- Vi har reddet en hytte!

Det føles supergodt! Hurra for ferieminner og bevaring av norske småhytter! Hurra for enkel standard og akkurat nok kvadrat til meninsgsfulle sosiale sommernetter!

Jeg merker at jeg blir litt kamplysten her, for den lille hytten på knausen var virkelig en stor glede å få jobbe med. På grunn av de små flatene og den nøkterne enkelheten det inviterte til, så fikk vi fikset på absolutt alt innvendig.

Og hele prosjektet er jo en søt historie. Det var Bente som sendte inn søknad om oppussing, Bente som svarte på telefonen da vi ringte, og Bente som ble med på befaring for å vise oss elendigheten.

Ja, for det var et ganske trist syn som møtte oss. Men det Bente ikke hadde gjort var å snakke med sin mann Inge om dette, og det var Inge sin far som i sin tid hadde bygget hytten.

Det kunne blitt en brå stopp på Bentes planer, men heldigvis syntes Inge etter hvert at dette var en god ide. Så etter å ha blitt litt sur og holdt helt kjeft i 24 timer så ble det det tommelen opp for prosjektet.

Se også: Disse produktene ble brukt til hytta

En enorm mengde «kaste- ting»!

Det skulle ikke være mulig, men fra en hytte med en grunnflate på 35 kvadratmeter klarte vi å fylle 2 containere med avfall.

Altså drøye 30 kubikk med søppel fra 35 kvadrat med gulvflate! Det er et pussig regnestykke egentlig, men et godt bevis på at vi gikk grundig til verks!

Bente og Inge hadde kastet ut det meste av inventaret før vi kom, for dessverre var det ikke mye som kunne bevares og brukes videre.

Og det er rart med det, når noe står tomt og lukket uten å bli varmet opp, så går det ut over inventar, tekstiler og generell «trivelighet».

Overraskelsen i veggen

Vi så spor etter maur, men at det var regelrette maurtuer bak innerkledningen syntes noen av oss at var litt drøyt.

En attraktiv bolig med andre ord, på mange vis.

Men det hele viste seg å være temmelig uskyldig heldigvis. For mannen fra skadedyrskontrollen kunne bekrefte byggmester Steins påstand om at dette bare var vanlige skogsmaur, bor man i en skog, blir man sett på som en del av skogen. Ferdig med det. Og skogsmaur utgjør ingen fare for byggverk og treverk, de er bare litt... utrivelige...

Fram med støvsuger og bort med dem var skadedyrmannens taktikk, og noe ordentlig kamp ble det heller aldri da gjenværende maur var døde og tuene forlatte. Så greit å vite, at skogsmaur ikke utgjør noen trussel for eiendommen din, men smart å bli kvitt dem jo før jo heller, for trivselens skyld.

Ny planløsning

Kjøkkenet i hytten er bittelite, stuen er grei, men litt vanskelig å møblere på grunn av to dører.
Sengeplasser er mangelvare da her bare finnes et lite soverom med køyesenger. Designer John bestemmer derfor å flytte kjøkkenet inn i stuen og lage åpen løsning, for så kan det bli plass til to soverom i stedet for ett. Videre vil han rive halve taket i stuen og lage hems over kjøkkenbenken. Her kan man da ha ekstra soveplasser og plass for oppbevaring av diverse. Begge soverommene skal få dør fra gangen slik at stuen blir lettere å utnytte.

Så dermed river vi all kjøkkeninnredning, innerkledning og himling, isolerer og kler på nytt. Designer John har valgt lyse farger og liggende panel, han har faktisk forstått «den norske sommerhytten» selv om han er fra København.

Svinkaldt!

Det for oss mest spesielle med dette prosjektet er streng vinterkulde. For en ting er at hytten har alt for lite strøm som vi for øvrig må koble ut mens vi skifter alt det elektriske, en annen ting er at noen har funnet på at det skal bli sprengkaldt i begynnelsen av November.

Så dermed var vi borti 10 kuldegrader ute, og omtrent det samme inne, i hvert fall når vi sager et kjempehull i veggen for å sette inn panoramavindu.

Men det er kanskje noe av dette som gjør at vi har det så trivelig. Jeg mener at i kjeledress og med rare luer så blir man jo litt barnslig, og fryktelig glad blir man når det serveres varm mat, og ikke snakk om å vente med kaffepausen dersom det først er sjenket opp, det går jo ikke å drikke frossen kaffe!

Så sånn går nå dagene våre, man får akkurat så mye moro som man lager selv. (Den varme maten og kaffen kommer fra en brakke vi har leid og plassert i hagen, og der har vi byggestrøm.)

Berserk designer

Det kommer neppe som noen overraskelse på noen at designer John blir lykkelig av å være i stoffbutikk. Dess flere ruller med fargerike tekstiler, dess gladere designermann. Og denne gangen har vi brukt opp mesteparten av pengene på elektriker og bygningsmaterialer, så sofa skal vi bygge selv, og alt av sengetepper, puter og pledd må vi selv produsere.

