– Slik lagde vi drømmerommet med havutsikt

Se også: Disse produktene ble brukt

Helt fra jeg så bildet på søknaden hadde jeg lyst til at vi skulle gjøre dette prosjektet. Jeg syntes det så så spennende ut med usjenert beliggenhet rett på kaien.

Designer Nikolai Butenschøn hadde vi aldri jobbet med før, men ut ifra det vi hadde sett av det han hadde gjort før, så trodde vi dette rommet og han ville kunne passe bra sammen. Og han ble jo også ganske glad og inspirert da han var på befaring.

Nikkis plan

I planen sin legger Nikki vekt på at det hele skal være enkelt, få materialer, få farger, men likevel et varmt utrykk. Han vil også at rommet skal kunne fungere på flere måter, og har spennende tanker om at et møbel kan ha flere bruksområder.

Det skal være slik at man skal kunne lage et rom med langbord og benker til sommerfestene, og ved å heise opp/brette sammen bordet så blir benkene til sofabord, og rommet får et mer loungepreget utrykk til peiskosen om vinteren.

Videre vil han ha samme utrykk i utførelse/dimensjoner og materialbruk på møbler/kjøkkeninnredning og deler av vegg. Utrolig fint, synes jeg, og en idé vel verdt å ta med seg videre. Selv om det er ganske mye i rommet virker det ryddig og harmonisk.

Arbeidet

Vi hadde fått Tommy og Matha huseiere til å støpe varmekabler i gulvet før vi kom slik at vi slapp å ta hensyn til herdetider på betong og slikt. Vi har jo bare fire dager på oss, så enkelte oppgaver må være gjort på forhånd.

Vi kunne gå rett på vegger og tak, lekte ut, isolere, legge plast og kle det hele med gipsplater. I tett samarbeid med elektriker selvfølgelig, det er utrolig mye som skal tenkes på. Før gipsen kommer på, skal jo alle kontakter og belysningspunkter være bestemt.

Murte sofa

Parallelt med vegg og takarbeidet hadde vi murerhjelp på gulvet. Trond Mostrøm fikk murt sin første sofa. Det hadde han aldri gjort før. Nikki hadde nemlig tegnet en sofa som var som en del av rommets arkitektur. Vi murte en «benk» som var sammenhengende og i samme høyde fra sofa via peis til peishylle, oppå her la vi til slutt sofaputene og dette fastbyggede «møbelet» lager en flott helhet i rommet.

Denne sokkelen ble murt med Siporex som er et porøst lettbetongmateriale i blokkform. Det er lett å jobbe med, du kan sage, mure, lime hva det måtte være. Men vær obs på at du ikke kan bruke det i våte omgivelser uten at det får dertil egnet overflatebehandling.

Skifergulv

Betonggulvet ble så primet, og Einar fikk slippe til som skiferarbeider sammen med Trond. På gulvet la de norsk skifer, Otta, i fallende lengder og bredder. Det vil si at vi kunne legge rader som hadde ulik bredde, og at skiferflisene også hadde varierende lengde.

På den måten får man det organiske kvalitetspreget som gjerne skiller et slikt gulv fra mer maskinlagete fliser der alt er helt likt. Fugene var antrasittfarget (mørkegrå).

Murfinish på veggene

Designer Nikki ville ha et «murpreg» på gipsveggene, så vi fant fram til et kalkbasert sementprodukt som heter STO sustempuss. Dette er en i utgangspunktet grå masse som Einar gikk løs på for å få den fargen Nikki ønsket. Og som Einar sier: «Vi blandet inn pigmentpulver – gul oker og brent umbra, litt sånn med kunstnerisk frihet. Så smørremalte vi det på veggene med grove koster i alle retninger, det ble ganske praktfullt!»

Finishen ble som litt grov murpuss i en deilig varm beigefarge, ensfarget men med litt liv og struktur, riktig fin sammen med velvalgt belysning.

Nesten selvbygget kjøkken

Vi fant ut at det raskeste når det gjelder kjøkkeninnredningen er å kjøpe skapstammer fra Ikea og bygge frontene selv. Fronter, sider og benkeplate er laget i kryssfiner som har eikefinish, veggen laget vi med eikefinerte mdf plater.

Veggplatene er montert liggende med litt mellomrom mellom – elegant ble det, og gjennomtenkt. Spesielt det at Nikki forlangte veggen svartmalt før platene kom på slik at mellomrommene mellom platene skulle være mørke. Han hadde noen glansnumre denne designeren og vi må vel innrømme at vi lærte ett og annet.

Når du lager skapfronter selv til Ikea skapstammer, så bruker du samme hengselsystem som det de bruker på sine dører, men du må selv frese ut feste for hengslene på den nye døren din. Det kan være smart å ha en Ikea-dør å se etter (det vil si kopiere fresingen helt nøyaktig).

Steins møbelmareritt

Det er ikke bare-bare å skulle bygge møbler etter designernes tegninger. Noen ganger er tegningene veldig nøyaktige, andre ganger en skisse på en serviett. I dette tilfellet hadde vi flotte tegninger, men å bygge møbler på stedet og ikke på et verksted byr alltid på utfordringer.

