er «sammenleggbare», kjøpt flatpakket på internett og kan settes sammen på mange ulike måter. Et smart system dersom du kan lage et flatt og jevnt underlag. De går under betegnelsen Land Høybed.

De flyttbare plantekasene er laget I et «luftig plastmateriale», noe som gjør at de er superlette men likevel sterke og holdbare. Luften I materialet gjør at de vil ha en isolerende effekt, kan hende gunstig planter som skal overvintre ute.

De er også utformet slik at de kan holde på et lite vannmagasin i bunnen, fint for tørre varme dager. Disse plantekassene heter Lindebergskrukken.

I kassene ved gangveien har vi valgt grønne planter med tydelige former. Tueformet gress og tett småbladet grønn Hebe. Her er farge og form viktigere enn blomsterprakt. I kassene plasserer vi så spotter som elektrikeren har gjort i stand. Dermed blir lyset langs gangveien lys innimellom det grønne mer enn «lamper».

De løse kassene får blomster- blomster. Siden dette blir gjort sent på året finnes masse Asters I butikkene. Jeg velger varme og gylne farger som står fint til den tomatrøde veggen. Disse plantene vil dessverre ikke overleve vinteren, men de er vel verdt prisen sin likevel siden de vil være fine helt fram til frosten kommer.

Resten

Da er det bare å skru på lyset i de ulike vegglampene, spyle og koste terrassegulvet for sagmugg og jord, plassere bord og benker og fylle på med puter og pledd.

Det er utrolig gøy å se resultatet etter fire dagers intensivt arbeid, herlig når alt rot og verktøy blir ryddet bort slik at vi kan se hva vi egentlig har funnet på.

Her synes jeg vi har lyktes med å skape en «egen liten verden», et ordentlig hagerom med klare skiller mot trafikk og naboer.

Og selv om de var trøtte, de beboerne som fremdeles var våkne da vi omsider ble ferdige, så tror jeg de ble glade.

De sa så i hvert fall, og vi ønsker dem lykke til med kommende ute-sesong og håper at alt vil virke etter planen! Det var et morsomt prosjekt!