Det er derfor sant at John trenger mange mange meter med ulike tekstiler, og det er også sant at jeg synes han er temmelig heftig i fargevalget til tider, men jeg vet at det blir strålende til slutt. To fulle handlevogner kjører han frem til klippedisken på Stoff og Stil, og det er sant at jeg er glad han også er kyndig med saks og symaskin!

Peismann i solnedgang

Et vakket syn er det, med mannen på taket som monterer røykrør slik at vi snart kan fyre opp. For ingen hyttekos uten ildsted, det er vår danske designer helt klar på. Vi monterer derfor en liten vedovn, passe stor for rommet som skal varmes opp, og med glassfront slik at flammene er synlige.

Og det er ganske flott med dagens løsninger for ildsteder i heimen. Små nette saker som gir mye og rask varme, og ikke minst er jeg fan av stålpipene, eller stål- skorsteinene, disse rørene som går rakst å montere og gjør at dersom forholdene ellers ligger til rette for det, så kan du installere ildsted selv om du ikke har skorstein fra før.

Så med det tar det bare noen timer for våre to ildstedsmontører gjøre klart for varme i hytten, og tusen takk for det flotte motivet peismann i solnedgang!

Byggmester i vinterlys

Det er mangt som lager fine motiver i dette prosjektet, se bare på fint lyssatt byggmester i kald vinternatt.

Vel, spøk til side, det er alltid lurt å planlegge slikt arbeid slik at du har et romslig og godt opplyst sted å sette sagen.

Prøv å holde det ryddig rundt der du sager, husk å håndtere slikt verktøy med forsiktighet, og ikke la det ligge saker du eller andre kan snuble i nærheten av farlige maskiner.

Ute er ofte et foretrukket sted siden saging støyer og støver, og også fordi materialer ofte er veldig lange.

Inn med solnedgangen!

Det er mørkt i den lille hytten, og en litt unaturlig løsning med vinduer bare i hjørnene.

Ikke uventet er Stein helt klar for å sage stort hull i veggen når designer ønsker panoramavindu.

Det gir en forbløffende stor forandring i rommet når veggen blir borte, og spesielt det at vinduet går helt ned til gulvet gjør at rommet nå blir luftig og føles langt med romslig.

Jeg kan tenke meg at dette blir et yndet sted for vakre solnedganger, men også et stemningsfullt sted å observere skikkelig styggevær.

Tenk å sitte ved den varme peisovnen og se på regn og uvær utenfor det store vinduet! Det hadde jeg likt.

Resten

Veggpanelet er ferdigmalt fra produsent så i stuen slipper vi unna malerarbeid, og det er bra, for det er MYE panel som blir spikret opp.

Hemsen også, så det er en heftig jobb!

Grunnen til at vi velger ferdigmalt panel er ikke bare for å spare arbeid og tid, men også fordi treverk er levende og vil bevege seg litt i forhold til svingninger i temperatur og fuktighet.

Det kan derfor lett bli synlige striper om det ikke er maling også i panelskjøtene.

På de to soverommene vil John ha farger, så der blir det ett lyseblått rom og et lyse gul/grønt rom. Med selvsydde sengetekstiler i samme toner selvsagt.

Vi legger også nytt gulv, et lyst og varmt gulv i hvitoljet furu. Kjøkkeninnredningen er Ikea skapstammer med Ädel fronter, og benkeplaten er i eik heltre.

Sofa består av en fastmontert karm med løs madrass og ryggputer. Møbeltapetsereren har skåret til skummet etter mål fra John, og John syr selv trekk til de ulike delene.

Ikke kalde fingre!

Og jeg har heklet. Hvert sekund jeg ikke har holdt på med noe annet har jeg heklet. Heklet fargerike firkanter som ble til et pledd. Og det synes jeg er ganske godt gjort, å hekle pledd på 4 dager mener jeg, samtidig som man gjør en haug med andre greier. Jeg ble i hvert fall aldri kald på fingrene!

(Og obs obs, det er ganske gøy å hekle slike firkanter, nesten ferdig med et pledd til nå, men det er til meg selv)

Dett var dett

Ja, plutselig var vi ferdige da.

Krok etter krok ble som den skulle, E- verket hadde vært der og koblet til mer strøm, verktøy var ryddet ut og containerne var fulle.

Det var klart for hjemkomst for Bente og Inge. Og det var kjempekjekt å vise dem forvandlingen.

Jeg blir litt rørt når jeg tenker på det. De var nok spente.

Tenk ferieminner, barndomsminner, familestunder, alt det man bærer med seg og som ofte har tilknytning til et slikt feriested.

Det ville vært katastrofe om de ble skuffet. Men heldigvis ble de ikke det.

De ble bare glade, og det føltes så fint å få være med på det.

Takk for oss!
PAUSE: Hyggestund med hakkespettbok.