Og utfordringen denne gangen var det sammenfoldbare bordet. Stakkars Stein. Dårlig tid hadde han etter å ha gjort alt det andre snekkerarbeidet, et intrikat prosjekt var det og noen snarveier som ikke funket så bra hadde nær veltet hele herligheten.

Men vi kom i mål til slutt, noen ganger må vi bare sette strek og si at dette er det vi klarte å få til på den tiden vi hadde til rådighet. Det er rart, men vi ønsker alltid å gjøre det umulige, gir oss aldri før vi må.

Men som du kanskje så i programmet, av tips å ta med seg når et gjelder å bygge slike møbler kan jeg kanskje her trekke fram spennsett som en lur dings å ha når du skal lime sammen større saker.

Tvinger er greit når du skal lime sammen elementer som ikke er så store (for å holde flatene sammen til limen er tørket). Men snakker vi en benk eller et bord, så kan det være smart å spenne spennsettet rundt hele herligheten og la det stå slik til det er tørt og fast. (Spennsett er sånn som man vanligvis bruker til å stroppe fast last på bilder, med en sånn jekkaktig låsemekanisme.)

Alle de selvlagete benkene, bordene, kjøkkenelementene og kjøkkenveggen ble lakket med vannbasert lakk. Og her er det bare å lakke så mange lag du har tid til og orker, og så tar du et par lag til etter det. Husk å slipe lett med fint sandpapir mellom strøkene! (Og her er vi sikkert avslørt, også du skjønner at vi ikke fikk tid til så mange strøk som vi burde ha hatt, men vi satte igjen lakk til huseierne! Og meg bekjent har de faktisk lakket etter at vi dro.)

Peisen

Ja, den peisen. Den ble fin den til slutt! Vi endte på en løsning med en peisinnsats der hovedsaken for designer var at den skulle være som innebygget i veggen og bunnen skulle flukte med benken. Det nærmeste vi kom en «åpen grueløsning» som var den opprinnelige planen. Men gruepeis ble for omfattende for oss her, og plasskrevende i forhold til brannforskrifter.

Innsatsen ble «murt inne» med Skamotec brannmursplater som er noen riktig hendige plater når det er snakk om brannmur. Platene finnes i ulike tykkelser alt ettersom hva slags krav du skal oppfylle. De kan sages og limes/mures og gis fin murstruktur som finishbehandling.

Verdens snilleste møbeltapetserer

Jeg har noen ganger litt vondt for å ringe til møbeltapetsereren vår. Han som lager alt som har med madrasser, ryggputer og stoppinger og gjøre. Han får alltid så kort varsel på det vi ber ham om, og jeg vet at han i utgangspunktet er travel. Men han er like blid hver gang og kan alltid fikse ting. Og denne gangen skulle jeg be ham om å lage skinnmøbler, men «ikke noe problem, det», sa Anders Kristian. Han kunne til og med levere varene personlig, langt ute på Sotra (som er en drøy kjøretur fra verkstedet hans).

Det er faktisk første gangen vi har fått laget møbler i hud, og det er jo et fantastisk materiale. Med rett finish er det lett å holde, og jeg må innrømme at personlig så er jeg glad i materialer som blir penere og får en egen personlighet med bruk og årgang.

Innspurten

Fjerde dag på dette prosjektet ble minst like kaotisk og travel som siste dag pleier å være. Må innrømme at designer Nikki installerte verdens kuleste lamper med verdens kuleste tau og taljesystem uten at jeg helt fikk det med meg.

Jeg stod som vanlig der med lakkbutten i den ene hånden og hvitmalingen i den andre, klar til å kaste meg over alle flater som var tørre nok til å fortsette på. Så godt vi har et TV-program slik at jeg kan se hva som egentlig skjedde. Så registrerte jeg, mens jeg lå på alle fire og vasket flekker fra gulvet, at Nikki bar inn de fineste «Eames plastic chair»-stoler og vegglysene var ferdigmonterte og kjempekule.

Og så gikk luften helt ut av oss alle da vi endelig var ferdige. Fotografen Geir pleier ta ferdigbilder mens vi rydder som gale (en ufattelig mengde verktøy skal hit og dit, avfall skal sorteres, plasser ryddes, men det kan jeg skrive om en annen gang), men denne gangen ble vi litt lamslått av en soloppgang som var til å ta pusten fra en.

Klokka var nemlig blitt nesten 6 om morgenen.

Manglet den siste gipspluggen

Når man er trøtt kan små filleting bli store problemer. Jeg morer meg litt i dag over at vi faktisk ikke fikk hengt opp begge de fine bildene vi hadde laget. Grunnen var så enkel som at det ikke i bilene våre fantes én eneste gipsplugg. Eller vi fant i hvert fall ikke.

Tenk komikken – etter fire døgn med intenst arbeid, og vi har utrettet mye, så går alle og leter etter en gipsplugg for å henge opp et bilde. Jeg vet ikke, men jeg synes det er litt komisk. Nå har alle minst én pakke gipsplugger i bilen, til enhver tid!

Og alle ble glade og syntes det hadde vært en fin dag.

Ja, for Tommy og Martha ble ordentlig glade da de endelig fikk se det nye rommet sitt. Og meg bekjent har det hatt det hyggelig der siden. Jeg er litt misunnelig, kjenner jeg.

Les mer om «Tid for hjem» her!