- De hadde ingenting å spise

- Vi fikk beskjed om at vi skulle få ha med oss tre eller fire lokale da vi kom ned. Etter et par dager så vi at de ikke hadde noe mat. Selv fikk jo vi levert mat hver dag, så vi krevde at de også skulle få det. Men vi måtte nesten true dem nesten til å spise sammen med oss. Det synes nok de var litt rart, forteller Thomas Lausnes om møtet med de lokale bygningsarbeiderne i Tsumeb, Namibia.

Sparte lunsjen til familien hjemme

- Vi så også at et par av dem ikke spiste opp lunsjen, men gjemte den for å ta den med tilbake til familien. Da krevde vi enda mer mat slik at de fikk spise i løpet av dagen og ta med litt ekstra mat hjem.

Tempoet og arbeidsmengden ble etterhvert et problem både for de norske og de namibiske arbeiderne.

- De fortalte at de starter tidlig om morgenen, for så å ta en lang pause midt på dagen. Det gjør de jo fordi det er så varmt, og det er jo en sånn vi nordmenn er vant til å se i Syden; en siesta.

- Men i det store og det hele var tempoet der nede et helt annet. Det var for eksempel helt greit for dem å vente en hel dag på materialer. For oss med det tidspresset vi hadde var det ikke bra, ler Thomas.

Les også: Dette så du ikke på TV
Les også: - De jobbet til de spydde
Les også: Se hva som har skjedd i Tsumeb siden sist

God dialog og hyggelig samarbeid

Til tross for kulturelle forskjeller fikk gruppa god dialog med de lokale håndverkerne.

- Vi følte at de likte å jobbe med oss. Av og til inviterte dem hjem til oss, de kom å grillet en kveld. Men vi så at tempoet vi hadde tæret på dem, forteller Thomas.

- Og vi ble fortalt at det arbeidet vi hadde gjort i løpet av de to første ukene ville ta tre til fire måneder å gjøre vanligvis.

Thomas forteller at Ronny og Stian - de to gutta som hadde noen som helst erfaring innen bygging - lærte de lokale arbeiderne mye.

- Men de hadde gjort dette i mange år, og mange av husene de hadde laget rundt omkring i byen var strøkne. De lærte nok mye av oss, akkurat som vi lærte mye av dem. Men hvor mye de tar med seg av de videre vet jeg ikke. Det samme kan man jo si om oss, vi har et nytt syn på ting, men vi fortsetter å leve i det samfunnet vi lever i.

Se «Prosjekt X» lørdager klokken 20.00.